Er forlovet, men har ingen forlover

[AnonymBruker]

Du, man kan faktisk gifte seg uten en synlig forloverrolle i kirken♥️

Noen må skrive under på prøvingsattesten, det kan være din mor for den saks skyld. Og papirer ifbm vitner i vielse kan feks ordnes utenom. Man trenger ikke ha en forlover som står ved siden av deg, liksom!

Hos oss er det mannen som ikke har noen å bruke som forlover. Så da dropper vi det selvfølgelig begge to, det å ha en person ved siden av oss. I vielsen blir det bare oss to og vigsler/prest som har noen synlig «rolle». Så det blir løsningen her. Vi skal fortsatt ha fest med familie og venner, og et vanlig bryllup sånn sett. 
 

Anonymkode: 4ae65...fad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du, man kan faktisk gifte seg uten en synlig forloverrolle i kirken♥️

Noen må skrive under på prøvingsattesten, det kan være din mor for den saks skyld. Og papirer ifbm vitner i vielse kan feks ordnes utenom. Man trenger ikke ha en forlover som står ved siden av deg, liksom!

Hos oss er det mannen som ikke har noen å bruke som forlover. Så da dropper vi det selvfølgelig begge to, det å ha en person ved siden av oss. I vielsen blir det bare oss to og vigsler/prest som har noen synlig «rolle». Så det blir løsningen her. Vi skal fortsatt ha fest med familie og venner, og et vanlig bryllup sånn sett. 
 

Anonymkode: 4ae65...fad

Fortsatt ha både vielse og fest med familie og venner*

Anonymkode: 4ae65...fad

[AnonymBruker]

Hadde foreslått at det bare er dere under vielsen. Så kan dere ha en stor fest senere, som er mer uhøytidelig.

Her giftet jeg meg ung, og lot mannen min og hans mor styre det hele. Så hele hans familie måtte bli bedt, og siden vi hadde budsjett, så fikk jeg 5 gjester, han fikk 55. Dette fordi jeg har kun 2 familiemedlemmer, han har veldig mange. Så fikk vi invitere 2 venner med partner, min ene venn kom uten partner. Og jeg følte at mitt bryllup var familie treff for hans familie. Jeg ville reise bort, og at bare han og jeg skulle gifte oss. Og dette er noe jeg har angret på i alle år. For selve vielsen i bryllupet vårt har jeg gode minner fra. Men festen har jeg ikke gode minner fra.

Anonymkode: 6de70...fd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.4.2024 den 20.06):

Samboer og jeg har vært sammen i 17 år og forlovet i fire. Vi har to barn, hus, hund, hytte og alt på stell, og har flere ganger snakket om bryllupet vi lovet hverandre med en forlovelse. Men, jeg snakker det stadig bort da jeg ikke har noen nær venn til å være forlover, og bare en venninne som jeg treffer et par ganger i året. Jeg har heller ingen søsken som kan få rollen. Alle mine venner fra barndom/ungdomstid/studietid har jeg mistet kontakten med da vi bor i forskjellige byer/land. 

Jeg har foreslått at vi bare signerer papirene og får det juridiske i orden, men sambo vil ha stor fest med familie og venner. Siden jeg ikke har noen egne venner (kun felles med ham, og fra hans oppvekst) og ikke har noen forlover, vil jeg ikke ha noen stor fest. Jeg har også veldig liten familie, så det vil ikke komme mange fra min side der heller. Det vil bli veldig synlig at det stort sett er hans venner og familie tilstede er mine tanker. De eneste jeg kan invitere utenom familien er kollegaer, og de er ikke noe jeg omgås med utenfor jobb.

Bare tanken på at jeg ikke kan ha noe utdrikningslag da jeg ikke har noen venner som kan inviteres/arrangere gjør meg trist. Det var ingen som arrangerte babyshowers for meg (ikke at jeg egentlig synes noe om den trenden da),  ingen som gjorde stas på meg da jeg rundet 40 (bort sett fra sambo og ungene). Jeg ser jo at jeg burde "skaffe meg" venner, men det er jo lettere sagt enn gjort. 

Hva gjør jeg? Hvordan får jeg samboer til å droppe den store festen, eller hvordan kan jeg komme meg igjennom et bryllup uten en forlover som kjenner meg? 

Eller, skal jeg bare droppe barndomsdrømmen om å bli gift? 

Anonymkode: ff5af...292

Men selv om man treffes ett par ganger i året så kan hun jo være forloveren din 

Anonymkode: f2a33...fba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.4.2024 den 3.34):

Synes det viser stor mangel på empati. Vil han at du skal være ulykkelig og grue deg, på bekostning av at han får det akkurat slik han vil? 

Vi var i en lignende situasjon. Han ønsket stort og tradisjonelt, med alt av familie. Jeg er fra en familie der tanter/onkler og søskenbarn ikke er like nær. Så forskjellen ville blitt stor. Det siste han ville på en slik dag var at jeg ikke var komfortabel. Så da ble det ambassadebryllup, og heller markeringer i form av middag med kjernefamiliene, og vennefest. 

Anonymkode: 6d5a6...74c

Virkelig ? Hun sier jo også selv st hun ikke har tid til å skaffe swg nye venner og da skal han måtte ta masse hensyn til det?

Anonymkode: f2a33...fba