Ex/far som klager på oppdragelsen og er nedlatende

[AnonymBruker]

Jeg må be om råd. Min ex og jeg skilte oss i 2021. På papiret satt vi 40/60 bare for å ha noe på papiret men barna ville bare være hos meg foruten annen hver helg hos far. Jeg har omtrent måtte tvinge barna til å dra slik at de i det hele tatt skulle ses. Bor 10 min unna. Han har aldri vært tilstede under barnas oppvekst og bare vært opptatt med seg og sitt enda det har vært mye oppfølging på annet vis med barna. Han har plenty av fritid, men valgte å bruke den på seg selv på trening og legge ut på facebook om resultatet istedenfor en tur på lekeplassen, tatt en is med barna osv. Dette har gjort til at det alltid har vært barna og meg. Jeg er ufør pga kronisk sykdom og i alle år har han snakket meg ned pga dette. Gå en tur så blir du frisk osv. Utrolig skremmende tankegang om uføre/syke/ skeive osv.

Det er utrolig mange hendelser jeg kunne skrevet om for å beskrive hans væremåte men da hadde dette innlegget blitt flere sider lang så jeg skal prøve å korte det ned til et minimum. Vi har hatt kontakt på feks messenger ift barna. I dag ble det en diskusjon og han skrev så utrolig mye usaklig og stygt. 

Det som toppet seg i dag var at han beskyldte meg for dårlig barneoppdragelse. Spurte om jeg syntes jeg hadde klart det j... bra å oppdra dem. Det var min skyld at datteren vår sliter med angst (noe både han og moren har)  og at hun havnet på legevakten med panikkangst. Jeg hjelper ikke barnet til å bli voksen. Jeg tvang han til å være sammen med meg i alle år pga barna. Samboern min og jeg  har ikke hørt på min datters følelser, derfor det holdt på å gå galt (legevakten). Rullegardina mi er nede og jeg er syk i hodet. Jeg er sjalu, misunnelig og bitter fordi kjæresten hans og barna hennes har flyttet inn i huset der jeg bodde med han. Sa at barnet bare sitter inne å gamer og spiser godteri.

Han sa jeg må komme meg ut i friluft siden jeg ikke klarer å endre tankegangen og han skjønner enkelte ting er vanskelig for ungene når de ser åssen jeg er. At jeg og samboeren min er tafatte. Spurte om jeg er like rasshøl mot alle. Ække rart ungene er vanskelig når han vet åssen jeg er. 

Sa jeg har liggi på sofaen i 10 år og det er ikke rart det har gått som det har gått med barna. (Uansett helse står jeg på 100 prosent for de. Han har jo uansett ikke vært interessert)

Han finner feil på meg og barna og snakker oss alle ned.  Men hvordan kan han komme med dette nå når han aldri har stilt opp for barna eller vært interessert i noe familieliv og nå skal han ta meg på bla oppdragelse og hvordan barna er så mange år etterpå?

Jeg kjenner jeg koker på innsiden for barna oppfører seg som de skal, klarer seg godt på skolen, spiser sunt, høflige og fine barn. 

jeg har i alle år syntes han har vist tegn til narsissistiske trekk. Utad er han såå sjarmerende og har jeg fortalt venninner om ting han sier eller har gjort oppigjennom så forstår de ikke at han er sånn.

Ei venninne tok meg til siden for flere år siden og sa: Du kan ikke la han behandle deg og barna sånn. Han kan ikke snakke sånn til dere. 

Nå er barna 16 og 18 og kan bestemme selv om de vil dra til far. Han mener jeg manipulerer de til å ikke dra. Det har han ment i alle år. Jeg har prøvd siden barna var små til å få han mer engasjert, men til ingen nytte og nå får jeg usaklig dritt om oss alle slengt etter oss. Hva gjør jeg med dette? Er slettet fra sosiale medier nå og ting som omhandler barna skal kun tas på tlf, for å unngå 'drittslenging'. Utad fremstår han så vellykket, snill og lykkelig men folk skulle bare visst. 

 

Anonymkode: 366ba...d61

[AnonymBruker]

Jeg var ung voksen da jeg overhørte faren min klage på oppdragelsen på yngre søsken. Jeg svarte faren min som jeg fremdeles tenker "dere var to om den oppdragelsen." Han svarer at det var bare mor, han var jo nesten ikke hjemme/jobbet mye.

Jeg svarer han igjen "da er det problemet, om du syns noe er feil med dine barn så er det at du var for lite tilstedet selv." 

Også pratet vi litt om at det går an å trå til mer fremover for å få en endring. Det hjelper ikke å legge skyld ene eller andre veien for et prosjekt man i starten var to om. 

Anonymkode: 9a6cb...def

[AnonymBruker]

Kutt kontakten med den mannen. Blokker. Han kan sende en epost om det er noe han vil ta opp ang. ungene. Når ungene er så store og så lite hos han har du ingen plikt til å være tilgjengelig, særlig ikke for å ta i mot dritt fra han. 

Anonymkode: 40364...90d

[AnonymBruker]

Han er frekkere enn flatlusa.

Du kan svare at du har veldig fine og veloppdragne barn. Hvis han ikke har det, så burde han kanskje jobbe litt med det. 

Du kan også velge å behandle ham ytterst avmålt. Svar kun helt kort og objektivt på faktiske spørsmål. Alt annet lar du suse forbi, avskriv det på kvota for at han føler på gørr fordi han vet han er en dårlig far som ungene ikke gidder være med. Så kaster han gørra på deg, som legger innsats i foreldreoppgaven og har et godt forhold til ungene.

Anonymkode: 1b3a4...8fa