Sliter med depresjon og sukker er det eneste som gir meg glede

[AnonymBruker]

Som overskriften sier, så sliter jeg med depresjon, og det eneste som gir meg noe glede er sjokolade og annet søtt. Det gjør at jeg får enda mindre energi og dårlig selvtillit, men det føles håpløst å endre. Er det flere som har det sånn? Hva kan man gjøre for å finne glede i andre ting? 

Trening og mye protein fungerer litt, men er vanskelig å opprettholde over tid pga at depresjonen ofte gjør det vanskelig for meg å stå opp i det hele tatt.

Anonymkode: e11b1...861

[mannor]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Som overskriften sier, så sliter jeg med depresjon, og det eneste som gir meg noe glede er sjokolade og annet søtt. Det gjør at jeg får enda mindre energi og dårlig selvtillit, men det føles håpløst å endre. Er det flere som har det sånn? Hva kan man gjøre for å finne glede i andre ting? 

Trening og mye protein fungerer litt, men er vanskelig å opprettholde over tid pga at depresjonen ofte gjør det vanskelig for meg å stå opp i det hele tatt.

Anonymkode: e11b1...861

Kjenner meg veldig igjen 

[AnonymBruker]

Har det akkurat likt! En evig ond spiral, for alt sukkeret fører til vektøkning som gjør meg ytterligere deprimert.

Har prøvd utallige livsstilsendringer, men det ender alltid med fullstendig kræsj fordi jeg blir så deprimert av å ikke få sukker.

Forferdelig at man blir bare mer og mer deprimert, både med og uten sukker.. Har nå BMI i fedmekategorien og har mistet alt håp.. Livet føles faktisk ikke verdt å leve (er ikke suicidal altså!), for alt dreier seg jo bare om kampen ut av sukkeravhengigheten..

Anonymkode: e983c...cb1

[Molly 4.5 år]

Har det akkurat slik jeg og. Startet på antidepressiva og så på hormon plaster for overgangsalder og vipps så har jeg gått opp 25 kg på 3 måneder. Trenger ikke mat bare jeg får sjokolade. Blir jo bare enda mere deprimert over all fettet på kroppen. 

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen jeg også! Føler meg nærmest fanget i en evig spiral av angst og depresjon og trøsten sjokoladen gir (men også bidrar til).

Anonymkode: 2d044...c89

[mannor]

De 2-3 siste årene har jeg klart å holde vekta ved hjelp av trening. Men treninga, og evnen til å kutte ned på sukker, varierer veldig; fra veldig bra til fullstendig «kollaps». Men bra at jeg tross alt ikke går opp i vekt lengre

[AnonymBruker]

Samme her, det er slett ikke gøy. Har siden før jul gått opp 5kg. Innser først nå hvor mye det er. Mulig det er siden sommer, for høsten var tung og mye sykdom som gjorde at jeg var mest inne. Så kom julen og det ble alt for mye sukker og kg steg. Tenkte at på nyåret, ja da skal jeg få tatt de av. Men det skjedde jo ikke. Ble enda mer som skjedde, mye mer sykdom og enda mer sjokolade og søtt. Har på den tiden blitt overvektig og ingen klær passer lengre. Forferdelig følelse. Ga litt F liksom. Spiste hva jeg ville, hvor mye jeg ville osv. ble alt for mye godt i påsken, aaaalt for mye. Jeg vet jo egentlig at det ikke er bra for meg.
 

For et par måneder siden handlet jeg nytt outfit for et selskap vi skal i neste helg. Det slo meg nå 2.påskedag. Påskeegget lå fremme og jeg startet dagen med sjokolade og marsipan før frokost. Også utpå kvelden fortsatte jeg i den gata og avsluttet med potetgull. Tirsdag, hverdagen innhentet oss og plutselig forsto jeg at klærne ikke vil passe om jeg fortsetter sånn. Vet ikke om jeg rekker å gjøre nok for de klærne til neste helg, men jeg skal gi det en sjanse. Startet derfor på tirsdag med periodisk faste, spisevindu 12-20. Tre måltid hvor to omtrent bare er proteiner og litt fett og grønne grønnsaker. Første middag på tirsdag gikk bra, kalkunrester etter påsken og grønne grønnsaker. Gårsdagen derimot. Jeg tenkte meg ikke om, koblet ikke at jeg måtte høre hva mannen hadde tenkt for middag og Vipps «måtte» jeg spise samme som resten: en pannekake og suppe til middag. Det angret jeg på resten av dagen. Så nå bruker jeg all de tankene som før gikk med på å tenke på når jeg fikk spise sukker, på å tenke på hva og når jeg skal spise noe sunt. Og gulrota er å forhåpentligvis klare å komme inn i klær som ligger i skuffen igjen. For denne utviklingen som har pågått går bare ikke lengre. 
 

Jeg ser tiden flyr av sted. Det er ikke mange ukene til sommerferien. Så nå skal jeg prøve å ikke bli trist og lei meg for hva jeg har gjort, men snu tankene på hvor mye bedre jeg kan se ut til sommerferien, enn hva jeg hadde kommer til å gjort om jeg fortsetter slik som til nå. Håper noen av dere kanskje kan finne motivasjon i å gjøre noe lignende som meg, bli med å snu skuta. Jeg tenker i første omgang at det å ikke drikke kalorier, spise mindre og kutte ut sukker faktisk må gjøre stor forskjell. Og kanskje vil det hjelpe på depresjonen. Jeg skal unne meg selvbruning neste uke om jeg klarer dette ut uken, for det vil gjøre at jeg føler meg bedre til selskapet også er det et tegn på at jeg har klart noen dager. Og jeg skal tenke at det er ikke slik at jeg ikke får spise sukker og sjokolade, men bare ikke i dag. Og ikke i morgen heller ettersom jeg vil inn i de klærne. Men fra neste helg av, skal jeg bare tenke «jeg får lov til å spise sukker osv, men ikke i dag, kanskje i morgen». Huset er fult av sjokolade og godteri, det ble igjen mye etter påsken. Men jeg skal derfor tenke at det kan jeg spise en gang, men ikke i dag. I dag skal jeg nyte farris og at jeg har tatt sunne gode matvalg og kuttet ut mange dårlige vaner. Så får vi håpe jeg klarer dette frem til sommeren og hvem vet? Kanskje det går an?

Anonymkode: dee96...ece