Dilemma

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har havnet i et dilemma, og vet rett og slett ikke hva som er rett fremgangsmetode. Kan dere hjelpe?

Bakgrunn: Kjæresten har en mor som er forferdelig grusom. Vi er i et langdistanseforhold som har vart i straks 2 år, og vi snakker med hverandre mye av dagen. Han bor hos moren sin og jeg kan høre henne kjefte og smelle i bakgrunnen. Han er vokst opp med at hun forteller han at han var "en feil" og skulle aldri blitt født, og hun kan veldig brått og ut av det blå komme inn på rommet hans og skrike "se til hælvete og flytte ut herfra din jævla kukk, du burde skamme deg", o.l styggedommer. Et eks på et slikt utbrudd var en formiddag han satt og studerte. Moren kommer inn og roper styggedummer, og han spør (rolig, han er alltid rolig) hva han har gjort galt. Hun svarer at han har  rotet på kjøkkenet, og han svarer tilbake at han ikke har vært på kjøkkenet. Hun sier så "men du skal lage mat, skal du ikke?". Han svarer at joda, det skal han, og hun avslutter med at da kan han se til helvete å rydde opp etter seg. Han har ofte på kamera når vi snakker sammen og det er IKKE rotete rundt han. Han rydder også opp etter seg. Vi har vært på noen ytteturer i lag og han er et ryddig menneske, så det er dette jeg mener med at sinneutbruddene kommer ut av det blå.

Han er vokst opp med vold fra både henne og faren, inntil faren flyttet hjemmefra når han var tenåring og aldri lot høre fra seg igjen. Jeg har gitt tydelig beskjed at jeg aldri vil møte henne, og han har gitt tydelig beskjed at han ikke vil jeg skal møte henne. Kvinnen er narcissist og behandler andre veldig fint (noe jeg hører gjennom samtalene våres når hun snakker med andre), og jeg vil ikke være en smilende nikkedukke ovenfor henne og late som alt er fint i møte med henne. Vi bor et stykke unna hverandre, og har satt som mål å flytte sammen innen mars neste år. Da er jeg ferdig med min utdannelse og kan flytte vekk fra jentekollektivet jeg bor i nå. Han studerer der han bor, så flytting er ikke aktuelt nå (bare tar det opp for jeg regner med det kommer spm). Han bor i nord, jeg bor i Oslo-området.

Saken er at han er invitert i bryllup denne sommeren på morens side av familien, og jeg er også invitert. Jeg har takket nei, fordi jeg vet at moren hans kommer til å være der, og jeg ønsker rett og slett ikke å åpne den døra, noe han er enig i. Etter litt tenketid slo det meg allikevel at han ikke ville spurt meg dersom han ikke hadde ønsket meg der, og til andre anledninger kan vi ikke unngå hans side av familien resten av livet. Om vi får barn sammen, er vi enig i at vi ikke ønsker moren hans som bestemor, da hun rett og slett hverken har fortjent å kalle seg det eller "mamma". Og jeg vil ihvertfall ikke ha henne som svigermor. Han er veldig klar for å flytte vekk fra henne og aldri se seg tilbake. Men hvor realistisk er dette?

Skal jeg åpne den døra og bare være tydelig (noe jeg er veldig dårlig på), eller skal jeg fortsette å unngå henne som pesten sjæl?

Er det andre som har opplevd lignende?

 

Anonymkode: 26c3c...694

[Chantielle]

Hei trådstarter.

Da tittelen på tråden er mangelfull, stenges tråden. Viser til forumets retningslinjer:

* Trådtitler på forumet er begrenset til 140 tegn. Vi anbefaler våre brukere å benytte seg av gode titler for å beskrive trådens innhold og dermed treffe riktige mottakere. Tråder med tittelen "Hjelp?" og lignende ufullstendige titler vil stenges. Trådstarter kan velge mellom enten å sende PM til moderator med ønske om endring av tittel, eller selv starte en ny tråd med forbedret tittel.

Du kan enten sende moderator en PM med ønsket oppdatering av tittelen, så vil tråden åpnes igjen, eller starte en ny tråd med mer beskrivende tittel.