Ikke råd til dyrlege i dagens økonomiske situasjon…

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Lisaklinikken er for vanskeligstilte bare så det er sagt, ikke for folk som har brukt opp pengene på andre ting. 

Veterinærprisene har blitt helt texas de siste årene, samt at forsikringene stiger i pris og dekker mindre og mindre. Alternativene er som nevnt over å ta opp lån, kredittkort eller be om nedbetaling. En avlivning hos evidensia koster rundt 7000 kr, så det er ikke gratis det heller. Omplassere til noen med mer midler? Det er helt forkastelig at det har blitt sånn.

Har selv måttet gå ned fra 2 til 1 hund de siste årene, da den ene døde hadde jeg ikke råd til å kjøpe en til mtp forsikring og eventuelle vet utgifter. 
Blandingshunden min kostet i 2021 480 kr i mnd å forsikre og har nå steget til 555 per mnd.
Min renrasede kostet i 2021 rundt 900 kr i mnd og hadde nå kostet meg 1100 i mnd!

Anonymkode: 24529...4ea

Oi, det var dyr forsikring på rasehunden. Jeg har renraset selv, og betaler ca 650kr i måneden. Da er hun forsikret for 90000 hos Agria. 
 

Har forøvrig en stor veterinærkonto til alt som ikke dekkes, eller om hun går over grensa en gang

Anonymkode: e4b87...577

[AnonymBruker]

Nå framstår jeg sikkert som et ufyselig menneske. Jeg blir så frustrert og oppgitt av alle spleisene og innlegg som dette. Har du ikke økonomisk mulighet til å gi dyret ditt nødvendig helsehjelp så kan du ikke ha dyr. Uansett hvor høyt du elsker dyret ditt og hvor viktig du påstår det er for deg. Et minimum er å ha minst 10 000 kr på en konto i tilfelle noe skjer med dyret og helst tegn forsikring så fort det kommer i hus. Ha en plan før du skaffer deg dyr. Hunder, katter og til og med kaniner lever i minst 10 år. Og ikke si at økonomien er blitt dårligere enn da du fikk dyret for hadde du vært ansvarlig så hadde du satt av penger så snart du fikk det og ikke brukt de til annet enn det de er ment for.

Jeg har både forsikring og egen dyrlegekonto for jeg vil vite at om noe skjer så er det ikke penger det skal stå på for jeg er glad i dyret mitt og det betyr å ta ansvar for dets trivsel og helse.

Anonymkode: 86a9f...6f1

[Gjest casca]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Nå framstår jeg sikkert som et ufyselig menneske. Jeg blir så frustrert og oppgitt av alle spleisene og innlegg som dette. Har du ikke økonomisk mulighet til å gi dyret ditt nødvendig helsehjelp så kan du ikke ha dyr. Uansett hvor høyt du elsker dyret ditt og hvor viktig du påstår det er for deg. Et minimum er å ha minst 10 000 kr på en konto i tilfelle noe skjer med dyret og helst tegn forsikring så fort det kommer i hus. Ha en plan før du skaffer deg dyr. Hunder, katter og til og med kaniner lever i minst 10 år. Og ikke si at økonomien er blitt dårligere enn da du fikk dyret for hadde du vært ansvarlig så hadde du satt av penger så snart du fikk det og ikke brukt de til annet enn det de er ment for.

Jeg har både forsikring og egen dyrlegekonto for jeg vil vite at om noe skjer så er det ikke penger det skal stå på for jeg er glad i dyret mitt og det betyr å ta ansvar for dets trivsel og helse.

Anonymkode: 86a9f...6f1

Kan vel bruke samme logikk på å få barn, eller?

Ville tro det er viktigere hvordan dyret og barnet blir behandlet og oppdratt enn hvor mye penger man har. Finnes privilegerte folk med dyr som behandler de som søppel og lar de være alene hjemme mesteparten av dagen. Enig at man må ha midler til å gi dyret hjelp når det er sykt, men da er det viktigere at veterinærer tilrettelegger med bra nedbetalingsplaner og mulighet for utsettelse av betaling. Evidensia er dårlig på det forøvrig.

Til TS så anbefaler jeg å skaffe en forsikring til 5000 ca i året (alt må ikke betales med en gang), så finner du den rimeligste og beste veterinæren med en nedbetalingsplan og drar dit pronto

[AnonymBruker]

casca skrev (1 minutt siden):

Kan vel bruke samme logikk på å få barn, eller?

Ville tro det er viktigere hvordan dyret og barnet blir behandlet og oppdratt enn hvor mye penger man har. Finnes privilegerte folk med dyr som behandler de som søppel og lar de være alene hjemme mesteparten av dagen. Enig at man må ha midler til å gi dyret hjelp når det er sykt, men da er det viktigere at veterinærer tilrettelegger med bra nedbetalingsplaner og mulighet for utsettelse av betaling. Evidensia er dårlig på det forøvrig.

Til TS så anbefaler jeg å skaffe en forsikring til 5000 ca i året (alt må ikke betales med en gang), så finner du den rimeligste og beste veterinæren med en nedbetalingsplan og drar dit pronto

Kan man ikke ta vare på barnet sitt og blir barnet fratatt. Og klarer man ikke å ta vare på dyret sitt så får man sørge for at det blir omplassert.

Anonymkode: ac741...866

[AnonymBruker]

Det burde dere tenkt på før dere skaffet dere dyr.

Anonymkode: a364f...373

[Gjest casca]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kan man ikke ta vare på barnet sitt og blir barnet fratatt. Og klarer man ikke å ta vare på dyret sitt så får man sørge for at det blir omplassert.

Anonymkode: ac741...866

Så klart. Men samfunnet tilrettelegger i stor grad for at folk med dårlig økonomi kan ha både barn og dyr. 

Og igjen, det er flere måter å ta vare på et liv enn med økonomiske midler

[AnonymBruker]

casca skrev (21 minutter siden):

Kan vel bruke samme logikk på å få barn, eller?

Ville tro det er viktigere hvordan dyret og barnet blir behandlet og oppdratt enn hvor mye penger man har. 

I det øyeblikket man ikke kan gi dyret nødvendigvis helsehjelp (som et barn har krav på, gratis, så den sammenlikningen er irrelevant her), så blir jo ikke dyret behandlet bra, samme hvor gode intensjoner og varme følelser man har. Det er faktisk den brutale sannheten.

Anonymkode: 085aa...ef7

[AnonymBruker]

casca skrev (26 minutter siden):

Så klart. Men samfunnet tilrettelegger i stor grad for at folk med dårlig økonomi kan ha både barn og dyr. 

Og igjen, det er flere måter å ta vare på et liv enn med økonomiske midler

Men har man ikke de økonomiske midlene og man ikke har tjenester som kan hjelpe en økonomisk tar man vare på dyret ved å omplassere det.

Anonymkode: ac741...866

[Gjest casca]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

I det øyeblikket man ikke kan gi dyret nødvendigvis helsehjelp (som et barn har krav på, gratis, så den sammenlikningen er irrelevant her), så blir jo ikke dyret behandlet bra, samme hvor gode intensjoner og varme følelser man har. Det er faktisk den brutale sannheten.

Anonymkode: 085aa...ef7

Ja herregud forutsetningen er jo at dyret får hjelp. Det får det nok uansett om man har dårlig råd. Om TS prioriterer å ikke gi dyret hjelp for heller å ha penger til mat til seg selv eller ha råd til husleie burde man ikke ha dyr, det er jeg enig i. 

Om dyret også har en kronisk sykdom og må gjentatte ganger til veterinær og man ikke har råd burde man vurdere omplassering.

Sier bare at det er fint mulig å ha ansvar for et dyr selv om man har dårlig økonomi. De fleste institusjoner tilrettelegger så man kan betale på den måten som er mulig 

[AnonymBruker]

Selg unna noe dere har fort. 

Anonymkode: b9f6d...46e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Hva gjør vi da? Har et sykt dyr som trenger behandling vi ikke kan gi. Hva slags muligheter har vi? 

Anonymkode: 4a45d...450

Dette burde dere tatt høyde for FØR dere skaffet dere dyr. Har man ikke råd til uforutsette utgifter som dyrlege, så har man heller ikke råd til å ha dyr, og da bør man avstå fra å skaffe seg dem. Det er dyret det til sist går ut over!

Som andre ramser opp her så kan dere forsøke dere på kredittkort, lån, avbetalingsplan, avliving etc. 

Anonymkode: f6ce2...553

[AnonymBruker]

casca skrev (1 time siden):

 

Om dyret også har en kronisk sykdom og må gjentatte ganger til veterinær og man ikke har råd burde man vurdere omplassering.

 

Omplassering av kronisk sykt dyr? Da er det faktisk bedre å avlive. 

Anonymkode: f6ce2...553

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Omplassering av kronisk sykt dyr? Da er det faktisk bedre å avlive. 

Anonymkode: f6ce2...553

Tja, jeg kunne godt ha en hund med  epilepsi for eksempel. 

Anonymkode: 8dd8a...090

[AnonymBruker]

casca skrev (1 time siden):

Kan vel bruke samme logikk på å få barn, eller?

Ville tro det er viktigere hvordan dyret og barnet blir behandlet og oppdratt enn hvor mye penger man har. Finnes privilegerte folk med dyr som behandler de som søppel og lar de være alene hjemme mesteparten av dagen. Enig at man må ha midler til å gi dyret hjelp når det er sykt, men da er det viktigere at veterinærer tilrettelegger med bra nedbetalingsplaner og mulighet for utsettelse av betaling. Evidensia er dårlig på det forøvrig.

Til TS så anbefaler jeg å skaffe en forsikring til 5000 ca i året (alt må ikke betales med en gang), så finner du den rimeligste og beste veterinæren med en nedbetalingsplan og drar dit pronto

Nei, man kan faktisk ikke likestille barn og dyr.

Anonymkode: f6ce2...553

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tja, jeg kunne godt ha en hund med  epilepsi for eksempel. 

Anonymkode: 8dd8a...090

Faktum er at omplasseringskandidater med skavanker som krever spesialoppfølging fort ender opp som kasteballer. Etter mitt syn er de eierne som forsøker å omplassere syke eller eldgamle dyr bare feige. De er for feige til å ta den opplagt beste avgjørelsen: Å la dyret slippe.

Anonymkode: f6ce2...553

[Sniff76]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Blandingshunden min kostet i 2021 480 kr i mnd å forsikre og har nå steget til 555 per mnd.

Min renrasede kostet i 2021 rundt 900 kr i mnd og hadde nå kostet meg 1100 i mnd!

Anonymkode: 24529...4ea

1100 kr i mnd er en ekstremt dyr forsikring! 😱

[AnonymBruker]

Vi har forsikring til katten vår på rundt 149k/mnd. Blir beløpet likevel over 100.000, må vi nok avlive.

Har tenkt mye på dette i det siste, at mange fikk seg dyr da vi hadde normale priser på mat, strøm, drivstoff, og lavere boliglånsrenter. Bare kattematen vår har økt drastisk i pris. Tror at dersom dyrlegene overpriser seg, så vil færre skaffe seg dyr i årene som kommer, og dyrlegene kommer etterhvert til å slite med praksisen. 

Anonymkode: ff3cd...495

[AnonymBruker]

casca skrev (2 timer siden):

 

Til TS så anbefaler jeg å skaffe en forsikring til 5000 ca i året (alt må ikke betales med en gang), så finner du den rimeligste og beste veterinæren med en nedbetalingsplan og drar dit pronto

Forsikringer har en karensperiode, så dette rådet vil ikke hjelpe i det hele tatt. Og hvis man kan fastslå at sykdom eller skade oppsto før tegning av forsikring, dekkes ingenting. 

Anonymkode: bbd3a...1a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nå framstår jeg sikkert som et ufyselig menneske. Jeg blir så frustrert og oppgitt av alle spleisene og innlegg som dette. Har du ikke økonomisk mulighet til å gi dyret ditt nødvendig helsehjelp så kan du ikke ha dyr.

Anonymkode: 86a9f...6f1

Jeg er enig i tankegangen når det gjelder folk som får seg dyr i dag, men for bare 2 år siden hadde vi helt andre priser og utgifter på ALT. De som skaffet seg et dyr for 5 år siden hadde ingen forutsetninger for å spå den enorme prisøkningen vi har hatt på ALT i samfunnet. Så jeg hadde roet litt ned med å sitte oppe på min høye hest og dømme. Ellers er jo det HELT SYKE priser hos dyrleger i storbyer. Bare å skaffe ormekur og flåttmiddel til katt koster mye, og da må man inn til helsesjekk hvert år i tillegg. Tusenlappene flyr, tross forsikring. Vi betaler det vi må for vår katt, men er et medmenneske med forståelse for at det ikke gjelder alle under dyrtiden. Jeg håper likevel at folk prioriterer dyrene sine fremfor vaner som røyk, brus osv. Og havner man i den situasjonen at man ikke har råd lenger, så gi bort dyret til noen med midler til å ta vare på det ♥️ 

Anonymkode: ff3cd...495

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette burde dere tatt høyde for FØR dere skaffet dere dyr. Har man ikke råd til uforutsette utgifter som dyrlege, så har man heller ikke råd til å ha dyr, og da bør man avstå fra å skaffe seg dem. Det er dyret det til sist går ut over!

Som andre ramser opp her så kan dere forsøke dere på kredittkort, lån, avbetalingsplan, avliving etc. 

Anonymkode: f6ce2...553

Men herregud da, du, og alle andre som kommer med sånne spørsmål, dere aner ikke hvorfor TS er i denne situasjonen. Hvorfor går dere ut ifra det verste? Er ikke det jævlig slitsomt å tenke sånn helt automatisk?

Det kan være så enkelt som at TS hadde oppsparte midler på 100 000 kr som skulle brukes om dyret ble sykt, men så skjedde det noe annet som pengene måtte brukes til i en nødsituasjon, så ble dyret sykt rett etterpå, som så gjorde at TS nå sitter uten mulighet til å betale for dyret.

Kanskje hadde TS en trygg og høy inntekt, som plutselig ble stoppet ut av det blå, og i en hverdag som blir mer og mer økonomisk tung går det bare ikke. At dyret nå er sykt er dårlig timing, men ikke noe TS får gjort noe med.

Kanskje hadde TS forsikring på dyret, men så er problemet at forsikringen ikke dekker dette problemet.

Kanskje er det rett og slett en misforståelse inne i bildet som gjør at TS nå sitter med dette problemet. Alle mennesker kan gjøre feil. Det kan du også.

Synes du da det er greit å rakke ned på TS for dette? Hva med å heller hjelpe TS i stedet for å belære om ting man må tilbake i tid for å fikse?

Fram til TS selv forklarer med flere detaljer hva som er årsaken må man klare å holde skjenneprekene nede og heller faktisk komme med tips. Det er mange enkle ting man kanskje ikke tenker på i en stressende situasjon. Og det er nok derfor TS spør om råd.

Anonymkode: 4bf33...f3a