Jeg må bestemme meg for å bli eller gå, og det er så vanskelig

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg trenger sårt litt input eller nye tanker, da jeg sitter i et stort dilemma føles det som…

En lang historie kort:
Jeg er sammen med en ufattelig fin mann. Han er riktig på alle måter. Jeg elsker måten han støtter meg, er raus med meg, personligheten hans, verdiene hans. Full klaff.

Vi har kjent hverandre flere år, som venner. Jeg gikk gjennom et samlivsbrudd, hvor jeg hadde a4-livet jeg aldri visste jeg ønsket meg.
Hus og mann og biler og god inntekt. Alt var «på plass». Trygt. Men det tok altså slutt.

Veldig uventet kort tid etterpå ble jeg sammen med nåværende kjæreste.
Vi er på forskjellige steder i livet og bor ikke sammen.
Ikke fordi ingen av oss ønsker eller prøver. Men det passer ikke, av flere grunner.
Og jeg vet ikke når det eventuelt vil passe for oss.

Jeg brukte mange år før min forrige samboer på å skyve folk unna, og var alene lenge. Og likte det.
Men fikk altså smaken på familielivet.
Etter noen år nå kjenner jeg ønsker meg det igjen. Og jeg ANER IKKE om jeg skal prioritere det (kjæresten og jeg har hver våre barn, det er ikke en mangel), om jeg skal velge vekk det som er bra nå, til fordel for noe «trygt og stabilt». Familielivet.
Akkurat nå er vi kjærester som ses når det passer. Kontakt har vi daglig.

Forholdet vårt er det beste jeg har hatt. Men det er altså ikke sikkert om det blir noe typisk a4-liv på oss.
Jeg vil antagelig bli boende alene med mine barn (til de flytter ut selvfølgelig) kanskje hele forholdet vårt.
Og jeg lurer på om det kjennes ok for meg?
Jeg er så ufattelig forvirret og usikker, og ser bare dobbelt for tiden. Mistet gangsynet.
Dette spiser meg opp daglig. Gjøre det slutt med en fantastisk mann, til fordel for et type familieliv jeg hadde og ønsker meg igjen, eller bli med han og være typ «helgekjærester».

Jeg er livredd for å gi slipp på han. Kan ikke se for meg hvordan jeg skal komme meg over han…

Hjelp, takk om noe gadd å lese så langt 😂

Anonymkode: 03983...89f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hei!

Jeg trenger sårt litt input eller nye tanker, da jeg sitter i et stort dilemma føles det som…

En lang historie kort:
Jeg er sammen med en ufattelig fin mann. Han er riktig på alle måter. Jeg elsker måten han støtter meg, er raus med meg, personligheten hans, verdiene hans. Full klaff.

Vi har kjent hverandre flere år, som venner. Jeg gikk gjennom et samlivsbrudd, hvor jeg hadde a4-livet jeg aldri visste jeg ønsket meg.
Hus og mann og biler og god inntekt. Alt var «på plass». Trygt. Men det tok altså slutt.

Veldig uventet kort tid etterpå ble jeg sammen med nåværende kjæreste.
Vi er på forskjellige steder i livet og bor ikke sammen.
Ikke fordi ingen av oss ønsker eller prøver. Men det passer ikke, av flere grunner.
Og jeg vet ikke når det eventuelt vil passe for oss.

Jeg brukte mange år før min forrige samboer på å skyve folk unna, og var alene lenge. Og likte det.
Men fikk altså smaken på familielivet.
Etter noen år nå kjenner jeg ønsker meg det igjen. Og jeg ANER IKKE om jeg skal prioritere det (kjæresten og jeg har hver våre barn, det er ikke en mangel), om jeg skal velge vekk det som er bra nå, til fordel for noe «trygt og stabilt». Familielivet.
Akkurat nå er vi kjærester som ses når det passer. Kontakt har vi daglig.

Forholdet vårt er det beste jeg har hatt. Men det er altså ikke sikkert om det blir noe typisk a4-liv på oss.
Jeg vil antagelig bli boende alene med mine barn (til de flytter ut selvfølgelig) kanskje hele forholdet vårt.
Og jeg lurer på om det kjennes ok for meg?
Jeg er så ufattelig forvirret og usikker, og ser bare dobbelt for tiden. Mistet gangsynet.
Dette spiser meg opp daglig. Gjøre det slutt med en fantastisk mann, til fordel for et type familieliv jeg hadde og ønsker meg igjen, eller bli med han og være typ «helgekjærester».

Jeg er livredd for å gi slipp på han. Kan ikke se for meg hvordan jeg skal komme meg over han…

Hjelp, takk om noe gadd å lese så langt 😂

Anonymkode: 03983...89f

Jeg føler at jeg trenger mere informasjon. Er dette fordi han du har nå også har barn? Det at dere ikke kan bo sammen. Men vil det passe at en annen fremtidig kjæreste flytter inn, når barna dine enda bor hos deg? 

 

Så tenker jeg, hvis du ikke er veldig ung og du vil ha flere barn, så går jo tiden med tanke på eggene dine, å da evnt finne deg en ny kjæreste etter kjærlighetssorgen, også tar det tid å bli kjent før man prøver å lage barn. Å hvis du har 2 barn eller flere, så kanskje det er nok for å slippe å miste han du er kjæreste med nå. Alle får dessverre ikke like mange barn som de ønsker, siden alle par ikke er enige om antall.

 

Tror jeg heller ville prøvd å fått et A4 liv med han du har, men om det ikke går pga avstand på hans barn og deg/dine barn, så er det jo litt forståelig. Å jeg personlig er jo et menneske som liker å bo sammen med noen, tryggheten med det og mere nærhet. Så mulig jeg ville funnet en ny. 

Anonymkode: 0bcbe...cd3

[AnonymBruker]

For en drøm det må være! Nå er jeg selv singel, men er akkurat på utkikk etter en mann hvor vi kan ha særbo, nettopp på grunn av barn. Jeg har tidligere forhastet meg inn i ting som ikke har vært bra, så jeg vil uansett bruke laaang tid på å bli kjent og bli trygg på en evt ny mann igjen.

Hadde jeg vært deg, så hadde jeg fortsatt slik det er nå? Hva har du å haste etter? Vil du ha flere barn evt?

Anonymkode: 8f701...3b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg føler at jeg trenger mere informasjon. Er dette fordi han du har nå også har barn? Det at dere ikke kan bo sammen. Men vil det passe at en annen fremtidig kjæreste flytter inn, når barna dine enda bor hos deg? 

 

Så tenker jeg, hvis du ikke er veldig ung og du vil ha flere barn, så går jo tiden med tanke på eggene dine, å da evnt finne deg en ny kjæreste etter kjærlighetssorgen, også tar det tid å bli kjent før man prøver å lage barn. Å hvis du har 2 barn eller flere, så kanskje det er nok for å slippe å miste han du er kjæreste med nå. Alle får dessverre ikke like mange barn som de ønsker, siden alle par ikke er enige om antall.

 

Tror jeg heller ville prøvd å fått et A4 liv med han du har, men om det ikke går pga avstand på hans barn og deg/dine barn, så er det jo litt forståelig. Å jeg personlig er jo et menneske som liker å bo sammen med noen, tryggheten med det og mere nærhet. Så mulig jeg ville funnet en ny. 

Anonymkode: 0bcbe...cd3

 

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

For en drøm det må være! Nå er jeg selv singel, men er akkurat på utkikk etter en mann hvor vi kan ha særbo, nettopp på grunn av barn. Jeg har tidligere forhastet meg inn i ting som ikke har vært bra, så jeg vil uansett bruke laaang tid på å bli kjent og bli trygg på en evt ny mann igjen.

Hadde jeg vært deg, så hadde jeg fortsatt slik det er nå? Hva har du å haste etter? Vil du ha flere barn evt?

Anonymkode: 8f701...3b0

Takk for svar!

En del av det er aldersforskjellen - som gjør at vi er på litt ulike steder i livet.

Dette med flere barn er ikke en avgjørende faktor. Jeg kunne vel tenkt meg flere barn om det passet. Men ikke noe som styrer valgene mine.

Jeg tenker jo på begge deler. At særbo er fantastisk. Og jeg trives med det.
Samtidig merker jeg hvor stort savnet etter dette typiske trygge familielivet er, når han og jeg har vinkvelder med vennepar, eller vi sover hos hverandre en tre fire dager på rad.
Da blir jeg så sulten på å egentlig ha det sånn til daglig. Å spise middag sammen hver dag. Sovne sammen. Se film sammen på kvelden.
Være sammen om et felles liv på en måte.
Jeg har brukt mange år på å være alene, og er eeeegentlig litt lei av det.

Men jeg vet ikke HVOR lei. For de dagene jeg har med han er fantastisk fine.
Jeg klarer liksom ikke måle det jeg har med han, mot noe eventuelt annet. 

Anonymkode: 03983...89f

[AnonymBruker]

For øvrig er det en stor faktor at han har en jobb, en livsstil, som krever enormt mye av han. Sånn har det alltid vært, så lenge jeg har kjent og flere år før.

Han har f.eks ikke like nye fritid på langt nær som meg.
Bare han og meg er flott. Men det er mange andre elementer som «mangler», da vi lever forskjellige liv.

Men kjemien og kjærligheten… er utrolig fin. 

Anonymkode: 03983...89f

[AnonymBruker]

Hvorfor kan ikke dere bo i lag da?

Anonymkode: d3830...958

[AnonymBruker]

Skjønte ikke helt det med aldersforskjell. Er det noe iboende hos han som gjør at det ikke er aktuelt å bo sammen eller er det ytre omstendigheter som kan endres?

Skjønner at det er vanskelig og du må gå litt i deg selv for å finne en komfortabel løsning som du kan leve med på sikt. Du kan jo bruke litt tid til å kjenne på det.

Anonymkode: c4541...554

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Skjønte ikke helt det med aldersforskjell. Er det noe iboende hos han som gjør at det ikke er aktuelt å bo sammen eller er det ytre omstendigheter som kan endres?

Skjønner at det er vanskelig og du må gå litt i deg selv for å finne en komfortabel løsning som du kan leve med på sikt. Du kan jo bruke litt tid til å kjenne på det.

Anonymkode: c4541...554

Ja, det er nok det at jeg må finne ut av hva jeg ønsker.
Og jeg vet ikke hvordan jeg skal finne ut av det 🤪😂

Anonymkode: 03983...89f

[AnonymBruker]

Jeg tenker du er bra dum om du går fra noe så fint? (Med et tankefullt smil

Står i litt lik situasjon, voksne med barn på hver kant. Min frustrasjon er at jeg kjenner med hele meg at «han her kan jeg ikke leve med.», Vi kan sikkert være kjærester, men jeg vet med hele meg at jeg ikke vil bo med ham. (Og jeg _vil_ jo egentlig ha en samboer – det er kjipt å måtte flytte bag i et sett!)

Du beskriver en du trives veldig godt med – hvorfor i all verden skal du gjøre det slutt?

Anonymkode: 13ba5...1bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tenker du er bra dum om du går fra noe så fint? (Med et tankefullt smil

Står i litt lik situasjon, voksne med barn på hver kant. Min frustrasjon er at jeg kjenner med hele meg at «han her kan jeg ikke leve med.», Vi kan sikkert være kjærester, men jeg vet med hele meg at jeg ikke vil bo med ham. (Og jeg _vil_ jo egentlig ha en samboer – det er kjipt å måtte flytte bag i et sett!)

Du beskriver en du trives veldig godt med – hvorfor i all verden skal du gjøre det slutt?

Anonymkode: 13ba5...1bc

Nei du spør godt.
Fordi jeg ønsker å bo med noen 😂 hver dag. Jeg gjorde det et par år. Og jeg likte det. Å ha en enhet, være sammen om noe.

Jeg vet ikke riktig hvorfor. Bare er et sterkt ønske? Eller savn?

Anonymkode: 03983...89f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei du spør godt.
Fordi jeg ønsker å bo med noen 😂 hver dag. Jeg gjorde det et par år. Og jeg likte det. Å ha en enhet, være sammen om noe.

Jeg vet ikke riktig hvorfor. Bare er et sterkt ønske? Eller savn?

Anonymkode: 03983...89f

Mulig du romantiserer minnene dine litt? Hyggelig å bo sammen, men man ser jo ikke på tv sammen hver kveld, man går kanskje ikke og legger seg samtidig hver kveld heller. Selvsagt er det hyggelig å spise middag sammen hver dag, men vil du gi slipp på noe som allerede er så fantastisk, "bare" for å finne en du kan spise middag med hver dag? Jeg tenker jo også at det kanskje er større sannsynlighet for at dere ivaretar ny-forelskelsen, ved at dere forblir særboere i noen år. Da blir det mer glede ved å se på film sammen, man prioriterer heller å legge seg samtidig, man lager kanskje en ekstra spesiell middag osv. 

Anonymkode: 31b96...bdf

[Tantemor]

Ville ikke kastet bort en bra mann bare fordi han ikke kan flytte sammen. Det er da mange fordeler med å ha hvert sitt. Du kan ikke vite om det blir suksess å dra inn en annen mann heller. Kos deg i nuet med han du elsker, og så kan det vel bli felles adresse når alle barna er ute av redet? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Mulig du romantiserer minnene dine litt? Hyggelig å bo sammen, men man ser jo ikke på tv sammen hver kveld, man går kanskje ikke og legger seg samtidig hver kveld heller. Selvsagt er det hyggelig å spise middag sammen hver dag, men vil du gi slipp på noe som allerede er så fantastisk, "bare" for å finne en du kan spise middag med hver dag? Jeg tenker jo også at det kanskje er større sannsynlighet for at dere ivaretar ny-forelskelsen, ved at dere forblir særboere i noen år. Da blir det mer glede ved å se på film sammen, man prioriterer heller å legge seg samtidig, man lager kanskje en ekstra spesiell middag osv. 

Anonymkode: 31b96...bdf

Veldig gode peng. Og gjerne sånne tilbakemeldinger som er fine - de får meg til å tenke litt lenger enn jeg klarer nå.

En ting er at aldersforskjellen er så stor at vi har ikke 40 år igjen sammen.
Litt redd for å bli gjenkjent, så jeg holder det litt anonymt 😄

Anonymkode: 03983...89f

[AnonymBruker]

Tantemor skrev (1 minutt siden):

Ville ikke kastet bort en bra mann bare fordi han ikke kan flytte sammen. Det er da mange fordeler med å ha hvert sitt. Du kan ikke vite om det blir suksess å dra inn en annen mann heller. Kos deg i nuet med han du elsker, og så kan det vel bli felles adresse når alle barna er ute av redet? 

Men det er en ganske stor sjanse for at det ikke blir det. Jeg kan nok ikke belage meg på at vi får mer tid til å bo sammen senere.
hadde jeg trodd det tenker jeg valget hadde vært lett.

Anonymkode: 03983...89f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Veldig gode peng. Og gjerne sånne tilbakemeldinger som er fine - de får meg til å tenke litt lenger enn jeg klarer nå.

En ting er at aldersforskjellen er så stor at vi har ikke 40 år igjen sammen.
Litt redd for å bli gjenkjent, så jeg holder det litt anonymt 😄

Anonymkode: 03983...89f

Forstår at aldersforskjellen gjør det vanskelig å se en fremtid hvor dere får så mye tid sammen som samboere, men kanskje du skal prøve å se på det som kvalitet fremfor kvantitet? Når dere først er sammen, så får dere den fine kvalitetstiden veldig mange samboere etterhvert mister, fordi man begynner å ta det litt for gitt. 

Anonymkode: 31b96...bdf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Forstår at aldersforskjellen gjør det vanskelig å se en fremtid hvor dere får så mye tid sammen som samboere, men kanskje du skal prøve å se på det som kvalitet fremfor kvantitet? Når dere først er sammen, så får dere den fine kvalitetstiden veldig mange samboere etterhvert mister, fordi man begynner å ta det litt for gitt. 

Anonymkode: 31b96...bdf

Ja kanskje?

Takk for gode innspill!

Anonymkode: 03983...89f

[AnonymBruker]

 

Alt jeg klarer å lese er at du vingler enormt. Du vinglet på samlivet(overrasket over at a4 livet passet deg) med eks, det tok slutt, du ble fort sammen med ny mann, og nå vingler du på hva du ønsker med denne mannen også...

Alt tyder på at det ikke trygt og stabilt å være i relasjon med deg. 

 

Anonymkode: 0e1b2...c30

[AnonymBruker]

Vanskelig situasjon, og som du sier, det er kun du som kan finne ut hva du ønsker.

Jeg var også singel lenge, 11 år, med barn. 9 av årene var det et aktivt valg. Når jeg var klar for å møte noen så kom coronaen 🤪 

Men jeg har hele tiden visst at det jeg ønsker er et samliv, familieliv, en enhet som du sier. 

Så møtte jeg brått og uventet den store kjærligheten. Jeg var heeeeelt tydelig fra start at jeg ser etter en livspartner, en samboer, en familiefar. Ikke en helgekjæreste. Han fikk valget om å fortsette eller gå videre til neste, for å sette det på spissen. Vi tok også praten om muligheten for flere barn alkerede etter to uker. 

Jeg vet så inderlig godt at jeg vil bo sammen. Og det er det vi begge ønsker heldigvis. 

Hans eldste barn gjør det vanskelig å få til så raskt som vi ønsker, men vi ser etter hus og håper forholdene på ett eller annet vis skal legge seg til rette.

Mitt råd: if you want to know where your heart lies, look where you mind goes when it wanders. 

Ut fra det du skriver tolker jeg det som at du egentlig hvet hva du burde gjøre. Og det er å finne en mann som vil det samme som deg. En som du har en fremtid med. 

Vil du være alene/enke som 60 åring?

Anonymkode: 69e08...d20

[AnonymBruker]

Alt står på hvor viktig dette blir for deg, særboere og helgekjæreste er ikke for alle. Har man bodd noen år alene kan det være skummelt å dele hverdagen igjen med noen, men du skriver at dette er ett savn for deg og at du nå føler på tiden.

Inkluderer han deg i hverdagen sin og møtes dere relativt ofte tror jeg savnet også kanskje kan forsvinne. Men er dette en mann med mange baller i luften så fungerer kanskje særboerskap og helgekjæreste best for han. Men igjen bruk litt tid og kjenn godt etter hva DU vil med framtiden.

Hva kan du gå med på? Og hva er deal breakere fra din side? 

Anonymkode: 70757...199

[AnonymBruker]

Vi har dine og mine barn. Og for å være helt ærlig, så hadde jeg vært lykkelig hvis vi kunne vært særboere. Jeg romantiserte hvor koselig familielivet ville være sammen. Og det er det. Men det er mye sure sokker og hverdagsliv som ikke er det minste romantisk. 
 

For meg høres du ut å ha en drømmesituasjon! 

Anonymkode: 23d8f...9f9