Hvorfor har ikke flere her i Norge et mål om økonomisk frihet og tidlig pensjon?

[AnonymBruker]

Har regnet veldig mye på dette de siste åra. Igjen og igjen, så viser tallene at om man er et par der begge er i arbeid, med gjennomsnittlig inntekt, og ikke bor et fryktelig dyrt sted (type midt i Oslo) - så skal det være fult mulig å spare seg opp til tidlig pensjon på så lite som 10 år, men kanskje mer realistisk 15-20 år om du vil ha en noenlunde "normal" livsstil. 

Ja, til og med om dere har barn. 

Men dette konseptet virker å være helt ukjent for folk flest? Det skrives jo mer om den såkalte "FIRE" ("financial independence, retire early") trenden - der folk gjør akkurat dette. 

Jeg og samboer har helt ordinær lønn, på henholdsvis 750k og 600k. Vi bor ute i distriktet, og huset vårt kostet 1.5 millioner kroner. Vi kjører en 10 år gammel bil som kostet 100k. Våre samlede utgifter i fjor lå på 350k, og da fikk vi en fin ferie. Vi lever helt normalt. 

I fjor satte vi 600k på fond, i år er målet 650k.

Om fem år så når vi forhåpentligvis første mål, der avkastningene fra fond er lik våre årlige utgifter. Mitt estimat er at om 10 år så vil porteføljen vår ligge på rundt 10 millioner kroner, og vi kan begge to si opp våre vanlige jobber (lærer på skolen, rådgiver i staten). Til og med med laveste og kjipeste estimat på avkastning, så vil det være nok (netto) til å dekke våre årlige utgifter, mens porteføljen fortsetter å vokse. 

Vi har ikke noen planer om overdådig forbruk, men heller at vi kan ta oss råd til et par lengre ferier når vi vil. Dra på ferie til utlandet i 2-3 mnd., og heller jobbe litt som konsulenter / freelance innen ting som interesserer oss.

Men alt dette hviler jo på at vi ikke har svære utgifter de neste 10 åra. Vi har ingen planer om å flytte et dyrt sted, ei heller har vi planer om å kjøpe ny bil(er) til millionen.  

Hva er det som stopper folk flest? Må folk kjøpe ny bil hvert 5 år? Klarer ikke folk å holde seg til én sydenferie i året? Må man kjøpe hus til 10 millioner kroner? 

Anonymkode: 38082...e72

[AnonymBruker]

Det er fryktelig lite å leve av avkastning på 10 millioner. Tommelfingerregel er 3%. Det vil si 300k før skatt.

Etter skatt ca 200k.

Det blir 100k på hver av dere i året. Det er litt over 8 tusen i måneden.

Det går om dere lever sparsomt. Men det høres frytkelig trist ut.

Da er det bedre å bare jobbe i en jobb man trives i og gleder seg til å gå til hver dag.

Anonymkode: 747e6...175

[AnonymBruker]

Hva om man ikke har lyst? Mange har stor glede av å ha en jobb å gå til. Man stagnerer jo raskt i utviklingen dersom man bare skal gå hjemme. Selv har jeg ca 570 000 i avkastning hvert år, så kunne i realiteten pensjonert meg, men velger å jobbe. Dog ikke fulltid. Jeg er fryktelig glad for at mannen min føler det samme. 

Har forøvrig stor glede av mitt dyre hus på et dyrt sted, så å bo i gokk i et hus til halvannen mill er uaktuelt. Det har med livskvalitet å gjøre.

Anonymkode: 78a04...901

[AnonymBruker]

FIRE er et helt uinteressant konsept for meg. Jeg trives i jobben og jobber gjerne så lenge jeg kan. Koser meg heller med lønna jeg får i dag, enn å spare det meste til en fremtid jeg ikke en gang vet om kommer. 

Anonymkode: 92af0...507

[AnonymBruker]

Hus til 1.5 millioner? Det får man ikke akkurat i tettbygde strøk. Dere bor langt ut på landet, og det er ikke arbeidsmarked for at "flere" kan gjøre som dere. Bosette seg der og få like bra betalte jobber, som du skriver dere har.

De fleste av oss må bo i byer eller rundt byene, for å kunne pendle til jobb innenfor rimelig tid og som tillater familieliv og å se ungene sine før de skal legge seg i hverdagen. Det er i byene de aller fleste jobbene er å finne, derfor bor folk der, og dermed prises de tilgjengelige boligene deretter også.

Hus til 1.5 millioner... latterlig. Det hadde man ikke fått en rivningsklar rønne for en gang her jeg bor.

Anonymkode: 686e8...190

[AnonymBruker]

Tja. Brenner for jobben vi har. Så her vil vi jobbe i flere år til. Men jobber også med at pengene skal jobbe for oss. Ikke vi jobber for pengene. Så her har vi investert en del både privat og jobbsammenheng. 

Anonymkode: 4c5b4...c27

[drohatha]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er fryktelig lite å leve av avkastning på 10 millioner. Tommelfingerregel er 3%. Det vil si 300k før skatt.

Etter skatt ca 200k.

Det blir 100k på hver av dere i året. Det er litt over 8 tusen i måneden.

Det går om dere lever sparsomt. Men det høres frytkelig trist ut.

Da er det bedre å bare jobbe i en jobb man trives i og gleder seg til å gå til hver dag.

Anonymkode: 747e6...175

Finnes investeringer som gir 10 % avkastning i året, med relativt moderat risiko.
Så gitt TS investerer tilsvarende så er 10 M mer enn nok. 
Avhenger helt hva slags livsstil man ønsker seg. 

Personlig ville jeg heller redusert stilling, for jobb er en sentral del i livet mitt. 

[Javachip]

For å svare på spørsmålet i overskriften: fordi jeg ikke har lyst. Det har ingenting med dyre hus og biler og ferier å gjøre, men fordi jeg faktisk LIKER jobben og yrket mitt, og jeg liker å jobbe. Det virker som om dette er en fremmed tanke for enkelte.

[AnonymBruker]

Jeg er FI når jeg blir 50. Bor i dyrt hus i dyr by, og det skal selges så jeg kan flytte til gokk. For det handler om livskvalitet. 

Anonymkode: 9367a...285

[Diskulis]

Det er helt uinteressant for meg. Jobb er en del av min livsglede og motivasjon, det er sosialt og gir mestring. Det frister kanskje ikke å jobbe til 70, men tror ikke jeg vil pensjonere meg noe før 60.

I tillegg har jeg ingen interesse av å leve snevert nå for å ha det friere senere, når man ikke har noen garanti for verken hvor lenge man lever eller har helse. Jeg vil reise, ha en driftssikker bil jeg digger, ha et bra og sentralt hus, gå på konserter, nyte gode middager ute osv. Synes ikke det er noe liv å bare tenke på hvordan jeg skal spare, selv om jeg er ganske økonomisk av meg og ingen stor-sløser.

[Gjest Anonymus Notarius]

Fordi jeg ikke har lyst. Liker jobben min, det er selvutvikling, mestring og ikke minst å bidra til samfunnet. 

Hva skal man gjøre hele dagen om man pensjonerer seg som 50-åring? Da skal man sannsynligvis leve i nærmere 40 år til. Det høres rett og slett veldig kjedelig ut. 

[fru Alving]

For mange er jobb noe mer enn å overleve, det er å ha en meningsfylt hverdag og bruke evnene sine. Og for folk som har "investert" i lang utdanning er det kanskje ikke så motiverende å slutte å arbeide rundt 50? 

Ut i fra innlegget ditt høres det ut som om du ikke helt forstår andres prioriteringer. Hele denne FIRE ideen og disse som skal spare så mye er jeg ganske kristisk til, greit å redusere forbruket det er jeg med på. men å slutte og arbeide rundt 50(eller før) det er vi ikke tjent med som samfunn. Men at vi bør spare, det er jeg med på og jeg har og penger satt av til pensjon(eller sykdom)

En annen ting er at det er veldig kjipt å kun leve for fremtiden, plutselig blir du syk og livcet ble ikke som du trodde.

[Hmmmmmm]

Planen din ryker dersom du må skilles. Da må du ut med mer for en bolig enn den dere har. 
 

Det beste er å ha slike planer dersom du er alene. Da er man sikker på at man slipper å endre livssituasjon om man ikke vil.
 

Planen min er å jobbe til jeg stuper 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hus til 1.5 millioner? Det får man ikke akkurat i tettbygde strøk. Dere bor langt ut på landet, og det er ikke arbeidsmarked for at "flere" kan gjøre som dere. Bosette seg der og få like bra betalte jobber, som du skriver dere har.

De fleste av oss må bo i byer eller rundt byene, for å kunne pendle til jobb innenfor rimelig tid og som tillater familieliv og å se ungene sine før de skal legge seg i hverdagen. Det er i byene de aller fleste jobbene er å finne, derfor bor folk der, og dermed prises de tilgjengelige boligene deretter også.

Hus til 1.5 millioner... latterlig. Det hadde man ikke fått en rivningsklar rønne for en gang her jeg bor.

Anonymkode: 686e8...190

I tillegg er det like dyrt å vedlikeholde og pusse opp et hus til 1,5 mill som et til 15… Med den store forskjellen at man vil få igjen lite/ikke noe av investeringen i vedlikehold når man selger det billige huset. 
TS, vi sparer også til pensjon, men ikke med FIRE-mål om å gå av veldig tidlig. Men jeg håper å slippe å måtte jobbe til jeg er 70+… Dessuten vet man aldri hva som skjer, det er greit å ha penger til en regnværsdag. Vi tjener mer enn dere, men har nok også mye større utgifter (inkludert tre barn, dyrere hus, to biler, to hytter…), så å spare 600k er ikke realistisk.  

Anonymkode: 49830...4eb

[AnonymBruker]

Hadde jeg visst hvordan livet skulle utvikle seg så hadde helt klart planlagt slik da jeg var ung. Nå blir det litt for sent. Men leter stadig etter en utveg til å slutte i jobb, så om jeg skulle vinne penger eller noe er saken biff. 

Anonymkode: 0cc3d...9d2

[AnonymBruker]

TS her: Som jeg skrev i første posten, planen er ikke å pensjonere seg i den forstand at vi bare skal sitte hjemme og drive dank, men heller kunne styre hverdagen på våre egne premisser.

For meg betyr det å ta på meg konsulent/freelance jobber som jeg ønsker / finner interessante, fokusere på hobbyene mine, ta på meg styreverv jeg skulle ønske, og slikt. 

Samme for min samboer. I stedet for å jobbe hver dag, så blir det heller prosjekter/engasjement mot det han er utdannet som (men som dessverre betaler dritt og ingenting). 

Så det blir jo uansett inntekter i bildet - men vi blir ikke å være avhengige av jobb 260 dager i året. Man får råd til å takke nei. 

Også har vi jo lyst å reise litt mer. Ikke noen dyre luksusferier, men heller dra dit vi ønsker, når vi ønsker. Være i Asia fra November til Mars? Helt fint det. 

Kan rett og slett ikke se for meg at vi blir stående i arbeid til vi er i 70-åra. Målet er en ny livsstil godt før vi er 50. 

Anonymkode: 38082...e72

[bvp]

Hele greia med økonomisk uavhengighet er ganske latterlig, skulle skifte tak på huset men det var ingen snekkere så jeg måtte gjøre det selv, selvfølgelig ramlet jeg ned men fikk ikke tak i ambulanse så jeg skulle kjøre selv til legevakta men var ikke kjørbar, men det var egentlig det samme for de på legevakta hadde blitt økonomisk uavhengige så den var stengt.

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (4 minutter siden):

For mange er jobb noe mer enn å overleve, det er å ha en meningsfylt hverdag og bruke evnene sine. Og for folk som har "investert" i lang utdanning er det kanskje ikke så motiverende å slutte å arbeide rundt 50? 

Ut i fra innlegget ditt høres det ut som om du ikke helt forstår andres prioriteringer. Hele denne FIRE ideen og disse som skal spare så mye er jeg ganske kristisk til, greit å redusere forbruket det er jeg med på. men å slutte og arbeide rundt 50(eller før) det er vi ikke tjent med som samfunn. Men at vi bør spare, det er jeg med på og jeg har og penger satt av til pensjon(eller sykdom)

En annen ting er at det er veldig kjipt å kun leve for fremtiden, plutselig blir du syk og livcet ble ikke som du trodde.

Jeg har 6 års høyere utdanning og sier opp jobben når jeg fyller 50. Resten av livet skal jeg jobbe når jeg vil, ikke fordi jeg må:) Som FI kan jeg starte for meg selv og ta de oppdragene jeg syns er spennende når jeg gidder. Ja, jeg er glad i jobben jeg har, men jeg ser ikke vitsen med de begrensningene som ligger i en 100% stilling når jeg ikke lenger må (Feks kun 5 uker ferie, kjernetid, etc.). 

Anonymkode: 9367a...285

[AnonymBruker]

Jeg gjør det ikke fordi jeg rett og slett ikke har lyst å gå av pensjon tidlig. Det er mye god helse i det å jobbe, bruke hjernen, være sosial, være oppdatert etc. I tillegg så har jeg lyst å leve godt i dag ikke om 20-30 år. Vi har flere familiemedlemmer som døde tidlig, vi ønsker blant annet av  den grunn å leve i dag. 

Når det er sagt, så jeg jeg veldig for økonomisk uavhengighet, jeg følger FIRE bevegelsen og har sikret meg økonomisk. Om ca 10 år (da er vi 52 år) så er planen å finne en fleksibel jobb, hvor vi kan jobbe fra en strand. Det er planen, hva fremtiden bringer er det ingen som vet.

Foreløpig så velger vi å skape minner og bruke store summer på ferie, hobby, bil og fritid. Spare gjør vi også, bare ikke på bekostning av nevnte ting.

Anonymkode: 68260...4cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS her: Som jeg skrev i første posten, planen er ikke å pensjonere seg i den forstand at vi bare skal sitte hjemme og drive dank, men heller kunne styre hverdagen på våre egne premisser.

For meg betyr det å ta på meg konsulent/freelance jobber som jeg ønsker / finner interessante, fokusere på hobbyene mine, ta på meg styreverv jeg skulle ønske, og slikt. 

Samme for min samboer. I stedet for å jobbe hver dag, så blir det heller prosjekter/engasjement mot det han er utdannet som (men som dessverre betaler dritt og ingenting). 

Så det blir jo uansett inntekter i bildet - men vi blir ikke å være avhengige av jobb 260 dager i året. Man får råd til å takke nei. 

Også har vi jo lyst å reise litt mer. Ikke noen dyre luksusferier, men heller dra dit vi ønsker, når vi ønsker. Være i Asia fra November til Mars? Helt fint det. 

Kan rett og slett ikke se for meg at vi blir stående i arbeid til vi er i 70-åra. Målet er en ny livsstil godt før vi er 50. 

Anonymkode: 38082...e72

Det høres ikke ut som at dere har barn? 

Anonymkode: 68260...4cc