Hvordan merket du at du hadde mistet følelser?

[AnonymBruker]

Hvilke tydelige tegn? Hvordan føltes det inni deg,og hvordan føltes det ovenfor kjæresten? 

Når forstod du at det ikke var noen vei utenom å gjøre det slutt?

Anonymkode: 82338...8da

[AnonymBruker]

Når alt han gjorde irriterte meg. Gledet meg til han skulle ut av huset og gruet meg til å komme hjem (om han var hjemme) 

Anonymkode: cf6ab...c12

[AnonymBruker]

Det startet vel med at han reiste bort i fire uker for å delta på en øvelse i forsvaret og jeg kjente at jeg egentlig syntes livet var mye deiligere mens han var borte. Jeg følte ingen glede da han kom hjem igjen. Jeg sluttet å tenne på ham og unngikk sex så mye jeg kunne. Spikeren i kisten var da han ville lease en ny bil fordi leasingen på den gamle gikk ut, og jeg fikk helt hetta av å se for meg at vi skulle ha en bil sammen (og dermed ha en slags forpliktelse til hverandre) i tre år til.

Anonymkode: 177ec...fcf

[AnonymBruker]

Det at det er en lettelse når hun drar ut av huset og nedtur når hun kommer hjem.

Anonymkode: ee052...d97

[AnonymBruker]

Takk for svar. Hvordan kan jeg vite forskjell på følelser som er borte og kun en dårlig periode? Hvor mye kan man liksom bruke dårlig periode som en unskyldning?

 

Anonymkode: 82338...8da

[Gjest WhisperingWind]

Orket ikke å se på han, fysisk kontakt eller å prate med han. Følte ingenting for han.

[AnonymBruker]

da sex begynte å føles bare rart, som å ha sex med en nær venn.

pluss at jeg foretrakk å gjøre ting uten ham, ikke fordi jeg hadde noe imot ham eller vi hadde kranglet, men trivdes mer i eget selskap enn i hans selskap.

Anonymkode: dc259...c2b

[AnonymBruker]

Når jeg gledet meg til han reiste på jobb, og gruet meg til han kom hjem etter 4uker. 

Anonymkode: 1d39a...6d1

[AnonymBruker]

Det burde ha gått opp for meg da jeg syntes det var rart/ubehagelig å kline med han. Kjappe nuss var greit, men klining føltes feil. 

Jeg burde også ha skjønt det når jeg syntes han luktet vondt.

Så ønsket jeg meg bort, hadde lyst til å rømme og gråt fordi jeg ikke hadde lyst til å hjem.

Jeg forsto det ikke egentlig før jeg ble forelsket i noen andre.

Anonymkode: 18ee8...503

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

da sex begynte å føles bare rart, som å ha sex med en nær venn.

pluss at jeg foretrakk å gjøre ting uten ham, ikke fordi jeg hadde noe imot ham eller vi hadde kranglet, men trivdes mer i eget selskap enn i hans selskap.

Anonymkode: dc259...c2b

Sånn har jeg det nå.. også har jeg tenkt at når jeg ser frem til å være alene så er det fordi jeg har blitt veldig glad i eget selskap. Men jeg burde jo se frem til og glede meg til å henge med kjæresten? Og å nyte selskapet ?

Anonymkode: 82338...8da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Sånn har jeg det nå.. også har jeg tenkt at når jeg ser frem til å være alene så er det fordi jeg har blitt veldig glad i eget selskap. Men jeg burde jo se frem til og glede meg til å henge med kjæresten? Og å nyte selskapet ?

Anonymkode: 82338...8da

Jeg skjønner hva du mener. Jeg er i et ganske nytt forhold, (siden i fjor sommer). Før den tid var jeg singel i mange år, og trivdes godt i eget selskap. På grunn av travle liv på hver vår kant, har vi ikke vært så mye sammen over flere dager i strekk. Men når vi har vært det, merker jeg at jeg blir fort sliten, og kjenner behovet for egentid. Jeg har også en del helseutfordringer, som gjør at jeg trenger mye avslapping og hvile i eget selskap. Det at jeg kjenner på dette behovet når jeg er sammen med han over lengre tid, gjør at jeg lurer på om det er han som ikke er riktig for meg, eller om det er mine egne helseutfordringer som gjør at jeg har behov for egentid. Jeg kjente det nå i påsken etter mange dager sammen, at det var deilig når han dro. Nå kjenner jeg at jeg er mettet for en stund, kjenner ikke på nå når jeg ikke har sett ham på et par dager. Jeg synes det er vanskelig å vite om dette bare er tilfeldig, helseutfordringer eller om det er han som ikke er redd for meg. Hvordan kan man egentlig vite? jeg trives jo sammen med han for det meste selv om det er noe jeg føler mangler også. Men jeg er ikke ung lenger, og jeg ønsker å leve sammen med en partner og bestevenn, og føler ikke jeg kan vente 10 år etter 10 år etter den perfekte partneren for meg. Kanskje må det jobbes litt ekstra for å få til det jeg står i nå. Jeg velger å bli værende, og jeg er glad i han og trives stort sett i hans , men jeg er som sagt usikker på om dette er helt rett for meg. Jeg skjønner usikkerheten din, for kan man egentlig vite med sikkerhet hva som er riktig? Jeg synes det er veldig vanskelig dette med kjærligheten. Håper du finner ut av det❤️

Anonymkode: fc609...520

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

han som ikke er redd for meg.

Han som ikke er riktig for meg, skulle det stå.

Anonymkode: fc609...520

[AnonymBruker]

Jeg syntes ikke han luktet godt lenger. Jeg gruet meg til å dra hjem fra en jobb som jeg egentlig ikke likte. Syns det var godt når han var borte. Foretrakk å være alene med to små barn uten han. Intimitet føltes rart. 
siden vi hadde to ganske små barn gikk jeg sånn i to år før jeg konkluderte med at vi ikke fungerte sammen lenger og gikk fra han. Prøvde aktivt å få ting bedre i den perioden, men det var bare jeg som prøvde. 

Anonymkode: 337d2...52f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hvilke tydelige tegn? Hvordan føltes det inni deg,og hvordan føltes det ovenfor kjæresten? 

Når forstod du at det ikke var noen vei utenom å gjøre det slutt?

Anonymkode: 82338...8da

Når ønsket han skulle omkomme i bilulykke. Syk fyr. Ønsker han død den dag i dag og av gode grunner.

Anonymkode: c0d4b...669

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jeg skjønner hva du mener. Jeg er i et ganske nytt forhold, (siden i fjor sommer). Før den tid var jeg singel i mange år, og trivdes godt i eget selskap. På grunn av travle liv på hver vår kant, har vi ikke vært så mye sammen over flere dager i strekk. Men når vi har vært det, merker jeg at jeg blir fort sliten, og kjenner behovet for egentid. Jeg har også en del helseutfordringer, som gjør at jeg trenger mye avslapping og hvile i eget selskap. Det at jeg kjenner på dette behovet når jeg er sammen med han over lengre tid, gjør at jeg lurer på om det er han som ikke er riktig for meg, eller om det er mine egne helseutfordringer som gjør at jeg har behov for egentid. Jeg kjente det nå i påsken etter mange dager sammen, at det var deilig når han dro. Nå kjenner jeg at jeg er mettet for en stund, kjenner ikke på nå når jeg ikke har sett ham på et par dager. Jeg synes det er vanskelig å vite om dette bare er tilfeldig, helseutfordringer eller om det er han som ikke er redd for meg. Hvordan kan man egentlig vite? jeg trives jo sammen med han for det meste selv om det er noe jeg føler mangler også. Men jeg er ikke ung lenger, og jeg ønsker å leve sammen med en partner og bestevenn, og føler ikke jeg kan vente 10 år etter 10 år etter den perfekte partneren for meg. Kanskje må det jobbes litt ekstra for å få til det jeg står i nå. Jeg velger å bli værende, og jeg er glad i han og trives stort sett i hans , men jeg er som sagt usikker på om dette er helt rett for meg. Jeg skjønner usikkerheten din, for kan man egentlig vite med sikkerhet hva som er riktig? Jeg synes det er veldig vanskelig dette med kjærligheten. Håper du finner ut av det❤️

Anonymkode: fc609...520

Er vært i akkurat samme situasjon. Har et stort behov for egentid, og har lurt på om det er helsa mi (kronisk sykdom) eller han som ikke er rett. Har bare vært så utrolig sliten og emosjonelt utmatta.. 

Tror egentlig det er en kombinasjon. Lurte på å gå, men har valgt å prøve å være særbo, får se hvordan det funker.. 

Kjenner nå at det er nydelig å være alene. Stillhet i stedet for youtube, ingen som forstyrrer nattesøvn. Tid til trening og meg selv.. samtidig som det er bedre/mer lystbetont å se ham i helgene og litt innimellom. 

Så vil tiden vise hva som skjer. 

Anonymkode: 34ca3...6c2

[Ebbeliten]

Jeg kjente at lomma føltes litt lettere enn den skulle, og så kjente jeg og der var de jammen meg borte. De må ha ramlet ut et sted på veien. Jævlig teit å gå hele veien tilbake for å lete. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det burde ha gått opp for meg da jeg syntes det var rart/ubehagelig å kline med han. Kjappe nuss var greit, men klining føltes feil. 

Jeg burde også ha skjønt det når jeg syntes han luktet vondt.

Dette. Når man får en ick av å kysse, eller ha sex, så er det noe feil med følelsene..

Anonymkode: 7535e...1d1

[AnonymBruker]

Som mange over sier, da jeg gruet meg til å se han, ikke ville være intim med han, og hver eneste samtale var enten negativ eller førte til en krangel. Når vi hadde en million samtaler for å prøve å fikse ting, men det bare ble verre uansett. Når jeg gjorde meg selv mindre for at han skulle ha det godt med seg selv.

I perioder kan forholdet føles dårlig på grunn av at du selv har en dårlig periode, men man merker fort forskjellen. Du merker om partneren din er der for deg, og hjelper deg opp, eller om partner drar deg ned. Det er ikke et godt forhold om partner bare er glad i deg når du er glad.

Han gjorde det slutt med meg, heldigvis, for jeg hadde ikke mot nok til å gå.

Anonymkode: fe92c...40a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skjønner hva du mener. Jeg er i et ganske nytt forhold, (siden i fjor sommer). Før den tid var jeg singel i mange år, og trivdes godt i eget selskap. På grunn av travle liv på hver vår kant, har vi ikke vært så mye sammen over flere dager i strekk. Men når vi har vært det, merker jeg at jeg blir fort sliten, og kjenner behovet for egentid. Jeg har også en del helseutfordringer, som gjør at jeg trenger mye avslapping og hvile i eget selskap. Det at jeg kjenner på dette behovet når jeg er sammen med han over lengre tid, gjør at jeg lurer på om det er han som ikke er riktig for meg, eller om det er mine egne helseutfordringer som gjør at jeg har behov for egentid. Jeg kjente det nå i påsken etter mange dager sammen, at det var deilig når han dro. Nå kjenner jeg at jeg er mettet for en stund, kjenner ikke på nå når jeg ikke har sett ham på et par dager. Jeg synes det er vanskelig å vite om dette bare er tilfeldig, helseutfordringer eller om det er han som ikke er redd for meg. Hvordan kan man egentlig vite? jeg trives jo sammen med han for det meste selv om det er noe jeg føler mangler også. Men jeg er ikke ung lenger, og jeg ønsker å leve sammen med en partner og bestevenn, og føler ikke jeg kan vente 10 år etter 10 år etter den perfekte partneren for meg. Kanskje må det jobbes litt ekstra for å få til det jeg står i nå. Jeg velger å bli værende, og jeg er glad i han og trives stort sett i hans , men jeg er som sagt usikker på om dette er helt rett for meg. Jeg skjønner usikkerheten din, for kan man egentlig vite med sikkerhet hva som er riktig? Jeg synes det er veldig vanskelig dette med kjærligheten. Håper du finner ut av det❤️

Anonymkode: fc609...520

Jeg er også kronisk syk, og trenger mye egentid og hvile, noe jeg ikke fikk når vi var sammen. (Vi har barn sammen) Jeg følte mye irritasjon ovenfor sambo som ikke bidro hjemme, og fikk litt avsmak. Likte ikke kyssing, og sex ble plikt. 

Jeg valgte til slutt å gå, mye for å få litt tid for meg selv uten mann og barn. De første årene kjentes det veldig godt, og riktig. Jeg nyter fortsatt egentid og kjenner at det har vært veldig godt for helsa. Men kjenner også på at jeg kan savne han, og lure på om jeg gjorde rett for mange år siden. Men tror nok han har det bedre uten en sambo som er kronisk syk, ingen spøk det heller. 

Anonymkode: 1b3b6...832

[AnonymBruker]

Det samme som nevnt flere ganger tidligere: gleder meg ikke til å treffe ham lenger, sex er totalt uinterresant, det meste av det han sier og gjør irriterer meg. Og han lukter ikke godt lenger, det føles som en fremmed. Har følt det slik i et års tid nå, og skjønner at det er på tide å avslutte, for begges skyld.

Anonymkode: 80327...603