AnonymBruker Skrevet 4. april 2024 #1 Skrevet 4. april 2024 Er 36 år, så er jo voksen. Men likevel denne følelsen.. jeg og min mor har på en måte et godt forhold, vi kan ha fine samtaler, le sammen, og ha det veldig hyggelig. Men på den andre siden kan det være veldig vanskelig. Mye personlighet sannsynligvis. Hun kan bli veldig irritert uten at jeg helt skjønner hva jeg har sagt. Sier hun føler jeg angriper henne, legger all skylden på henne. Dette mener jeg absolutt ikke, men når jeg prøver forklare vil hun ikke høre. Har et søsken som bor i utlandet. Hen er hjemme noen ganger i året. Foreldrene våre er skilt, far er desverre dement, men bor hjemme. Jeg bor noen timer fra hjemstedet, så må overnatte når jeg er på besøk. Når mitt søsken ikke er hjemme vil hun gjerne jeg sover hos henne, men når hen er der sier hun jeg ikke kan, da er gjesterommet opptatt. Greit nok det, men jeg føler meg veldig som ikke bra nok.. hun sier jeg kan bo hos far, eller finne en annen løsning. Greit nok å bo hos far, men det er slitsomt over flere dager bare jeg og han. Hun vet det er vanskelig, men sier sånn er det, mitt søsken skal få slippe, det er så slitsomt for hen.. altså, like slitsomt for meg. Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, overreagerer jeg? Anonymkode: 46e13...4ed
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå