Hva vil det si å miste sin verdigheten?

[AnonymBruker]

Jeg har tidligere opplevd vold. Og da jeg kom meg ut av volds relasjonen, så satt jeg med en følelse av sorg, Ikke av å miste denne personen, for det var en lettelse. Det var en annen type sorg, og som fortsatt kan sitte litt i meg. Men de gangene jeg reflekterer over hva jeg har mistet, fordi det er jo det sorg innebærer. Så er ordet verdighet det første som popper opp i hode. Men hva betyr det egentlig? Hva innebærer det å miste sin egen verdighet?

Anonymkode: 85f37...dd1

[AnonymBruker]

Verdighet er stolthet, selvrespekt og ære. Om du for eksempel blir ydmyket, kan man føle tap av sin verdighet.

Anonymkode: 38346...2e7

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har tidligere opplevd vold. Og da jeg kom meg ut av volds relasjonen, så satt jeg med en følelse av sorg, Ikke av å miste denne personen, for det var en lettelse. Det var en annen type sorg, og som fortsatt kan sitte litt i meg. Men de gangene jeg reflekterer over hva jeg har mistet, fordi det er jo det sorg innebærer. Så er ordet verdighet det første som popper opp i hode. Men hva betyr det egentlig? Hva innebærer det å miste sin egen verdighet?

Anonymkode: 85f37...dd1

Jeg tror det handler om å føle skyldfølelse ved å tenke at man kunne gjort noe annerledes, som bunner i at man ikke selv kunne behandlet andre så dårlig. Noen jobber hardt for å trykke andre ned da de ikke selv føler seg verdige. Det at det er over er et steg i riktig retning, og det viser styrke fra din side.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.4.2024 den 1.27):

Verdighet er stolthet, selvrespekt og ære. Om du for eksempel blir ydmyket, kan man føle tap av sin verdighet.

Anonymkode: 38346...2e7

Skjønner! Er nok det jeg føler på. Er bare så vanskelig å sette ord på dette. ts

Anonymkode: 85f37...dd1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Skjønner! Er nok det jeg føler på. Er bare så vanskelig å sette ord på dette. ts

Anonymkode: 85f37...dd1

Jeg kjenner meg litt igjen i det du føler tror jeg. Eller, jeg vet ikke da. Men jeg var også i et forhold preget av vold (både fysisk og psykisk, men aller mest psykisk) og utnyttelse. I ettertid har jeg sittet igjen med følelsen av at jeg ble ydmyket og en sorg slik du beskriver, på vegne av meg selv. Sorg over at jeg lot det skje, sorg fordi jeg som person fortjener bedre. Litt sånn... "jeg er jenta til mammaen og pappaen min. Hver celle og fiber i kroppen min er meg og familien min. Og så kunne et r*sshøl som han behandle meg slik". Veldig, veldig vanskelig å beskrive. Og det er kanskje ikke slik du føler det, men da har i hvert fall jeg delt hvordan jeg føler det 😅 Min stolthet, selvrespekt og ære ble krenket. Det gjorde forferdelig vondt.

Mitt tips til deg er å bruke tiden fremover til å bygge deg selv sterk, og prøve å sette deg inn i hvilke varselsflagg du burde være obs på i fremtiden når du skal treffe en ny. Jeg har vært singel i sikker 15 år, og ikke truffet noen ny. Det satte for dype spor. 

Anonymkode: 38346...2e7

[AnonymBruker]

Jeg har følt det som at å miste verdigheten er å bli behandlet på en måte som en ikke fortjener, og som tilsier at en er søppel. At en mister selvaktelsen, og ofte har det hatt sammenheng med at jeg opplever at jeg selv burde gjort noe for å forhindre det. At jeg tenker at slik skal ikke folk bli behandlet, og siden jeg ble behandlet sånn så har jeg mistet verdigheten. 

Sannheten er jo at folk blir behandlet dårligere enn de fortjener stadig vekk. Jeg gjenvant verdigheten og selvrespekten med å sette desto bedre grenser og ivareta meg selv bedre og bedre. At aldri skal det få skje igjen, og være raus og varm mot meg selv med hensyn til hvorfor det skjedde i utgangspunktet. At det handlet ikke om verdighet, at jeg fortjente det, det handlet om at jeg var såret og skadet. 

Anonymkode: 4282c...35c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg kjenner meg litt igjen i det du føler tror jeg. Eller, jeg vet ikke da. Men jeg var også i et forhold preget av vold (både fysisk og psykisk, men aller mest psykisk) og utnyttelse. I ettertid har jeg sittet igjen med følelsen av at jeg ble ydmyket og en sorg slik du beskriver, på vegne av meg selv. Sorg over at jeg lot det skje, sorg fordi jeg som person fortjener bedre. Litt sånn... "jeg er jenta til mammaen og pappaen min. Hver celle og fiber i kroppen min er meg og familien min. Og så kunne et r*sshøl som han behandle meg slik". Veldig, veldig vanskelig å beskrive. Og det er kanskje ikke slik du føler det, men da har i hvert fall jeg delt hvordan jeg føler det 😅 Min stolthet, selvrespekt og ære ble krenket. Det gjorde forferdelig vondt.

Mitt tips til deg er å bruke tiden fremover til å bygge deg selv sterk, og prøve å sette deg inn i hvilke varselsflagg du burde være obs på i fremtiden når du skal treffe en ny. Jeg har vært singel i sikker 15 år, og ikke truffet noen ny. Det satte for dype spor. 

Anonymkode: 38346...2e7

Dette kan jeg kjenne meg veldig igjen i. Jeg har flere ganger sagt til meg selv "Men jeg fortjente jo ikke dette". Jeg har på på en måte mistet en del kontroll og tillit kanskje? Nei, jeg har egentlig ikke noe særlig ord på dette. Men det er noe rundt dette jeg har nevnt som jeg føler jeg kanskje har mistet. ts

Anonymkode: 85f37...dd1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Dette kan jeg kjenne meg veldig igjen i. Jeg har flere ganger sagt til meg selv "Men jeg fortjente jo ikke dette". Jeg har på på en måte mistet en del kontroll og tillit kanskje? Nei, jeg har egentlig ikke noe særlig ord på dette. Men det er noe rundt dette jeg har nevnt som jeg føler jeg kanskje har mistet. ts

Anonymkode: 85f37...dd1

Sender deg gode klemmer og håper du blir sterk igjen ❤️ 

Anonymkode: 38346...2e7