Har du en person i livet ditt som du er så veldig glad i, men samtidig ikke kan fordra?

[AnonymBruker]

Har du eksempel på slikt som i overskriften? 

Jeg har flere, men lurer på hvor vanlig det er. 

Anonymkode: 2587e...74a

[AnonymBruker]

Nei, det har jeg ikke. Forstår meg ikke på sånt. 

Anonymkode: 58239...ea4

[AnonymBruker]

Ja begge mine foreldre. De er utrolig fine mennesker, men så har de noen raseriutbrudd som er helt hinsides normalt, og som kan komme veldig brått. 

Prøver å ha fokus på det gode ved dem, eller har i det minste prøvd det opp gjennom årene, men dette er blitt svært vanskelig nå når barna også reagerer med å være utrygge rundt dem. Jeg vet hvordan det er å vokse opp med, og vil ikke at barna skal utsettes for dette. 

Anonymkode: c562d...fe2

[Phoenix Heart]

Nei, har ingen slike mennesker i livet mitt.

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke si at jeg ikke kan fordra min far, selv om jeg er glad i ham. Men jeg liker ikke så godt å være med ham, dessverre. Selvsagt er jeg utakknemmlig avkom😌

Anonymkode: 82225...5cd

[Majer]

Jeg har en kompis som stemmer Høyre og tror alt løser seg med privatisering. Han har hatt veldig mye flaks i livet og har det godt økonomisk. Han tror selvfølgelig det er hans egen innsats. De gode egenskapene hans er at han er inkluderende, ordentlig og snill

Har en annen kompis som har enda flere narsissistiske trekk enn meg. Mulig han også er dyssosial. Men han har alltid dratt meg med på ting, også i perioder hvor jeg har vært nedlesset med andre ting. Han oppfører seg som en dritt mot mange og utnytter dem, men han har aldri vært sånn med meg. Vi kjenner hverandres grenser

Har en tredje, men han går vel mer under bekjent. Dophue og diagnostisert dyssosial. Går greit i menger og oppfører seg ikke dårlig mot meg. Går forsåvidt godt rundt andre og. Ble ung far og det virker som han takler rollen greit. Men så har han flaks med samboer og barn. Har hatt en dårlig oppvekst så jeg får litt vondt av fyren

Tror rett og slett jeg går bedre med litt dyssosiale menn enn andre. De er stort sett veldig vare på grenser. Føler menn som ikke er dyssosiale oftere prøver å utnytte meg på en mer åpenlys måte. Det orker jeg ikke. Falsk smisking og logring 

Venninnene mine er supre mennesker jeg ikke har noe negativt å si noe på

Endret 3. april 2024 av Majer

[AnonymBruker]

Ja, min mor. Kjenner meg svært igjen i utsagnet: "Why is it so easy to love your family and so hard to like them?"

Anonymkode: eb642...fcc

[AnonymBruker]

Har flere, men kan svelge en kamel eller to. Man oppsøker ikke dem med mindre man må. 

Anonymkode: 4ff76...2bf

[AnonymBruker]

Ja min bror. Han har aldri vist meg noe form for omsorg eller kjærlighet. Han er fryktelig selvopptatt og setter seg selv fremst i det meste. Ser ikke at han nå må hjelpe våre eldrende foreldre, men kommer "hjem" til dem og forventer full oppvartning som en tenåring. Han er godt opp i 40årene. 

Han har masse gode venner og er flink med andres barn, men bryr seg lite om de barna han er onkel til. 

Han er vanskelig å like, men jeg er likevel glad i han fordi han er min bror.

Anonymkode: 1fcc8...917