Hvordan takler dere en konfliktsky og unnvikende partner?

[AnonymBruker]

Jeg sliter så med partneren min. Han er så konfliktsky/unnvikende.  Når det er veldig tydelig "noe" later han som ingenting. Sier bare at det er ingenting, men skylder bare på at han er ikke så pratesyk. Det er så tydelig at det er noe fordi han har helt annet atferd.  Fra å være veldig verbal og kjærlig til å bli likegyldig og tar minimalt med kontakt.  Rett og slett kald.  Selv om han ser at det plager meg og jeg spør han ut påstår han bare at alt er i orden. Det er så frustrerende.   Jeg er en mer direkte person og tar opp når det er noe for å rense luften. Jeg har det så dårlig når jeg må gå i uvitenhet.  

Hvordan takler dere slike mennesker? 

Anonymkode: 77ab5...e7a

[AnonymBruker]

Jeg har tvunget min samboer med i parterapi, sagt at jeg lider under vår manglende kommunikasjon. At jeg får angst av oppførselen hans. 

Flyttet fra han og sagt at jeg blir for meg selv til ting er bedre (det er flere ting som har påvirket her). 

Dette har jeg gjort for at han skal skjønne alvoret.. Har også pushet han en del i samtaler. Stilt spørsmål på flere måter. Han bruker årevis på å svare på ting jeg lurer på.. 

Har også sagt at han står fritt til å forlate meg viss jeg er "hard" med han, han ikke trives med meg osv.. Men han blir da, så håper ting blir bedre. Slitsomt at jeg må dra det jævla lasset alene, føles hvertfall sånn.

Han har masse ord inni seg (skriver artikler mm) og kan diskutere hobbyer i det vide og det brede, men kommer det til nære ting, si fra om hans behov (han har "ingen", helt til jeg merker på oppførselen hans at jeg har gjort noe/såret han, etc), og liknende - han er helt håpløs. Vanskelig å forholde seg til. Han er vel emosjonelt utilgjengelig, og veldig unnvikende. Og jeg er engstelig og sikkert på grensa til unnvikende selv. Men skal ikke ha på meg at jeg ikke har prøvd. Jeg tenker at vi mennesker hele tiden er i utvikling, og kan lære ting så lenge vi lever. Men kanskje det er forgjeves, time will show

Har vært på randen av å gi opp lenge, har hatt mye angst i dette forholdet.

Følger tråden, har ikke mange råd å gi, kanskje noen andre har det ❤️

Anonymkode: 370aa...12f

[AnonymBruker]

Ved å gå min vei og finne en mann som prater rett fra levra. 

Anonymkode: 1d6d0...c1c

[AnonymBruker]

Jeg har kjent min ektemann (nå separert for en uke siden) i 7 år. Vi giftet oss etter 5 år og det varte altså i to år, så kaller han x i denne teksten. Jeg er åpen og direkte, det er merket jeg tidlig at min x ikke var. Jeg har vært gift før og ville egentlig ikke gifte meg, men det var viktig for han. Jeg har tre barn fra før. Vi ble enig om to grunnpilarer. Han godtok ikke utroskap, da ville han forlate med en gang. Jeg godtok ikke at han løy til meg, da jeg har opplevd mistillit i tidligere ekteskap (ikke utroskap).

Vi kjøpte tomt i lag og planla husbygging. Vi bodde ikke i lag, men jeg tenkte at det kanskje var lurt å prøve å bo i lag før vi bygde. Det gikk for så vidt greit. Vi giftet oss og da så jeg mange røde flagg.

- Han dro på jobbtur og gikk ikke an å få tak i. Han mente at litt frihet måtte han ha. Tok meg to dager å få tak i han.

-Når jeg dro på jobbtur, svarte han ikke på telefonen når jeg ringte, selv om han hadde mine barn boende hos oss.

-Når jeg kom hjem var han sløv og trøtt.

Ergo noe var galt. Prøvde å prate med han, men han ville ikke prate om det.

På bryllupsfesten som vi hadde 6 mnd etter at vi giftet oss, tok jeg han på fersken. Han hadde røkt hasj med sine tilreisende kompiser. Han forstod ikke hva som var galt med det og mente at jeg var dramaquin. Jeg tenkte ok, men ikke hjemme hos oss.

Jeg bestemte meg for å kjøpe tester og neste gang jeg hadde mistanke, testet han positiv. Han lovet å ikke gjøre det igjen, men mente at han ikke hadde problemer. Vi har prøvd samtale på lokalt familievernkontor, men han nekter å snakke om sitt misbruk, for det vil gå ut over jobben om det kommer ut. Vi fokuserte på kommunikasjon, men han var ikke mottakelig.

Jeg tok han flere ganger til, og siste gangen kjørte jeg og min sønn med hans brukerutstyr i bilen. Da var det nok. 

Han sier han har problem med å stole på folk og det siste jeg fant ut er at han har tatt opp et forbrukslån uten å si noe til meg. Dette forholdet er over!

Konklusjon: Stillhet kan bety mange ting, og er en risiko for at ting skules!  Kanskje er jeg negativ nå, men dette er min erfaring!

- 

Anonymkode: 228af...613

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg har kjent min ektemann (nå separert for en uke siden) i 7 år. Vi giftet oss etter 5 år og det varte altså i to år, så kaller han x i denne teksten. Jeg er åpen og direkte, det er merket jeg tidlig at min x ikke var. Jeg har vært gift før og ville egentlig ikke gifte meg, men det var viktig for han. Jeg har tre barn fra før. Vi ble enig om to grunnpilarer. Han godtok ikke utroskap, da ville han forlate med en gang. Jeg godtok ikke at han løy til meg, da jeg har opplevd mistillit i tidligere ekteskap (ikke utroskap).

Vi kjøpte tomt i lag og planla husbygging. Vi bodde ikke i lag, men jeg tenkte at det kanskje var lurt å prøve å bo i lag før vi bygde. Det gikk for så vidt greit. Vi giftet oss og da så jeg mange røde flagg.

- Han dro på jobbtur og gikk ikke an å få tak i. Han mente at litt frihet måtte han ha. Tok meg to dager å få tak i han.

-Når jeg dro på jobbtur, svarte han ikke på telefonen når jeg ringte, selv om han hadde mine barn boende hos oss.

-Når jeg kom hjem var han sløv og trøtt.

Ergo noe var galt. Prøvde å prate med han, men han ville ikke prate om det.

På bryllupsfesten som vi hadde 6 mnd etter at vi giftet oss, tok jeg han på fersken. Han hadde røkt hasj med sine tilreisende kompiser. Han forstod ikke hva som var galt med det og mente at jeg var dramaquin. Jeg tenkte ok, men ikke hjemme hos oss.

Jeg bestemte meg for å kjøpe tester og neste gang jeg hadde mistanke, testet han positiv. Han lovet å ikke gjøre det igjen, men mente at han ikke hadde problemer. Vi har prøvd samtale på lokalt familievernkontor, men han nekter å snakke om sitt misbruk, for det vil gå ut over jobben om det kommer ut. Vi fokuserte på kommunikasjon, men han var ikke mottakelig.

Jeg tok han flere ganger til, og siste gangen kjørte jeg og min sønn med hans brukerutstyr i bilen. Da var det nok. 

Han sier han har problem med å stole på folk og det siste jeg fant ut er at han har tatt opp et forbrukslån uten å si noe til meg. Dette forholdet er over!

Konklusjon: Stillhet kan bety mange ting, og er en risiko for at ting skules!  Kanskje er jeg negativ nå, men dette er min erfaring!

- 

Anonymkode: 228af...613

Stiller meg bak denne. Stillhet har alltid vært forbundet med løgner og ugler i mosen.. 

Anonymkode: aa62d...b47

[Gjest ZarahSweet]

Fant meg en kjæreste som er emosjonelt moden og prater om følelser og lar meg være med på vanskelige følelser.

[AnonymBruker]

Husk at ts at han kommer ikke til å være der og se deg ved noen kriser heller. Jeg lå og hylgråt over min fars død mens eksen stod og så på YouTube filmer, han klarte ikke å anerkjenne at jeg hadde det vondt en gang. 

Så når du mest trenger det. Er du alene. 

Anonymkode: 73faa...18e