Selvopptatte gamle foreldre

[AnonymBruker]

Sikket mange som opplever at eldre foreldre blir mer selvopptatte.... Det er veldig normalt. Men det kan bli slitsomt når man mer eller mindre frivillig er på besøk over mange dager.... En ting er klaing over vondt og sykdom.

Mor på 84 i relativt god form og har vært det lenge, så kanksje derfor mindre skavanker klages på.

Ellers blir jo det stadig vanskeligere å snakke om interessante og mer kompliserte ting. Far døde for noen år siden, og han var en helt annen type, vant til å føre orde og var kjent for å være opptatt av at andre skulle være med. Han jobbet også i en mer utadrettet jobb, delvis med salg... Mor var nok bortskjem med at det var han som tok denne rollen i sosiale settinger.

Noen som har gode triks og triks for å komme inn på tema som kan være av mer felles interesse? Jeg forsøkte et par ganger å komme opp med litt mimring om f.eks. påskeferier i gamle dager, men dette var visst ikke så interessant...

... bygda er ganske liten, med noen hundre innbyggere - det er nå snart 35 år siden jeg flytttet derfra, og jeg har ikke kjent noen utenom de nærmeste omgangvennene til familiene siden den gang. En av disse greiene som stadig dukker opp er historier om for meg helt fjerne personer som jeg kankskje så for 35 år siden ved anledning - at datteren hennes gjorde ditt og datt på ferie og at hun og han bor der, og han tjener så mye og hun har gjort det dårlig og blitt syk osv osv.

Selv om jeg bare såvidt mumler "javel" når hun setter i gang med dette, forstår jeg ikek helt hvorfor det er så vanskelig for henne å fatte at dette er meg totalt uinteressant. For meg kunne hun like gjerne pratet om en helt til feldig person på gata.. 😕

Anonymkode: 67c41...2ce

[AnonymBruker]

Her er det sånn på ene siden. Vi jatter mest med.. Forsøker å snakke om oss selv også. Blir aldri stilt noen spørsmål men jeg bare forteller ting. Hun gidder ikke alltid høre etter da. Alltid klaging på egen ting og ønske om sympati men svært lite omsorg og sympati å få tilbake om det er vi eller barna som er syke. Veldig irriterende men virker jo ikke som noe man kan fikse akkurat..

Å høre om naboens barns onkel som gjorde ditt og datt sånn er det på begge sider her jeg prøver å tenke på det som sladder og later som jeg er litt interessert, kan jo være litt gøy å høre om tilfeldige folks liv og leven om man bare innstiller seg på at det er det som er tema og legger forventingene lavt 😄
 

Anonymkode: f1b57...035

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Her er det sånn på ene siden. Vi jatter mest med.. Forsøker å snakke om oss selv også. Blir aldri stilt noen spørsmål men jeg bare forteller ting. Hun gidder ikke alltid høre etter da. Alltid klaging på egen ting og ønske om sympati men svært lite omsorg og sympati å få tilbake om det er vi eller barna som er syke. Veldig irriterende men virker jo ikke som noe man kan fikse akkurat..

Å høre om naboens barns onkel som gjorde ditt og datt sånn er det på begge sider her jeg prøver å tenke på det som sladder og later som jeg er litt interessert, kan jo være litt gøy å høre om tilfeldige folks liv og leven om man bare innstiller seg på at det er det som er tema og legger forventingene lavt 😄
 

Anonymkode: f1b57...035

Ja, er nok mye det samme - har ikke vært så mye omsorg for barnas sykdom, heller... Og som du sier - veldig sjelden spørsmål når noen andre forteller noe...

... samtidig føler man jo forpliktelse til å besøke, så egentlig blir det mest for meg å prøve å begrense oppholdet til noen dager, eventuelt ta med litt jobbing, så man kan ta litt "fri.

Men i alle fall godt at hun har venninner som hun kan prate med - det er litt bedre enn generasjonene under, og antar mange kan ha det sånn.

Anonymkode: 67c41...2ce

[AnonymBruker]

Det er vel det hun har å prate om da, koster det deg så mye å late som du er bittelitt interessert i det hun sier?

Anonymkode: 97dd0...6b4

[AnonymBruker]

Sånn har jo gamle mennesker alltid vært. Gi henne litt slakk, dama er 84, ikke 55 år. Kan du ikke bare jatte med sånn som hun helt sikkert gjorde med sin mor. 

Anonymkode: efa22...bc4

[Aristoteles]

Tenk så mange år hun måtte late som hun var interessert i ditt uinteressante pjatt  

Forstår hva du mener, men man klarer å la gamle foreldre prate om seg selv og det som er rundt dem noen dager i året.

[AnonymBruker]

Du kan vel ellers snakke om ting som interesserer deg, så hvorfor kan du ikke bare vise litt tålmodighet for din mor? Det skjer nok ikke så mye i hennes hverdag å hun har vel derfor ikke så mye å snakke om.

Anonymkode: 7f734...37c

[luxifine]

De gamle liker også veldig godt å mimre om tiden da de var unge, deres besteforeldre og familie som har gått bort, om store begivenheter hun har opplevd.. 

[AnonymBruker]

Vær nå litt raus med de gamle!  Som folk her sier ; jatt litt med og la de føle at det er interessante ting de snakker om. Og bare vent til dere selv blir gamle så blir dere slik dere og. Man forandrer seg når man blir eldre, slik er livet for alle. 

Når man er 84 år så er det ikke alt aktuelt man greier å følge med på og slekt og venner er ofte favoritttema. 

Anonymkode: 38582...cf7

[AnonymBruker]

Min mor blir 85 i år og verden blir mindre og mindre.

Hun treffer nesten ingen og alt er slitsomt, vanskelig eller skummelt

Anonymkode: 9ff08...c44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Sikket mange som opplever at eldre foreldre blir mer selvopptatte.... Det er veldig normalt. Men det kan bli slitsomt når man mer eller mindre frivillig er på besøk over mange dager.... En ting er klaing over vondt og sykdom.

Mor på 84 i relativt god form og har vært det lenge, så kanksje derfor mindre skavanker klages på.

Ellers blir jo det stadig vanskeligere å snakke om interessante og mer kompliserte ting. Far døde for noen år siden, og han var en helt annen type, vant til å føre orde og var kjent for å være opptatt av at andre skulle være med. Han jobbet også i en mer utadrettet jobb, delvis med salg... Mor var nok bortskjem med at det var han som tok denne rollen i sosiale settinger.

Noen som har gode triks og triks for å komme inn på tema som kan være av mer felles interesse? Jeg forsøkte et par ganger å komme opp med litt mimring om f.eks. påskeferier i gamle dager, men dette var visst ikke så interessant...

... bygda er ganske liten, med noen hundre innbyggere - det er nå snart 35 år siden jeg flytttet derfra, og jeg har ikke kjent noen utenom de nærmeste omgangvennene til familiene siden den gang. En av disse greiene som stadig dukker opp er historier om for meg helt fjerne personer som jeg kankskje så for 35 år siden ved anledning - at datteren hennes gjorde ditt og datt på ferie og at hun og han bor der, og han tjener så mye og hun har gjort det dårlig og blitt syk osv osv.

Selv om jeg bare såvidt mumler "javel" når hun setter i gang med dette, forstår jeg ikek helt hvorfor det er så vanskelig for henne å fatte at dette er meg totalt uinteressant. For meg kunne hun like gjerne pratet om en helt til feldig person på gata.. 😕

Anonymkode: 67c41...2ce

Hvorfor kan ikke du vise interesse for det som interesserer henne?

Anonymkode: aa3db...bc0

[AnonymBruker]

Min mor er 84, slagrammet og treffer ikke mye folk. Ser dårlig også. Er hos henne en time hver dag. Vi prater om det som står i lokalavisen hun abonnerer på, om nyheter på radio eller har på et tv-program vi kan småprate litt om. Prater også om gamle dager noen ganger. Er ikke så lett å finne samtaleemner siden jeg er hos henne daglig, men man må jo bare prøve. Ikke så greit å sitte der i en stol fra morgen til kveld uten noe særlig kontakt med omverdenen. Tenker vi skal gjøre så godt vi kan for våre gamle, og prøve å sette oss inn i deres situasjon. Min mor var i full jobb til bun ble pensjonist, og hadde mange venner. Nå er de fleste døde, eller for syke til å ha kontakt.

Anonymkode: c6481...e05

[AnonymBruker]

Min mamma er 75 og har vært sånn så lenge jeg kan huske. Enten baksnakking om noen naboer eller folk jeg ikke kjenner, og forsåvidt driter i hva de gjør eller har gjort, eller om hennes forvridde politiske meninger. Vil aldri høre på meg og tar over med en gang jeg forsøker å fortelle noe for å skulle fortelle om "den gangen da hun..." Altså alt er om henne og hennes interesserer hele tiden. Om hun feks ringer og jeg trener får jeg høre at jeg kaster bort tid jeg kunne gjort noe annet. Er virkelig så slitsom person som bare blir verre og verre. 

Anonymkode: 915fa...838

[AnonymBruker]

Kvinne på 84??? Pris deg lykkelig.  De fleste født etter 1950 dævver før dem er 75 grunnet diabetes eller tarmkreft. Dessertgenrasjonen....

Anonymkode: 0177e...16e

[Karmaisabitch]

Sett pris på moren din mens du har henne, en dag vil du savne at hun er der 🥰

[AnonymBruker]

Spør hva hun stemmer på. Gi meg tilbakemelding, dette er en vis og klok kvinne!!!

Anonymkode: 0177e...16e

[AnonymBruker]

Altså - ved nærmere ettertanke er det vel egentlig ikke det at hun prater om seg selv og sine nærmeste som plager meg - det er egentlig normalt og fårståelig. Og det er greit. Men det er mer en irrittasjon over at hun, som er mer enn normalt oppegående, ikke forstår, verken i utgangspunktet eller i løpet av samtalen/oppholdet at jeg er komplett uinteressant å høre om f.eks. sekretæren til doktoren som har vært på ferie i Italia og hva de gjorde der. Det er kanskje 40 år siden jeg så vedkommende, altså denne sekretæren til doktoren, og jeg er komplett uinteressert i å høre om henne. Doktoren kan være interessant å høre om, for han er en skrue, og det er artig med folk som er annerledes eller gjør sprø ting. Men dette med ditt og datt om småting om folk som jeg ikke kjenner eller vil kjenne lengre, blir veldig trøttende.

Dessuten var det også en grunn til at jeg flytta fra bygda til en storby. Jeg ble så lei av å ikke se nye folk og høre samme pratet om folk jeg ikke ønsker å forolde meg til hele tiden.... Må være utrolig kjedelig å bo et sted der alle kjenner alle og det nesten aldri er noen nye menesker å bli kjent med. Ikke noe for meg.

Dessuten føler jeg at jeg ofrer en del ved å bruke flere fridager i forbindelse med påske, sommerferie og jul av forpliktelse - jeg tar minst fire-fem overnattinger i barndomshjemmet, og det er greit - såpass gjør jeg gjerne, men merker at noen ting irriterer litt, og akkurat denne manglende forståelsen for at jeg har flyttet derfra for 35 år siden betyr jo at jeg faktisk ikke er så veldig interessert i det som skjer der, for jeg har mitt liv et helt annet sted.

For øvrig misunner jeg litt de som har foreldrene sine i nærheten, så man kan besøken dem en kveld eller dag, eventuelt en helg i ny og ne, disse lange oppholdene - som det må bli til pga lange avstander, er ofte litt slitsomme.

Men selvsagt - neida, man vil ikke angre på det.

Anonymkode: 67c41...2ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Altså - ved nærmere ettertanke er det vel egentlig ikke det at hun prater om seg selv og sine nærmeste som plager meg - det er egentlig normalt og fårståelig. Og det er greit. Men det er mer en irrittasjon over at hun, som er mer enn normalt oppegående, ikke forstår, verken i utgangspunktet eller i løpet av samtalen/oppholdet at jeg er komplett uinteressant å høre om f.eks. sekretæren til doktoren som har vært på ferie i Italia og hva de gjorde der. Det er kanskje 40 år siden jeg så vedkommende, altså denne sekretæren til doktoren, og jeg er komplett uinteressert i å høre om henne. Doktoren kan være interessant å høre om, for han er en skrue, og det er artig med folk som er annerledes eller gjør sprø ting. Men dette med ditt og datt om småting om folk som jeg ikke kjenner eller vil kjenne lengre, blir veldig trøttende.

Dessuten var det også en grunn til at jeg flytta fra bygda til en storby. Jeg ble så lei av å ikke se nye folk og høre samme pratet om folk jeg ikke ønsker å forolde meg til hele tiden.... Må være utrolig kjedelig å bo et sted der alle kjenner alle og det nesten aldri er noen nye menesker å bli kjent med. Ikke noe for meg.

Dessuten føler jeg at jeg ofrer en del ved å bruke flere fridager i forbindelse med påske, sommerferie og jul av forpliktelse - jeg tar minst fire-fem overnattinger i barndomshjemmet, og det er greit - såpass gjør jeg gjerne, men merker at noen ting irriterer litt, og akkurat denne manglende forståelsen for at jeg har flyttet derfra for 35 år siden betyr jo at jeg faktisk ikke er så veldig interessert i det som skjer der, for jeg har mitt liv et helt annet sted.

For øvrig misunner jeg litt de som har foreldrene sine i nærheten, så man kan besøken dem en kveld eller dag, eventuelt en helg i ny og ne, disse lange oppholdene - som det må bli til pga lange avstander, er ofte litt slitsomme.

Men selvsagt - neida, man vil ikke angre på det.

Anonymkode: 67c41...2ce

Jeg synes det er DU som høres selvopptatt ut.

Anonymkode: 9102a...00f