Bli seriøs med en ekstremsportutøver?

[AnonymBruker]

Har datet en over en "litt lengre periode" og det har vært så mye som stemmer... det eneste er at det kom frem nå etter 10/15 kvelder sammen at han driver med fallskjerm og basehopping. Vært aktiv i snart ett tiår. Sier han gjerne slutter dersom det blir oss og alt blir slik vi har fantasert om (drømmer om slott i California liksom) så jeg har egentlig ikke tatt det så seriøst. Men tenker at han for det første ikke burde gi opp sin passion for et eventuelt forhånd sånn helt uten videre, men at jeg kanskje heller ikke klarer å finne meg i risikoen dersom jeg forplikter meg på andre måter enn bare oss, som f eks hus, barn, osv. 

Vet ikke hva som får folk til å havne oppi disse greiene, men han virker kanskje litt urasjonell i måten han er på ellers også, hvis dere skjønner? 

Hadde noen blitt sammen med en ekstremsportutøver i det hele tatt?

Anonymkode: f2a0a...3d9

[AnonymBruker]

Vil du ha en som stadig risikerer livet sitt?

https://tidsskriftet.no/2007/06/medisinsk-nytt/hvor-farlig-er-basehopping

 

https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/q1ayVo/det-siste-hoppet

Anonymkode: b1e39...200

[AnonymBruker]

Jeg gjorde den feilen. For det første... det er, i fare for å dra mange under en kam, veldig høy utroskapsrate blant ekstremsportfølgere. De har ofte et økt behov for dopamin og ofte mindre impulsregulering. Og så på toppen av det, er det selvsagt risikoen for død. Jeg gjorde den feilen å involvere meg med en basehopper, og det var mye hjertesorg. Først utroskap på fylla, som alle i miljøet syntes var noe jeg bare måtte se bortifra, for det betydde jo imgenting. Og så måtte jeg gjennom den verste tiden.. Han døde i en fæl ulykke, og jeg var den som skjønte det først fordi han alltid ringte meg på fast tidspunkt hver dag. Avtalen var å varsle om søk hvis han ikke rongte til den tiden. Det var helt forjævlig å gå gjennom.

Hvis jeg kunne gått tilbake i tid, ville jeg ha unngått å falt for han definitivt.

Anonymkode: 358e8...0f8

[AnonymBruker]

Min man var også basehopper, han ga seg heldigvis når vi ble ilag/fikk barn og gikk over på ekspedisjoner istedenfor😅 Det kan jeg leve med. Jeg har bedt han gjemme wing-suiten slik at vår sønn ikke får noen ideer.

Det eneste forskjellen jeg merker på han vs andre jeg har vært med er rastløshet og en slags "livet gir ikke mening om du ikke lever på kanten " mentalitet. Men vi funker i lag😊

Anonymkode: 7994b...5ed

[AnonymBruker]

Jeg ville det, og jeg er det. Jeg kjenner også til miljøet. Ekstremsportutøvere er like ulike som vi som ikke er det. Noen slutter selv når de får seg familie og syns at det er helt greit. Andre trenger sporten for å kunne være rolig (eller «normal») på andre arenaer i livet. Noen kjører hoppene safe, andre må stadig pushe grenser. Hvilken type din fyr er, vet ikke jeg.

Det jeg tenker er at det er viktig at ikke du går inn i et forhold med innstillingen om at han skal/må slutte med noe som betyr mye for han, uansett hva begrunnelsen er. Alle som driver med ekstremsport vet om risikoen ved det og har godtatt den. Det må du også klare, ellers kan du la være å bli sammen med en slik en. Jeg har aldri sett at det har lykkes over tid når den ene parten forsøker å sette «en villfugl i bur».

Anonymkode: 961ea...6e3

[AnonymBruker]

Ts her, takk for svar. Formulerte meg litt dårlig ser jeg, er ikke det at jeg er betenkt ift sporten i seg selv egentlig, nå har vi snakket litt ut om det. 

Jeg stussa litt på at det kom frem såpass sent selv om det allikevel er så viktig for ham, og så er jeg litt betenkt ang det å slutte på øyeblikket med noe man har gjort over så lang tid, "bare" på grunn av meg/oss? Han har ingen forholdshistorikk. Jeg har derimot det, og har også sett folk miste seg selv litt om de stadig finner "nye" livsgleder, er jo ikke sånn at noe varer evig uansett. Eller er jeg helt på bærtur? 😕

Anonymkode: f2a0a...3d9

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Ts her, takk for svar. Formulerte meg litt dårlig ser jeg, er ikke det at jeg er betenkt ift sporten i seg selv egentlig, nå har vi snakket litt ut om det. 

Jeg stussa litt på at det kom frem såpass sent selv om det allikevel er så viktig for ham, og så er jeg litt betenkt ang det å slutte på øyeblikket med noe man har gjort over så lang tid, "bare" på grunn av meg/oss? Han har ingen forholdshistorikk. Jeg har derimot det, og har også sett folk miste seg selv litt om de stadig finner "nye" livsgleder, er jo ikke sånn at noe varer evig uansett. Eller er jeg helt på bærtur? 😕

Anonymkode: f2a0a...3d9

Ingen forholdshistorikk? Hvor gammel er han?

Og hva mente du egentlig med det siste der..?

Anonymkode: 358e8...0f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ingen forholdshistorikk? Hvor gammel er han?

Og hva mente du egentlig med det siste der..?

Anonymkode: 358e8...0f8

Nært 40. Ikke norsk forøvrig, så det kan jo være kultur. 

Mener bare at om du ofrer alt for noe nytt å spennende, så har jeg aldri sett at det fungerer i lengden heller. Så jeg syns jo det er omtrent like merkelig å skulle gi opp "disse 40 årene" for noe nytt, sånn helt uten videre. 

Men ja jeg burde kanskje sett på det som et kompliment. Synes bare det er litt vanskelig å forholde seg til, ble mye på en gang. 

Anonymkode: f2a0a...3d9

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker said:

Nært 40. Ikke norsk forøvrig, så det kan jo være kultur. 

Mener bare at om du ofrer alt for noe nytt å spennende, så har jeg aldri sett at det fungerer i lengden heller. Så jeg syns jo det er omtrent like merkelig å skulle gi opp "disse 40 årene" for noe nytt, sånn helt uten videre. 

Men ja jeg burde kanskje sett på det som et kompliment. Synes bare det er litt vanskelig å forholde seg til, ble mye på en gang. 

Anonymkode: f2a0a...3d9

Enig at det er en merkelig ting å si så tidlig. Får litt love bombing vibber. Er det noe annet som tyder på at han kan være en storsjarmør..?

Har han sagt noe om hva som er grunnen til at han ikke har vært i noe forhold hittil?

Anonymkode: 358e8...0f8

[AnonymBruker]

Dette er kanskje en samtale du burde ha med han. Det vil jo være interessant for deg å finne ut hvorfor han er villig til å gi opp noe han drevet med så lenge for deg? Kanskje har han tenkt at han skal gi seg så fort han finner noen. Kanskje han sier han skal gi seg, men så fort hverdagen inntreffer så havner han fort tilbake til sporten. Dette er det kun han som vet.

Min mann var iallefall "ferdig" med hopping når vi møttes. Han vil begynne igjen når han blir gammel, men akkurat nå har han andre ting som gir han glede. 

Anonymkode: 7994b...5ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Enig at det er en merkelig ting å si så tidlig. Får litt love bombing vibber. Er det noe annet som tyder på at han kan være en storsjarmør..?

Har han sagt noe om hva som er grunnen til at han ikke har vært i noe forhold hittil?

Anonymkode: 358e8...0f8

Har ikke, og egentlig ikke fått noe inntrykk av at han er noe sjarmør heller. Veldig snill, men veldig sjenert og tilbaketrukket, så jeg vet ikke. Ser ikke for meg noen åpenbare dramatiske årsaker til at han skulle vært enslig hele livet, men det har han jo vært, så jeg vet ikke. Sier veldig lite om det å jeg syns kanskje det er litt tidlig å spørre om slike ting. Kanskje er han for desperat?

Anonymkode: f2a0a...3d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg ville det, og jeg er det. Jeg kjenner også til miljøet. Ekstremsportutøvere er like ulike som vi som ikke er det. Noen slutter selv når de får seg familie og syns at det er helt greit. Andre trenger sporten for å kunne være rolig (eller «normal») på andre arenaer i livet. Noen kjører hoppene safe, andre må stadig pushe grenser. Hvilken type din fyr er, vet ikke jeg.

Det jeg tenker er at det er viktig at ikke du går inn i et forhold med innstillingen om at han skal/må slutte med noe som betyr mye for han, uansett hva begrunnelsen er. Alle som driver med ekstremsport vet om risikoen ved det og har godtatt den. Det må du også klare, ellers kan du la være å bli sammen med en slik en. Jeg har aldri sett at det har lykkes over tid når den ene parten forsøker å sette «en villfugl i bur».

Anonymkode: 961ea...6e3

Som tidligere fallskjermhopper, aldri base, er mye av det du skriver her gjenkjenbart. Jeg ser at mange av de jeg kjenner fra miljøet har funnet seg "likesinnede", og at de dyrker denne hobbyen sammen samtidig som de balanserer det med familieliv. Noen har sluttet etter at de stiftet familie. Mange har en drøm om å starte igjen med hopping når de "blir eldre", som de sier  

Du jeg svarer nå tar opp noe viktig her - grunnen til at de driver med ekstremsport. Er det for å få adrenalinkicket, eller er det for å være rolig/ha kontroll? Jeg har alltid elsker elsket å kjøre karuseller, og særlig berg- og dalbaner, men jeg innser jo også at min terskel for å få selve adrenalinkicket er rimelig lav. Derfor ser jeg i ettertid at det nok aldri var jakten på adrenalin som var det jeg fant i denne sporten, men snarere at det var gøy og at jeg fikk en følelse av kontroll. Var en aha-opplevelse da jeg hørte 2 ulike ekstremsportutøvere i podcastene Pia og psyken og Trygdekontoret, og jeg fikk bekreftet at det egentlig var det jeg hadde søkt etter. 

Så, det var kanskje mer forvirrende enn oppklarende for deg, TS?

Anonymkode: b408d...4cd

[AnonymBruker]

En fallskjermhopper/basehopper som venter så lenge med å fortelle om det har jeg aldri hørt om 🤭 

Anonymkode: a8a7f...72a