Barn i trassalder snakker til foreldre som om vi er barnehagebarn

[AnonymBruker]

Hei! Har en treåring som for tiden er i verste trassalderen. Det er greit nok, men jeg stusser over om noen ting er normalt eller ikke. Hun lager hele tiden konflikter med oss foreldre som jeg antar hun har fra barnehagen, særlig at vi liksom tar tingene hennes, eller hvis vi er uheldige og er borti henne så lager hun det til at vi dytter etc. Synes det er rart noen ganger å bli snakket til som om jeg også er en treåring, og skulle ønske at hjemmet og familien ble sett på som et trygt sted for henne (til tross for trassalder!). Er det normalt?

Anonymkode: 111c0...3e1

[AnonymBruker]

Jeg sliter med å forstå hva du skal frem til

Anonymkode: f0019...f86

[AnonymBruker]

Vet ikke om jeg helt forstår? Hvis hun oppfatter det som at dere dytter betyr vel ikke det at hun ikke er trygg eller ser på dere som barn? Mer at det er hennes oppfatning eller bare begrenset språk som gjør at det er ordet hun bruker? Min 2-åring kan og uttrykke en form for redsel for at vi skal ta tingene hennes iblant gjerne litt ut av det blå men føler det var sånn før barnehagestart også bare ikke like tydlig hva hun mente da... Barn opplever vel hjemme også at man tar ting fra dem (her er det jo da gjerne ting hun ikke skulle ha tak i i utgangspunktet men)

Anonymkode: cf220...c9c

[Nonish91]

Kanskje være den voksne her? Gi forklaringer på hvordan ting er? Selvom du må gjenta deg 100 ganger så må du bare det. Vær tålmodig, du må møte barnets følelser å sette deg ned med barnet. Er en liten vanskelig periode, men sånn er det bare. 

[absinthia]

Veldig normalt. Hun er i et stadig der man har oppdaget at det finnes regler og at enkelte ting ikke er lov, samtidig som barn i denne alderen ikke er helt i stand til å ta andres synsvinkel. Hun går derfor ut fra at om hun føler at hun blir dyttet ( noe dramakings og queens på 3 gjerne føler ) så har noen dyttet, dersom noen leker med leken man kunne tenkt seg til å leke med, synes man at de har tatt den fra en osv. Barn i denne alderen er preget av  egosentrisk tenkning. 
 

Deres oppgave, som voksne, er å forklare hvordan det hele henger sammen, slik at barnet lærer at det finnes flere mulige forklaringer på disse tingene. ..men for all del, bare fortell og vær rolig, ikke lag det til en stor greie, for snart vil barnet modnes og forstå mer og om 5 mnd er ikke dette det problemet dere bryr dere mest om, når det gjelder deres barn. 

[AnonymBruker]

Som om du er en treåring - tror du det er intensjonelt fra barnet eller hva tror du er grunnen til at du oppfatter det slik ? Mener du at treåringer blir snakket til slik ? 

Hvorfor tenker du at hun føler det ikke er trygt ? 

Et tegn på at hun er trygg er at hun sier ifra. Å dytte betyr ikke at du dytter, men fordi hun opplevde det slik. Da skal du som voksen gjerne unnskylde deg, og forklare at du kom borti henne. Med et uhell. 

Og ja, mulig det er en typisk konflikt i hennes barnehage, - særlig om hun hår på stor avdeling, men utifra innlegget ditt så får jeg inntrykk av et mønster hjemme hos dere også..? Hvordan blir hun snakket til ?

Anonymkode: 76e24...38f