Hvorfor har ikke flere her i Norge et mål om økonomisk frihet og tidlig pensjon?

[AnonymBruker]

Vel, hus til 1.5 mill… Med deres lønn vil dere jo klare betale ned lånet på 2.5-3 år, selv med full belåning ved kjøp 😅

Kommer du til sentrale østland, eller nær storbyene, så må du jo gjerne oppi 8-10 mill for å få ett hus av ok størrelse, beliggenhet og fasiliteter.

Ellers så er jeg helt enig med deg, jeg er gjeldsfri selv med enebolig, nyere bil uten lån samt intet lån på firma. Og det er klart det er digg. I en alder av 42.

Anonymkode: 1e78c...da5

[Gjertrud von Knäbe]

Fordi folk flest liker å jobbe?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har regnet veldig mye på dette de siste åra. Igjen og igjen, så viser tallene at om man er et par der begge er i arbeid, med gjennomsnittlig inntekt, og ikke bor et fryktelig dyrt sted (type midt i Oslo) - så skal det være fult mulig å spare seg opp til tidlig pensjon på så lite som 10 år, men kanskje mer realistisk 15-20 år om du vil ha en noenlunde "normal" livsstil. 

Ja, til og med om dere har barn. 

Men dette konseptet virker å være helt ukjent for folk flest? Det skrives jo mer om den såkalte "FIRE" ("financial independence, retire early") trenden - der folk gjør akkurat dette. 

Jeg og samboer har helt ordinær lønn, på henholdsvis 750k og 600k. Vi bor ute i distriktet, og huset vårt kostet 1.5 millioner kroner. Vi kjører en 10 år gammel bil som kostet 100k. Våre samlede utgifter i fjor lå på 350k, og da fikk vi en fin ferie. Vi lever helt normalt. 

I fjor satte vi 600k på fond, i år er målet 650k.

Om fem år så når vi forhåpentligvis første mål, der avkastningene fra fond er lik våre årlige utgifter. Mitt estimat er at om 10 år så vil porteføljen vår ligge på rundt 10 millioner kroner, og vi kan begge to si opp våre vanlige jobber (lærer på skolen, rådgiver i staten). Til og med med laveste og kjipeste estimat på avkastning, så vil det være nok (netto) til å dekke våre årlige utgifter, mens porteføljen fortsetter å vokse. 

Vi har ikke noen planer om overdådig forbruk, men heller at vi kan ta oss råd til et par lengre ferier når vi vil. Dra på ferie til utlandet i 2-3 mnd., og heller jobbe litt som konsulenter / freelance innen ting som interesserer oss.

Men alt dette hviler jo på at vi ikke har svære utgifter de neste 10 åra. Vi har ingen planer om å flytte et dyrt sted, ei heller har vi planer om å kjøpe ny bil(er) til millionen.  

Hva er det som stopper folk flest? Må folk kjøpe ny bil hvert 5 år? Klarer ikke folk å holde seg til én sydenferie i året? Må man kjøpe hus til 10 millioner kroner? 

Anonymkode: 38082...e72

Usikker på hva du her  forsøker  formidle, og  hva du mener, og legg til grunn  med tidleg pensjon ? 

I Norge har ein idag forlengst innført vilkår for tidleg pensjon v/ 62 år,og ellers er aldergrensen  for uttak av pensjon idag  67 år, og du kan ikkje lage deg din egen pensjonsavtale.

Hadde  selv en førtidspensjonsavtale v/ fylte 62 år men igjennomnittleg pensjonsalder er idag 64-65 år selv for dem som har førtidpensjonsavtaler, og det undergraver hele førtidspensjonsavtalen.  Ble selv oppsagt gr, ordresvikt v/ fylte 63 år, men kom tilbake på  flexiavtale ved fylte 64-66 år. Målsettingen var å ikkje vera gjeldslave  ved inngangen til pensjonsalderen, og bedre  leve en overleve. 

Deler din oppfattning om at dersom mange hadde senket på noen krav hadde de kunne levd ei langt  mer komfortabelt  med den økonomien de har når de avslutter yrkeslivet.  

 

 

 

Anonymkode: 6585f...1cc

[AnonymBruker]

Vi har opparbeidet fire. Er 50 nå, i fjor hadde vi 900 000 i avkastning. Hadde det bare vært oss to, kunne vi kanskje tenkt på det. Men har tre barn og kan da uansett ikke reise like mye som vi ellers ville ha gjort. I tillegg tjener vi begge så bra at det er vanskelig å slutte, vi har over millionen begge to og ingen av oss stresser i jobben og vi trives. Vi reiser mye i feriene og i jobb. Syns også at det er for risikabelt å slutte, hva om jeg angrer eller blir skilt? Tror det blir vanskelig å få ny jobb når man er over 50. Har heller ingen hobbyer som jeg brenner for. Fremdeles sparer vi minst 500 000 i året, men nå bla. for å hjelpe barna inn på bolig markedet når den tid kommer. Skal gå av med afp når jeg er 62. Så selv om vi sparte til fire og kom dit, så var det allikevel ikke det vi ville. 

Anonymkode: aa89f...dee

[AnonymBruker]

Mange ser forventningsfult fremtil pensjonsalderen de kan å gjøre som de vil.  Jobber du ein en bedrift m/ førtidspensjonsavtale ved 62 år kan du pensjonere deg ved fylte 62 år såfremt du oppfyller vilkårene. Målsettingen er å holde flere eldre i jobb, og her må nok mange bedrifter begynne å  tenke nytt.  De må begynne å se på de eldre som er ressurs, og ikkje som eit problem idag, og diskriminering av eldre arbeidstagere må fjærnes.. Eldre arbeidstagere bør få same rettigheter etter fylte 67 år som som før fylte 67 år. Bedriftene må begynne å vise mer flexibilitet i forhold til å legge tilrette for at eldre få jobbe etter overskudd, og arbeidvnen,. Det er mange eldre som ønsker å jobbe lenger men de blir presset utav eit arbeidsmarked allerede v/ 50 års alderen. 

Anonymkode: 6585f...1cc

[Forvirret23]

Fordi jeg er antageligvis død før jeg når pensjonsalder, så lever mens jeg kan. 

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har 6 års høyere utdanning og sier opp jobben når jeg fyller 50. Resten av livet skal jeg jobbe når jeg vil, ikke fordi jeg må:) Som FI kan jeg starte for meg selv og ta de oppdragene jeg syns er spennende når jeg gidder. Ja, jeg er glad i jobben jeg har, men jeg ser ikke vitsen med de begrensningene som ligger i en 100% stilling når jeg ikke lenger må (Feks kun 5 uker ferie, kjernetid, etc.). 

Anonymkode: 9367a...285

Ser den, høres ut som en god plan.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Mange ser forventningsfult fremtil pensjonsalderen de kan å gjøre som de vil.  Jobber du ein en bedrift m/ førtidspensjonsavtale ved 62 år kan du pensjonere deg ved fylte 62 år såfremt du oppfyller vilkårene. Målsettingen er å holde flere eldre i jobb, og her må nok mange bedrifter begynne å  tenke nytt.  De må begynne å se på de eldre som er ressurs, og ikkje som eit problem idag, og diskriminering av eldre arbeidstagere må fjærnes.. Eldre arbeidstagere bør få same rettigheter etter fylte 67 år som som før fylte 67 år. Bedriftene må begynne å vise mer flexibilitet i forhold til å legge tilrette for at eldre få jobbe etter overskudd, og arbeidvnen,. Det er mange eldre som ønsker å jobbe lenger men de blir presset utav eit arbeidsmarked allerede v/ 50 års alderen. 

Anonymkode: 6585f...1cc

Nåja, spørs jo hvor gammel TS og partner er… hadde ikke regnet med at pensjon ved 62 år er mulig den dagen de blir 62 hvis de er under 50 år i dag, for å si det sånn……….

Anonymkode: 49830...4eb

[AnonymBruker]

Jeg sparer for å oppnå økonomisk uavhengighet, det vil jeg oppnå engang mellom 38-42 år avhengig av avkastning. Da har jeg spart opp 10 mill i ulike aksjer og fond, ønsker også å få til en utleiebolig i tillegg, men vi får se om det er realistisk.

Jeg kommer sannsynligvis til å fortsette å jobbe, men ikke i samme grad. Kanskje en mindre krevende deltidsstilling. 

Anonymkode: 9aafa...658

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er fryktelig lite å leve av avkastning på 10 millioner. Tommelfingerregel er 3%. Det vil si 300k før skatt.

Etter skatt ca 200k.

Det blir 100k på hver av dere i året. Det er litt over 8 tusen i måneden.

Det går om dere lever sparsomt. Men det høres frytkelig trist ut.

Da er det bedre å bare jobbe i en jobb man trives i og gleder seg til å gå til hver dag.

Anonymkode: 747e6...175

Om man har 10 mill så  kan man jo ta ut 500 000 hvert år i 20 år uten at man har noe som helst avkastning. 

Anonymkode: a934f...28b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det høres ikke ut som at dere har barn? 

Anonymkode: 68260...4cc

Det var min tanke òg 😅

Anonymkode: 5c3b7...318

[Rucula]

Det er veldig godt gjort å spare 650 000 i året! 
 

veldig impornerende

Vi er relativt flinke til å spare synes jeg (ikke iforhold til dere da) men jeg er for glad i å kle meg pent, ha pene møbler og ta med ungene på opplevelser og ferier. 
 

Så vi prøver på en mellomting

[regine]

Folk er forskjellige og har forskjellige behov. Jeg - som er over 50 - blir aldri økonomisk uavhengig. Aldri hatt interesse av «plassering» av penger, heller aldri hatt så mye at det har vært greit å tape en del av sparebeholdningen. Har en veldig interessant jobb - som jeg stort sett går til med glede. Tror det ville blitt nokså ensomt å ikke ha jobben å gå til, både fordi «alle andre» jobber og fordi det faktisk er fint å ha en jobb å gå til. Jeg har hobbyer, men ingen som det er noe penger å tjene på eller som jeg er så god i at jeg kan omgjøre det til mer jobbaktige greier. 

I tillegg er det ingen som vet hva framtiden bringer. Jeg har ingen interesse av å spare masse nå, for en totalt ukjent framtid. Da sparer jeg heller noe, men bruker også penger på det som gir glede i livet. Reise, gå på restaurant, spise god mat hjemme, bruke penger på klær/frisør, gå på kino/teater etc. Jeg vet at livet mitt ikke blir noe bra hvis jeg skal forsake dette pga en ukjent framtid. 

De fleste av oss er ikke så flinke med pengeplasseringer at det funker, de fleste av oss har bolig for å bo i, uavhengig av om den er verdt 1 eller 10 millioner. Det er jo uansett ikke penger man ser. For de fleste er det også positivt å ha en jobb å gå til, kjenner flere som har prøvd seg på egen hånd og overhode ikke trivdes med det. Blant annet fordi det blir ensomt og man mister litt struktur. 

I et samfunnsperspektiv skjønner jeg heller ikke hva som skal være fordelen med at flest mulig gjør det. hva da med alle fellesfunksjoner som er kjekke å ha? Skoler? Veier? Sykehus? Eldrehjem? Noen må jobbe der også, ellers vil vi ikke lenger ha noe samfunn. Og det er ikke til fordel for noen. 

 

 

 

[AnonymBruker]

Fordi skatten er så høy i Norge at du nesten må flytte til Sveits for å få til noe slikt

Anonymkode: cbc90...58f

[Amossa]

Fordi vi er veldig mange som elsker jobben vår.  Den betyr mye for for identitet, og det å føle at man deltar, er viktig.  

Om jeg bodde i USA, så ville jeg kanskje ha tenkt annerledes.  Der er ferie ingen selvfølge.  Her i Norge har vi alle muligheter for å ha fritidsinteresser i tillegg til jobb.  Selv har jeg reist og opplevd mye helt fra jeg var i 20 årsalderen.  Uten fast inntekt tror jeg det ville blitt langt vanskeligere.  

Enhver gjør sitt valg.  Mannen min og jeg valgte å jobbe til vi var 67.  Uten gjeld, og med nedbetalt bolig og noe kapitalinntekter, kunne vi enkelt ha finansiert årene fra 55 uten inntekt.  Vi har venner som elsker å bo i Sydenland hele vinteren.  De om det.  Passer ikke for oss.  Vi reiser, men etter noen uker borte, lengter vi hjem.  

Frihet er å vite at du kan velge selv.  Å være gjeldfri før man er pensjonist er for meg frihet.  Pensjonen er apanasjen

  
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

FIRE er et helt uinteressant konsept for meg. Jeg trives i jobben og jobber gjerne så lenge jeg kan. Koser meg heller med lønna jeg får i dag, enn å spare det meste til en fremtid jeg ikke en gang vet om kommer. 

Anonymkode: 92af0...507

Signerer denne, har nettopp gått ut i jobb etter å ha vært 1,5 borte pga sykdom og permisjon og jeg grøsser ved tanken på pensjon... 😅

 

Forøvrig så bor vi ikke i distriktet og er ikke villige til å kvitte oss med hverken hytta som vi nyter sammen med barna eller det relativt sentrale huset vårt. Derfor har vi også en del lån, noe som går helt fint men som naturligvis koster penger og begrenser sparing. Vi sparer, men ikke enorme summer. 

 

I tillegg så er regnestykket ditt ganske snevert, spesielt hvis man regner med hva ting kommer til å koste pga inflasjon om 20 år. Feks feks så vil fellesutgiftene alene stige fra 3500 til 6500 kr de neste 20 ish årene kun ved jevn stigning på 2,4% i året. Så kan du kjøre det regnestykket med absolutt alt annet man trenger for å leve. Og da vil ikke avkastningen på de 10 mill ta dere så langt likevel. 

 

Ser rett og slett ingen vits i å jobbe for det, har det fint slik vi har det 😊

Anonymkode: 93355...7e4

[AnonymBruker]

Jeg går selv for tidlig pensjon, har allerede spart opp nok til at jeg trolig kunne klart meg. Ikke på avkastningen alene, men jeg planlegger å bruke opp deler av det jeg har spart innen pensjonsalder, siden de uansett genererer så mye skatt. Men det har blitt litt sånn at jeg tenker bare ett år til og ett år til, når jeg ser hvor mye romsligere jeg vil få det for hvert ekstra år jeg sparer. Det når likevel en smertegrense til slutt hvor mye jeg gidder å skatte. 

Anonymkode: 40d74...dda

[AnonymBruker]

Liker å jobbe, vil ikke slutte med det. Kommer antagelig til å jobbe etter både 62 og 67. Sparer mye hver mnd, men elsker jobbene mine. 

Anonymkode: 4b451...06e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mange ser forventningsfult fremtil pensjonsalderen de kan å gjøre som de vil.  Jobber du ein en bedrift m/ førtidspensjonsavtale ved 62 år kan du pensjonere deg ved fylte 62 år såfremt du oppfyller vilkårene. Målsettingen er å holde flere eldre i jobb, og her må nok mange bedrifter begynne å  tenke nytt.  De må begynne å se på de eldre som er ressurs, og ikkje som eit problem idag, og diskriminering av eldre arbeidstagere må fjærnes.. Eldre arbeidstagere bør få same rettigheter etter fylte 67 år som som før fylte 67 år. Bedriftene må begynne å vise mer flexibilitet i forhold til å legge tilrette for at eldre få jobbe etter overskudd, og arbeidvnen,. Det er mange eldre som ønsker å jobbe lenger men de blir presset utav eit arbeidsmarked allerede v/ 50 års alderen. 

Anonymkode: 6585f...1cc

Samme gjelder de som er delvis ufør. Grunnen er såre enkel ; De er mindre produktive

Anonymkode: 4c353...e7e

[AnonymBruker]

Fordi jeg håper å kunne jobbe til jeg mår aldersgrensen på 72, og at denne heves. Som mange andre liker jeg å jobbe, og synes jeg likevel for tid til veldig mye annet.

Anonymkode: cd275...068