Hvorfor har ikke flere her i Norge et mål om økonomisk frihet og tidlig pensjon?

[Kontorotta]

Som 50 åring, tenker jeg at jeg er glad jeg gjorde de prioriteringene jeg gjorde da jeg var yngre. Nei, jeg kan ikke slutte å jobbe i morgen. Må nok fortsette å jobbe i mange år til. Og selv om jeg føler meg sprek, passe rask og helt frisk nå, så er det mange av opplevelsene jeg hadde da jeg var i 20 årene, 30 årene  og til dels 40 årene som ikke hadde gitt meg det samme nå, som da. 

Og med tanke på at jeg nå har overlevd mora mi i alder, straks ei søster i alder og ikke så altfor lenge til far min, så ser jeg viktigheten i å leve her og nå, for du vet aldri hva som møter deg rundt neste sving.

Jeg beundrer faktisk dem som lever livet og oppfyller drømmer som unge, mer enn dem som sparer og kan slutte å jobbe i 40 - 50 årene. For meg er livet nå, og med litt sparing nå, så skal jeg alltids klare meg fint i fremtiden også. 

[AnonymBruker]

Er man heldig og kjøpte bolig når det var mye billigere så kan man selge når feks barna er store(hvis man har barn) og flytte til en liten bolig i utkantstrøk. Så kan man bla. Bruke de pengene å leve av også. Noen leier også ut leilighet i huset sitt. For de som har lav lønn/ gjennomsnittslønn, er alene med barn og ikke kan bo i en bitteliten bolig i utkanten så er det umulig å spare nok i 10 år som man kan leve av. Folk jeg vet om som klarer seg med lite jobb og er «pensjonert» i ung alder har bla. Hatt en godt betalt jobb, leier ut leiligheter som de eier- og kan dermed leve av den inntekten også, og har hatt råd til å investere i feks aksjer. Og med høy lønn man kan også jobbe mindre men uten å få altfor lite lønn. Tror nok mange ønsker å «pensjonere» seg tidlig- men det er rett og slett umulig

Anonymkode: c5eb3...e83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fordi jeg trenger å jobbe. Hadde klikka om jeg bare skulle gått hjemme! Trenger å bruke hodet til noe nyttig og meningsfylt. 

Anonymkode: 4ea8d...7ec

Hvorfor måtte du gått hjemme?

Anonymkode: 21aa5...376

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Du kan se sånn på det  fordi du har en jobb som ikke sliter deg ut. Hvis du har en jobb som du blir så sliten av at du ikke orker å pleie vennskap og dyrke interesser så kan livet føles meningsløst og da er det ikke rart man ønsker å tilbringe mindre tid på jobb. Ikke har godt arbeidsmiljø og spennende og utviklende arbeidsoppgaver heller. Det beste i verden må være å ha en jobb som utvikler deg og gir vekst og mening samtidig som du har overskudd til å være sammen med venner og familie og utnytte fritiden til gode opplevelser.

Anonymkode: 2e421...226

Nettopp! Har man en jobb som sliter både fysisk og psykisk med dårlig miljø og hele pakka så er det som å komme til himmelen og få pensjonere seg eller få uføretrygd og få være et sted som bygger en opp i stedet for å bryte en ned. Å få være trygg! 

Anonymkode: 0cc3d...9d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Hva skal dere bedrive tiden med når dere ikke jobber ? Av egen erfaring som ufør så kan dagene bli lange uten noen planer for dagen. Og det sosiale livet dere har via jobben er vel også dumt å miste.

Anonymkode: 1384f...a0f

Det sosiale jeg har på jobben er ingenting, det er bare stressa folk som aldri har tid til å prate. Så da blir det bedre den dagen man kan oppsøke venner og være sammen med dem man vil og gjøre trivelige og oppbyggende ting. 

Jeg kunne pensjonert meg i dag og hatt tusen ting å drive med. Hatt god tid til å stelle hjemme, trene, gå på tur, pusse opp , være sosial osv. Ting jeg ikke har overskudd til så mye av idag. 

Anonymkode: 0cc3d...9d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Hvorfor måtte du gått hjemme?

Anonymkode: 21aa5...376

Jeg var "arbeidsløs" en sommer, tre måneder, mellom studie og jobb.

Jeg trente eller gikk i fjellet 1-2 timer hver dag. Jeg var innom den lokale dyrebeskyttelsen og hjalp til. Jeg bakte. Jeg lagde all mat fra bunnen. Jeg brukte tid med mannen da han kom hjem. Jeg dyrket litt grønnsaker. Jeg var med venner (men ingen av de var tilgjengelig dagtid). Jeg dyrket interessen for fotografi, og leste meg opp på det, og noen andre ting. Lest bøker. Var innom biblioteket nå og da. Og hadde fortsatt alt for mye tid igjen. Endte opp med å være blant de som handlet mat daglig, bare fordi at det skulle være et fast element i løpet av dagen. 

Ting jeg nå gjør ved siden av en 40-50 timers arbeidsuke. 

Jeg ser fortsatt ikke hva alle disse tingene dere skal bruke hele dagen på? Og ingen har nevnt alle interessene som skal dyrkes gjennom en lang uke? 

Anonymkode: 4fc6a...a96

[herzeleid]

AnonymBruker skrev (På 1.4.2024 den 16.10):

Har regnet veldig mye på dette de siste åra. Igjen og igjen, så viser tallene at om man er et par der begge er i arbeid, med gjennomsnittlig inntekt, og ikke bor et fryktelig dyrt sted (type midt i Oslo) - så skal det være fult mulig å spare seg opp til tidlig pensjon på så lite som 10 år, men kanskje mer realistisk 15-20 år om du vil ha en noenlunde "normal" livsstil. 

Ja, til og med om dere har barn. 

Men dette konseptet virker å være helt ukjent for folk flest? Det skrives jo mer om den såkalte "FIRE" ("financial independence, retire early") trenden - der folk gjør akkurat dette. 

Jeg og samboer har helt ordinær lønn, på henholdsvis 750k og 600k. Vi bor ute i distriktet, og huset vårt kostet 1.5 millioner kroner. Vi kjører en 10 år gammel bil som kostet 100k. Våre samlede utgifter i fjor lå på 350k, og da fikk vi en fin ferie. Vi lever helt normalt. 

I fjor satte vi 600k på fond, i år er målet 650k.

Om fem år så når vi forhåpentligvis første mål, der avkastningene fra fond er lik våre årlige utgifter. Mitt estimat er at om 10 år så vil porteføljen vår ligge på rundt 10 millioner kroner, og vi kan begge to si opp våre vanlige jobber (lærer på skolen, rådgiver i staten). Til og med med laveste og kjipeste estimat på avkastning, så vil det være nok (netto) til å dekke våre årlige utgifter, mens porteføljen fortsetter å vokse. 

Vi har ikke noen planer om overdådig forbruk, men heller at vi kan ta oss råd til et par lengre ferier når vi vil. Dra på ferie til utlandet i 2-3 mnd., og heller jobbe litt som konsulenter / freelance innen ting som interesserer oss.

Men alt dette hviler jo på at vi ikke har svære utgifter de neste 10 åra. Vi har ingen planer om å flytte et dyrt sted, ei heller har vi planer om å kjøpe ny bil(er) til millionen.  

Hva er det som stopper folk flest? Må folk kjøpe ny bil hvert 5 år? Klarer ikke folk å holde seg til én sydenferie i året? Må man kjøpe hus til 10 millioner kroner? 

Anonymkode: 38082...e72

For mange er det nok et spørsmål om en kan kombinere dette med å leve det livet en ønsker som (relativt) ung, og hvorvidt dette er fasen av livet en skal begrense seg. I ditt scenario er det jo kanskje snakk om å bruke slutten av 20-årene, hele 30-årene og størsteparten av 40-årene på å ha et mer begrenset forbruk på et mindre sentralt sted. Mange ønsker ikke å leve den fasen av livet slik. Legg gjerne til at dette stort sett er fasen en har barn der en gjerne vil gi dem best mulig opplevelser og muligheter. 

Så for å oppsummere; å begrense seg og det en bruker på barna i sine yngre år for å slippe å jobbe når barna har flyttet ut og en har "all verdens tid" er nok den motsatte prioriteringen av det de fleste vil finne riktig for seg. 

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker said:

eg ser fortsatt ikke hva alle disse tingene dere skal bruke hele dagen på? Og ingen har nevnt alle interessene som skal dyrkes gjennom en lang uke? 

Anonymkode: 4fc6a...a96

Man trenger jo ikke å dyrke noen interesser hele dagen hver dag, for min del holder det fint å reise på en del turer, gå på kino iblant, følge det lokale idrettslaget, gå på konserter osv. Det er jo ikke sånn at jeg skal fylle 40 timer med dette hver uke istedenfor jobb. Jeg ønsker tid til å slappe av, det har jeg alt for lite av nå. 

Anonymkode: 40d74...dda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg var "arbeidsløs" en sommer, tre måneder, mellom studie og jobb.

Jeg trente eller gikk i fjellet 1-2 timer hver dag. Jeg var innom den lokale dyrebeskyttelsen og hjalp til. Jeg bakte. Jeg lagde all mat fra bunnen. Jeg brukte tid med mannen da han kom hjem. Jeg dyrket litt grønnsaker. Jeg var med venner (men ingen av de var tilgjengelig dagtid). Jeg dyrket interessen for fotografi, og leste meg opp på det, og noen andre ting. Lest bøker. Var innom biblioteket nå og da. Og hadde fortsatt alt for mye tid igjen. Endte opp med å være blant de som handlet mat daglig, bare fordi at det skulle være et fast element i løpet av dagen. 

Ting jeg nå gjør ved siden av en 40-50 timers arbeidsuke. 

Jeg ser fortsatt ikke hva alle disse tingene dere skal bruke hele dagen på? Og ingen har nevnt alle interessene som skal dyrkes gjennom en lang uke? 

Anonymkode: 4fc6a...a96

Høres vanvittig ut.

Anonymkode: 21aa5...376

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg var "arbeidsløs" en sommer, tre måneder, mellom studie og jobb.

Jeg trente eller gikk i fjellet 1-2 timer hver dag. Jeg var innom den lokale dyrebeskyttelsen og hjalp til. Jeg bakte. Jeg lagde all mat fra bunnen. Jeg brukte tid med mannen da han kom hjem. Jeg dyrket litt grønnsaker. Jeg var med venner (men ingen av de var tilgjengelig dagtid). Jeg dyrket interessen for fotografi, og leste meg opp på det, og noen andre ting. Lest bøker. Var innom biblioteket nå og da. Og hadde fortsatt alt for mye tid igjen. Endte opp med å være blant de som handlet mat daglig, bare fordi at det skulle være et fast element i løpet av dagen. 

Ting jeg nå gjør ved siden av en 40-50 timers arbeidsuke. 

Jeg ser fortsatt ikke hva alle disse tingene dere skal bruke hele dagen på? Og ingen har nevnt alle interessene som skal dyrkes gjennom en lang uke? 

Anonymkode: 4fc6a...a96

Du er sikkert ung og sprek? Jeg er i femtiåra og sliten, derfor orker jeg ikke alt mulig i tillegg til jobb . Og da hadde mer fri betydd at jeg fikk tid til mer av interesser . Dyrking av grønsaker, håndarbeid, oppussing, husarbeid, baking, besøke venner. Jeg har hatt ferie hjemme og ikke kjeda meg et sekund! 

Anonymkode: 0cc3d...9d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Man trenger jo ikke å dyrke noen interesser hele dagen hver dag, for min del holder det fint å reise på en del turer, gå på kino iblant, følge det lokale idrettslaget, gå på konserter osv. Det er jo ikke sånn at jeg skal fylle 40 timer med dette hver uke istedenfor jobb. Jeg ønsker tid til å slappe av, det har jeg alt for lite av nå. 

Anonymkode: 40d74...dda

Enig! Da kan man gjøre noe et par timer , så kose seg med kaffe og tv en stund før man gjør noen av interesser og gjøremål igjen. Lage middag, sove middag, gå en tur osv.. slik går dagan i livsnytelse uten å måtte stresse etter klokka. 

Anonymkode: 0cc3d...9d2

[AnonymBruker]

Jeg synes det er egoistisk. Jeg mener alle som kan plikter å yte noe til samfunnet fram til pensjonsalder. Dessuten: Samfunnet vårt vil bryte fullstendig sammen dersom mange nok gir seg i arbeidslivet ved fylte 50. Da skal dere reise, drive med hobbier og ha styreverv. Men hvem skal jobbe på hotellet dere reiser til, selge dere utstyr til hobbyene og jobbe i selskapene dere sitter i styret til? De unge? Klar over hvor små disse årskullene er i forhold til oss eldre? 

Anonymkode: 5c292...94b

[Traktor]

AnonymBruker skrev (På 1.4.2024 den 19.41):

Vi har opparbeidet fire. Er 50 nå, i fjor hadde vi 900 000 i avkastning. Hadde det bare vært oss to, kunne vi kanskje tenkt på det. Men har tre barn og kan da uansett ikke reise like mye som vi ellers ville ha gjort. I tillegg tjener vi begge så bra at det er vanskelig å slutte, vi har over millionen begge to og ingen av oss stresser i jobben og vi trives. Vi reiser mye i feriene og i jobb. Syns også at det er for risikabelt å slutte, hva om jeg angrer eller blir skilt? Tror det blir vanskelig å få ny jobb når man er over 50. Har heller ingen hobbyer som jeg brenner for. Fremdeles sparer vi minst 500 000 i året, men nå bla. for å hjelpe barna inn på bolig markedet når den tid kommer. Skal gå av med afp når jeg er 62. Så selv om vi sparte til fire og kom dit, så var det allikevel ikke det vi ville. 

Anonymkode: aa89f...dee

Godt jobba! Har dere vurdert å jobbe redusert? Eller er det kanskje ikke mulig med stillingene dere har? 

[AnonymBruker]

Jeg har spart meg opp litt nå i 30-årene, men velger å spare mindre en periode nå så jeg kan jobbe redusert mens jeg har små barn. Men jeg ønsker ikke pensjonere meg tidlig nødvendigvis uansett, jeg tror det hadde vært best for meg å jobbe deltid i pensjonsalder heller enn å slutte helt. Da setter man enda mer pris på fritiden. 

Anonymkode: 5b4dc...ba2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Du er sikkert ung og sprek? Jeg er i femtiåra og sliten, derfor orker jeg ikke alt mulig i tillegg til jobb . Og da hadde mer fri betydd at jeg fikk tid til mer av interesser . Dyrking av grønsaker, håndarbeid, oppussing, husarbeid, baking, besøke venner. Jeg har hatt ferie hjemme og ikke kjeda meg et sekund! 

Anonymkode: 0cc3d...9d2

Jeg er i 40-årene nå. Og føler fortsatt det samme.  Har ikke mindre energi enn jeg hadde i 20-årene. (småbarnsperioden var noe annet, men pensjon slo meg ikke, selv da) 

Men som beskrevet tidligere i tråden, jeg sparer i fond via ASK, selv om jeg også prioriterer å leve veldig godt nå. Slik at jeg har valget fra tidlig i 60-årene, om ikke annet å starte å jobbe redusert på et tidspunkt. 

Anonymkode: 4fc6a...a96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Høres vanvittig ut.

Anonymkode: 21aa5...376

Jeg tror mange i denne tråden bør komme seg ut på en treningstur litt oftere.

Å føle seg gammel og satt i 30-årene er ikke normalt. 

Anonymkode: 4fc6a...a96

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke? Det er jo flere problemstillinger knyttet til en slik tankegang.

For det første begrenser jo det for de aller fleste mulighetene til et godt liv som relativt ung. Med en normal inntekt og tung sparing må man gjøre mange forsakelser. Det er hyggeligere å reise når man er ung, for eksempel. Og det skjer mer ute på byen og i sosiale settinger.

For det andre er regnestykkene gjerne satt opp basert på en god peroide økonomisk. Derfor ser de penere ut på papiret enn de er i virkeligheten. En har ingen garanti for at penger satt i fond er mer verdt  om 10 år. Men mye inflasjon spises jo veldig mye opp også. Det er betydelig usikkerhet knyttet til hvor mye man sitter igjen med.

For det tredje - jeg tror folk liker å ha vanlige hverdagsliv. Det er ikke gitt at frihet nødvendigvis gir bedre liv, for mange gir jobb mening og f.eks. kolleger og et fint skifte mellom arbeidsliv og fritid.

Overordnet - samfunnsmessig - er det også en skummel tankegang. Arbeidskraft behøves. Og det er allerede veldig mange i Norge som allerede fra fødsel er økonomisk uavhengig. Veldig mange arver eller kommer til å arve store formuer - er man enearving til foredre med et OK hus i Oslo er man jo i prinsippet nesten ikke nødt til å jobbe en gang...

.. hva slags samfunn skal det gi?

Men selvsagt - hver sin lyst, en gylden mellomvei er kanskje bra - men utviklingen går jo faktisk motsatt vei, folk på jobbe lengre, ikke kortere.

 

Anonymkode: 384c8...444

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg synes det er egoistisk. Jeg mener alle som kan plikter å yte noe til samfunnet fram til pensjonsalder. Dessuten: Samfunnet vårt vil bryte fullstendig sammen dersom mange nok gir seg i arbeidslivet ved fylte 50. Da skal dere reise, drive med hobbier og ha styreverv. Men hvem skal jobbe på hotellet dere reiser til, selge dere utstyr til hobbyene og jobbe i selskapene dere sitter i styret til? De unge? Klar over hvor små disse årskullene er i forhold til oss eldre? 

Anonymkode: 5c292...94b

Jeg kommer til å bidra plenty, og betale mer skatt enn mange i full jobb. Men du har selvsagt rett i at det ikke fungerer om alle skal gå av tidlig. Heldigivs viser tråden at vi er i klart mindretall. Jeg antar at TS spør mer av nysgjerrighet enn for å rekruttere andre til å gå av tidlig. 

Anonymkode: 40d74...dda

[AnonymBruker]

58 minutter siden, Traktor said:

Godt jobba! Har dere vurdert å jobbe redusert? Eller er det kanskje ikke mulig med stillingene dere har? 

Takk! Det blir vanskelig å jobbe redusert i våre stillinger. Har uansett en veldig fleksibel stilling med avspasering i tillegg til ferie. Har også betalt vaskehjelp så vi får frigjort noe fritid der. Skulle gjerne hatt noen flere uker ferie, men tror ikke det heller er mulig. 

Anonymkode: aa89f...dee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.4.2024 den 16.52):

Hva skal dere bedrive tiden med når dere ikke jobber ? Av egen erfaring som ufør så kan dagene bli lange uten noen planer for dagen. Og det sosiale livet dere har via jobben er vel også dumt å miste.

Anonymkode: 1384f...a0f

Jeg er en av de som ønsker å trappe ned til en deltidsstilling etterhvert. Mitt største problem er tid, jeg har ikke nok tid til å gjøre alle tingene jeg ønsker. Tiden strekker aldri til og jeg lever i en kronisk tidsklemme. 

+ Være mer sammen med ungene. 

+ Være mer sammen med storfamilien min. 

+ Være mer sammen med venner og bekjente. 

(Jeg har kronisk dårlig samvittighet for alle menneskene i livet mitt som jeg hele tiden må nedprioritere). 

+ Alle hobbyen mine: lese bøker, fjellturer og skogsturer, skiturer, jakt og fiske, klatring og buldring, dykking og håndtverk. 

+ Ta bedre vare på helsen: mer trening og mer hjemmelaget mat. 

+ Hjem: holde det mer ryddig, hagearbeid og generelt husarbeid. 

Det sosiale på jobb tviler jeg på jeg kommer til å savne, tilbringer heller tid med venner og familie. 

Anonymkode: 9aafa...658