AnonymBruker Skrevet 1. april 2024 #1 Skrevet 1. april 2024 Gjorde det slutt med partner etter et år fordi hun var veldig sjalu, mer enn jeg kan takle. Hun lovet endring og jeg ga henne en sjans til. Etter noen måneder skjer det samme igjen- sjalusien blir for fremtredende og jeg orker rett og slett ikke mer. Det har vært slutt en stund, men jeg savner henne voldsomt og alt som var bra. Det var mye bra! Hun sier hun vil endre seg, gå til psykolog og at alt kan bli bra... Er det noen som faktisk har erfaring med at sjalu partner har endret seg? Hvordan gikk det seg til? Hvor står dere i dag osv? Anonymkode: 4b3d2...daa
AnonymBruker Skrevet 1. april 2024 #2 Skrevet 1. april 2024 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Gjorde det slutt med partner etter et år fordi hun var veldig sjalu, mer enn jeg kan takle. Hun lovet endring og jeg ga henne en sjans til. Etter noen måneder skjer det samme igjen- sjalusien blir for fremtredende og jeg orker rett og slett ikke mer. Det har vært slutt en stund, men jeg savner henne voldsomt og alt som var bra. Det var mye bra! Hun sier hun vil endre seg, gå til psykolog og at alt kan bli bra... Er det noen som faktisk har erfaring med at sjalu partner har endret seg? Hvordan gikk det seg til? Hvor står dere i dag osv? Anonymkode: 4b3d2...daa Kona endret seg da hun var 35. Vi ble sammen i 20 årene. Det tok sin tid. Anonymkode: 4f539...68c 1
AnonymBruker Skrevet 1. april 2024 #3 Skrevet 1. april 2024 Ja, til det verre. Jeg gjorde det heldigvis slutt for godt etterhvert, men det var ikke før i voksen alder jeg virkelig skjønte hvor ille det var. Jeg ble psykisk mishandlet over flere år. Det ble etterhvert også fysisk og kuliminerte til slutt i det som egentlig bare kan defineres som et drapsforsøk. Alt for helt bagatellmessige ting. Jeg skjønner at du savner henne, men tro meg, det er ikke verdt det. Anonymkode: 541ee...c2c 1
AnonymBruker Skrevet 3. april 2024 #4 Skrevet 3. april 2024 Prøver å dytte denne opp....:) Anonymkode: 4b3d2...daa
AnonymBruker Skrevet 3. april 2024 #5 Skrevet 3. april 2024 Han endra seg da han begynte å få venner av samme kjønn selv (ny jobb og kolleger), og jeg påpekte hvor teit det var at han var sjalu på mine mannlige venner når han hadde damevenner selv. Anonymkode: f44b8...a6b
AnonymBruker Skrevet 3. april 2024 #6 Skrevet 3. april 2024 Vi ble sammen da hun var ung og veldig omsvermet. Mange som ville flørte, men hun avviste alle. Jeg var nok litt "redd" for at hun skulle bli fristet og var sjalu da hun var ute sammen med venninner. Dette har endret seg totalt, og uten at jeg har gjort noe. Nå er en av mine fantasier at hun har sex med andre eller trekant med en kjekk fyr så sjalusien er forduftet 😄 Anonymkode: 534ad...520 1
Pappi Skrevet 3. april 2024 #7 Skrevet 3. april 2024 Jeg kjente en del på sjalusi når jeg var yngre, aldri slik at det gikk ut over noe annet enn mitt eget velvære tror og håper jeg. Dette har avtatt med åra kanskje har jeg blitt mindre usikker, kanskje jeg bare har blitt mer pragmatisk. 1
AnonymBruker Skrevet 3. april 2024 #8 Skrevet 3. april 2024 Jeg er ikke en sjalu person av natur, men da jeg hadde mitt første seriøst forhold i starten av 20 årene så var det alltid en sjalu eks som lå og lurte, spredte noen rykter og gjorde meg til slutt sprø og sjalu. Hun ga seg etterhvert, men det gjorde ikke sjalusien min. Men da kjæresten faktisk endte opp med å være utro (med noen andre, noen år senere) uten at jeg hadde oppdaget noe eller fått noe magefølelse, da skjønte jeg at uansett hva jeg gjør for å «forebygge» utroskap så vil det aldri hjelpe. Uansett hvor stramt bånd man holder noen i så vil de alltid kunne finne en vei hvis de vil. Det var noe med den opplevelsen som gjorde at jeg, i motsetning til mange andre som opplever utroskap, ble kvitt sjalusien min helt. Anonymkode: 8243e...f30 1
AnonymBruker Skrevet 3. april 2024 #9 Skrevet 3. april 2024 Ja, til det bedre. Men jeg måtte ta noen grep for meg selv, for å styre det hele. Hvis det ikke hadde vi bare gått i ring som før. Altså, det var noe sånt som, Dette hører ingen steder hjemme, jeg finner meg ikke i dette tullet, nå skal du og jeg jobbe med å få tillit i dette forholdet. Så ble det sånn. Han kan fortsatt innimellom vise at han er usikker, søker bekreftelse eller er redd for å miste meg. Men han har lært at det lønner seg å dra det mer i retning sårbarhet og mindre ut i sinne. Jeg på min side sørger for å også vise ham sårbarhet - jeg er ikke sjalu på folk men kan føle meg lite prioritert på tid vs hans jobb, feks. Og jeg prøver å fange opp de små øyeblikkene der jeg opplever at han bare søker den nærheten og det felleskapet jeg også vil ha, selv om det er en mer sårbar ting for ham og mer rett fram for meg. Anonymkode: 4ed84...039
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå