Han skulle gjøre meg en tjeneste å vente?

[AnonymBruker]

Etter noen år med ganske svingete vei har nå mannen min og jeg gått fra hverandre. Under den store samtalen fortalte han at han hadde tenkt på det lenge men ville vente "til det var gått litt tid", til tross for at han ikke har hatt noen følelser for meg eller hatt noe håp på en god stund. 

Vi er vel egentlig enig om at det er best at vi skilles, men det han sa fikk meg til å stusse litt. Er det noe å vente på når man er sikker? Skulle han gjøre meg en tjeneste?

Anonymkode: 47a4c...a60

[AnonymBruker]

Har dere barn? 

Anonymkode: 100a5...630

[AnonymBruker]

Folk sier mye rart under et brudd.

Anonymkode: c4dfe...d15

[AnonymBruker]

Noen bruker åresvis på å bryte, fra den første tanken kom til de faktisk går. Og selv da er de ikke 100% sikre. så det er mye venting involvert.. de føler de skylder den andre å holde ut så lenge de kan, eller noe. 

Personlig skjønner jeg ikke den, hvem vil kaste bort år i å investere i et dødsdømt forhold. Jeg mener ikke man skal bryte ved første innfall, men å omtrent ha ektefellen på gress i årevis når man vet man skal forlate dem så fort det en dag passer en å gjøre det, er i min mening egoistisk.

En annen ting kan være å gi det en siste sjanse, men hva tror de skal skje om de ikke tar det opp og jobber med det.. 

Alle som har vært så uheldige å elske en gift mann, vet også at det alltid er haugevis med mer eller mindre gode unnskyldninger for å utsette en uunngåelig skilsmisse i årevis, og noen av dem går på omtanke for kona. De kan for eksempel ikke forlate henne når hun har problemer med helse, familie, jobb og økonomi etc. Sannheten er nok ofte at det er feighet og konfliktskyhet inni her, en iboende tendens til å utsette alt som er vanskelig, men det er lettere å skylde på at man er så snill og selvutslettende. Men så kan han si til seg selv at han sullet og somlet og pisset bort masse år med å være handlingslammet for din skyld. Ikke for seg selv. 

Anonymkode: cfbcd...0a9

[AnonymBruker]

Bare si det ikke er nødvendig. Avgjørelsen er endelig. 

Anonymkode: 9a530...f04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Alle som har vært så uheldige å elske en gift mann, vet også at det alltid er haugevis med mer eller mindre gode unnskyldninger for å utsette en uunngåelig skilsmisse i årevis, og noen av dem går på omtanke for kona. De kan for eksempel ikke forlate henne når hun har problemer med helse, familie, jobb og økonomi etc. Sannheten er nok ofte at det er feighet og konfliktskyhet inni her, en iboende tendens til å utsette alt som er vanskelig, men det er lettere å skylde på at man er så snill og selvutslettende. Men så kan han si til seg selv at han sullet og somlet og pisset bort masse år med å være handlingslammet for din skyld. Ikke for seg selv. 

Anonymkode: cfbcd...0a9

Jeg tror nok at mange som meg rives mellom omsorg for barna og ønske om å beholde «normalsituasjon» med dem så lenge som mulig, og det at man har mistet følelsene for barnas mor.

Anonymkode: 380a3...e0c

[AnonymBruker]

Ville han vente til du ikke kunne få barn med andre? 

Anonymkode: dd6a0...4b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tror nok at mange som meg rives mellom omsorg for barna og ønske om å beholde «normalsituasjon» med dem så lenge som mulig, og det at man har mistet følelsene for barnas mor.

Anonymkode: 380a3...e0c

Ja, barn er selvsagt sikkert den vanligste årsaken til at man ønsker å holde det gående, der kan jo begge foreldre være enige i at de gjør det for dem.

Men selv uten barn er det mange som - naturlig nok - kvier seg for å snu livet på hodet, tenker at å gjøre det beste ut av situasjonen og bare holde ut (og evt være utro...) er bedre enn alternativet. For skilsmisse er jo helt jævlig.

Anonymkode: cfbcd...0a9

[Million]

De fleste langvarige forhold har jo opp- og nedturer opp gjennom årene. Gode perioder der man føler varme følelser for partneren, etterfulgt av dårligere perioder der man føler at alt kjølner kanskje pga krangler, og så går det en stund før det svinger oppover igjen osv.

Sånt skjer. Skal man da gå fra partneren ved første nedtur ville jo ingen forhold vart særlig lenger enn ett år eller noe. Man velger å bli, avventer og ser, venter på bedre tider (om de kommer). Helt normalt det.

Det er vel noe sånt mannen din (nå eks) mente? Han ventet for å se om det kom bedre tider, og da det ikke gjorde det etter lengre tids venting, så synes han det riktige er å gå skilte veier. Det høres jo ut som du også synes det er rett, du har kanskje kjølnet i dine følelser selv?

[AnonymBruker]

Million skrev (36 minutter siden):

De fleste langvarige forhold har jo opp- og nedturer opp gjennom årene. Gode perioder der man føler varme følelser for partneren, etterfulgt av dårligere perioder der man føler at alt kjølner kanskje pga krangler, og så går det en stund før det svinger oppover igjen osv.

Sånt skjer. Skal man da gå fra partneren ved første nedtur ville jo ingen forhold vart særlig lenger enn ett år eller noe. Man velger å bli, avventer og ser, venter på bedre tider (om de kommer). Helt normalt det.

Det er vel noe sånt mannen din (nå eks) mente? Han ventet for å se om det kom bedre tider, og da det ikke gjorde det etter lengre tids venting, så synes han det riktige er å gå skilte veier. Det høres jo ut som du også synes det er rett, du har kanskje kjølnet i dine følelser selv?

Men det har jo ingenting å gjøre med å vente for hennes skyld. Han venter for sin skyld, for å sikre seg at det ikke er mer å hente for ham. 

Selvfølgelig er hennes følelser kjølnet, man merker jo at noen er på vei ut uansett hvor mye de benekter det. 

Anonymkode: c4dfe...d15

[AnonymBruker]

Alle venninner som har gått har vært sikker i lang tid. Det vet jeg gjennom samtaler jeg har hatt med dem underveis.

Man blir av vane. Man blir fordi ting er etablert. Man blir fordi man vet hvor ubehagelig selve bruddet blir, med å kommunisere det til andre, med praktiske formål - og da er det menneskelig å utsette. 

Anonymkode: e5c5f...a4d