Han var alltid misfornøyd med alt- hvordan ting kan gå galt

[AnonymBruker]

Nå har jeg vært singel og ute fra et forhold i over ett år. Forholdet varte i over 20 år. Jeg  var vel forelsket i hans utseende, humor og matematiske superkrefter og sexlivet var bra og jeg trodde vi skulle være sammen resten av våre liv. 

Nå etter denne lange avstanden kan jeg se ting litt mer tydelig.  Jeg var ikke lykkelig jeg hadde potensiale for å være lykkelig, men han hadde en slem side som holdt meg nede. Nå med avstanden kan jeg se at han umulig kan ha elsket meg slik han oppførte seg mot meg, fordi det ikke kan ha vært kjærlighet. 

Grunnen til at jeg sier det ikke kan ha vært kjærlighet er st han alltid var sur og aldri fornøyd med noe som helst, bortsett fra sex og mitt utseende min væremåte/ personlighet fordi jeg er chill. 

Han klaget over alt, alt i livet hans var feil. Han var på feil sted, kjøpte feil hus, kjøpte feil bil, bodde i feil... alt var det noe feil med i livet hans og hvem var den som skulle bære skylda, jo det var meg! Han hadde aldri noen idéer selv. Sa aldri : hey, skal vi dra på ferie til... eller skal vi bygge terrasse... male huset... skifte vinduer... hvis vi gjorde ting slik han ønsket ville det ikke skje noe, ingenting fordi det eneste han gjorde var å jobbe- komme hjem- se på tv- kanskje lage mat av og til. Rydde litt aldri vaske. 

Jeg hadde idéer, spurte kan vi gjøre det og det..  kan vi dra på ferie hit... sa i fra om hus vedlikehold som vi bør male huset... bør skifte vinduer... kan vi? Han sa stortsett ja! Men senere klaget han, klaget og klaget. Over kostnad, eller dårlig valg eller... og pekte på meg. I tillegg var han sur og aldri fornøyd, han var bare glad om han fikk tulle bort dagen med humor og distrahert sin miserabelhet med latter om ting. Jeg elsket livet mitt, elsket huset elsket hagen. Han fant alltid noe galt med ALT. Når jeg ser på bilder fra den tiden tenner jeg fortsatt at jeg elsket livet mitt der. Syns alt var perfekt. Men han ble verre og verre med sin misfornøye og klaging. Han sa han visste jeg ikke var lykkelig, men faktisk var det jo vanskelig å leve med noen som var så klagete, aggressiv og som tydeligvis mente alle hans klager over livet han ikke var fornøyd med skulle adresseres min vei. Han ga meg aldri gaver spontant med mindre han hadde dårlig samvittighet. Jeg kjøpte han gaver spontant, fordi jeg alltid tenkte på ham når jeg var ute på shopping. Ikke en gave fikk jeg, han tok meg aldri ut på date, eller laget meg romantisk middag hjemme. 

Egentlig var det røde flagg i starten av forholdet som jeg som forelsket ignorerte. For eksempel skrev jeg han et unnskyldning brev med mye kjærlighet, som jeg brukte mye tid på. Hele hjertet mitt var på det papiret. Han så kort på det ig kastet fra seg, som om det var søppel... og annet.. 

Han kunne være kjærlig også, så det var vanskelig fordi var liksom enten kjempe elskverdig eller rett og slett rasshøl. 

Nå ser jeg det var hans misnøye. Han likte meg sannsynligvis fordi han syns jeg er pen og sexy og chill å henge med, bra sex, og som en bestevenn. Men han elsket meg ikke jeg føler det nå, han elsket meg ikke. Hvis han elsket meg ville han ikke vært så sur aggressiv og misfornøyd med valgene våre. 

Trist nen sant. 

 

Anonymkode: f2064...15a

[AnonymBruker]

Leit når det er sånn.

Sånn var eksen også mot slutten. Alt var feil. Boligen, tingene. Hvis ting ble endret på, var det også feil. Og noen andres ansvar å fikse, aka meg. Bisarrt. Ble helt gal av å bo med ham. 

Anonymkode: 07b3b...77e

[AnonymBruker]

Eksen min var også slik. Alt var feil. Jeg mistet alle følelser for han gradvis og angrer ikke på at det ble brudd. Jeg orker ikke så mye negativitet rundt meg hele tiden. Nå skal det sies at det det viste seg at han har et par diagnoser, men ikke noe som forsvarer han sin oppførsel. Kan forklare, men til syvende og sist så er det uansett han sitt ansvar og ta tak i problemene sine og ikke overføre sine problemer på folk rundt seg. Barna mine og jeg er på en mye bedre plass nå. 

 

Anonymkode: 76411...ec2

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Eksen min var også slik. Alt var feil. Jeg mistet alle følelser for han gradvis og angrer ikke på at det ble brudd. Jeg orker ikke så mye negativitet rundt meg hele tiden. Nå skal det sies at det det viste seg at han har et par diagnoser, men ikke noe som forsvarer han sin oppførsel. Kan forklare, men til syvende og sist så er det uansett han sitt ansvar og ta tak i problemene sine og ikke overføre sine problemer på folk rundt seg. Barna mine og jeg er på en mye bedre plass nå. 

 

Anonymkode: 76411...ec2

Ganske sikker min også hadde noen diagnoser. Men trodde ikke på psykologi og mente ikke det var noe galt med ham, parterapi var ikke vits å nevne flere ganger for noe så idiotisk ble han ikke med på. 

Tror det var mest i frykt om å bli oppdaget og få diagnoser. Han ville aldri vært ærlig til en terapeut uansett, alt ville bært scenesatt for å få han til å se bra ut.  

Anonymkode: f2064...15a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Ganske sikker min også hadde noen diagnoser. Men trodde ikke på psykologi og mente ikke det var noe galt med ham, parterapi var ikke vits å nevne flere ganger for noe så idiotisk ble han ikke med på. 

Tror det var mest i frykt om å bli oppdaget og få diagnoser. Han ville aldri vært ærlig til en terapeut uansett, alt ville bært scenesatt for å få han til å se bra ut.  

Anonymkode: f2064...15a

Absolutt gjenkjenbart! 

Håper du ser at livet er bedre uten et slikt giftig forhold? 

Eksen min har gode kvaliteter også og det er så synd at han ikke ville oppsøke hjelp for videre utvikling for jeg har troa på at han ville kommet bedre ut av det. Men til slutt så innså jeg at det er ikke min oppgave å påta meg ansvaret for andres mennesker psykiske helse. 

Anonymkode: 76411...ec2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå har jeg vært singel og ute fra et forhold i over ett år. Forholdet varte i over 20 år. Jeg  var vel forelsket i hans utseende, humor og matematiske superkrefter og sexlivet var bra og jeg trodde vi skulle være sammen resten av våre liv. 

Nå etter denne lange avstanden kan jeg se ting litt mer tydelig.  Jeg var ikke lykkelig jeg hadde potensiale for å være lykkelig, men han hadde en slem side som holdt meg nede. Nå med avstanden kan jeg se at han umulig kan ha elsket meg slik han oppførte seg mot meg, fordi det ikke kan ha vært kjærlighet. 

Grunnen til at jeg sier det ikke kan ha vært kjærlighet er st han alltid var sur og aldri fornøyd med noe som helst, bortsett fra sex og mitt utseende min væremåte/ personlighet fordi jeg er chill. 

Han klaget over alt, alt i livet hans var feil. Han var på feil sted, kjøpte feil hus, kjøpte feil bil, bodde i feil... alt var det noe feil med i livet hans og hvem var den som skulle bære skylda, jo det var meg! Han hadde aldri noen idéer selv. Sa aldri : hey, skal vi dra på ferie til... eller skal vi bygge terrasse... male huset... skifte vinduer... hvis vi gjorde ting slik han ønsket ville det ikke skje noe, ingenting fordi det eneste han gjorde var å jobbe- komme hjem- se på tv- kanskje lage mat av og til. Rydde litt aldri vaske. 

Jeg hadde idéer, spurte kan vi gjøre det og det..  kan vi dra på ferie hit... sa i fra om hus vedlikehold som vi bør male huset... bør skifte vinduer... kan vi? Han sa stortsett ja! Men senere klaget han, klaget og klaget. Over kostnad, eller dårlig valg eller... og pekte på meg. I tillegg var han sur og aldri fornøyd, han var bare glad om han fikk tulle bort dagen med humor og distrahert sin miserabelhet med latter om ting. Jeg elsket livet mitt, elsket huset elsket hagen. Han fant alltid noe galt med ALT. Når jeg ser på bilder fra den tiden tenner jeg fortsatt at jeg elsket livet mitt der. Syns alt var perfekt. Men han ble verre og verre med sin misfornøye og klaging. Han sa han visste jeg ikke var lykkelig, men faktisk var det jo vanskelig å leve med noen som var så klagete, aggressiv og som tydeligvis mente alle hans klager over livet han ikke var fornøyd med skulle adresseres min vei. Han ga meg aldri gaver spontant med mindre han hadde dårlig samvittighet. Jeg kjøpte han gaver spontant, fordi jeg alltid tenkte på ham når jeg var ute på shopping. Ikke en gave fikk jeg, han tok meg aldri ut på date, eller laget meg romantisk middag hjemme. 

Egentlig var det røde flagg i starten av forholdet som jeg som forelsket ignorerte. For eksempel skrev jeg han et unnskyldning brev med mye kjærlighet, som jeg brukte mye tid på. Hele hjertet mitt var på det papiret. Han så kort på det ig kastet fra seg, som om det var søppel... og annet.. 

Han kunne være kjærlig også, så det var vanskelig fordi var liksom enten kjempe elskverdig eller rett og slett rasshøl. 

Nå ser jeg det var hans misnøye. Han likte meg sannsynligvis fordi han syns jeg er pen og sexy og chill å henge med, bra sex, og som en bestevenn. Men han elsket meg ikke jeg føler det nå, han elsket meg ikke. Hvis han elsket meg ville han ikke vært så sur aggressiv og misfornøyd med valgene våre. 

Trist nen sant. 

 

Anonymkode: f2064...15a

Høres ut som min eks og moren hans. 

Misnøye og aldri takknemlighet for noe. Bare sur og forventer at fremsiden skal være kjip. Leter etter negative sider i andre. 

Moren har bipolar..

Anonymkode: eeb7d...3d8

[AnonymBruker]

Jeg levde også med en sånn, null initiativ, ingen tanker om å finne på ting for å glede andre, mye sur uten spesiell grunn. Heldigvis oppdaget jeg etter hvert at jeg gikk rundt med en skyldfølelse jeg ikke ante hva kom av! Jeg hadde jo ikke noe å føle skyld over. Og fra den dagen hadde det ikke noe å si for meg hva han mente om ting.

Han var en klamp om foten og det var en befrielse å bli kvitt den.

Anonymkode: 2b395...178

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg levde også med en sånn, null initiativ, ingen tanker om å finne på ting for å glede andre, mye sur uten spesiell grunn. Heldigvis oppdaget jeg etter hvert at jeg gikk rundt med en skyldfølelse jeg ikke ante hva kom av! Jeg hadde jo ikke noe å føle skyld over. Og fra den dagen hadde det ikke noe å si for meg hva han mente om ting.

Han var en klamp om foten og det var en befrielse å bli kvitt den.

Anonymkode: 2b395...178

Samme her, skyld følelse og følelse om at jeg må unnskylde meg hele tiden, sånn gå på glasskår angst for å gjøre feil ting. 😔

Slitsomt. Jeg også føler slik at jeg har blitt kvitt levende skyggen på ryggen. 

Merkelig at de ikke ser det selv. Jeg vet også at han min tidvis fikk dårlig samvittighet for sin oppførsel, men kun i kort tid før han fikk meg til å gråte med beskyldninger og angrep under beltestedet og siden beskyldte meg for å bruke tårer som pressmiddel. Helt jævlig egt. 

Anonymkode: f2064...15a

[AnonymBruker]

Har også en slik eks, ingenting er bra nok eller riktig nok, bortsett fra hans eks og hennes unge, merkelig nok. Men hun forlot ham fordi han bare klaget og ingenting var bra nok, så det er nok ikke noe en kan fikse, og de savner det når det er borte.

Eksen min var en flott mann i starten, det var noen røde flagg, det er jo som regel det, var mye snakk om hans problem og tanker, som egentlig ikke var problemer på en måte.

Da det ble slutt så var jeg så nedkjørt, han kommenterte meg og kroppen min negativt, hver gang han henvendte seg til meg så kom han bare med stikk og sure miner. Men til alle andre var han smilende fornøyd og glad. 

Han var millionær, men hadde aldri nok penger, huset var feil, alt var feil, jeg var feil, nå sitter han alene og klager på at han er alene, og har ingen selvinnsikt. 

Det er skadelig å være i slike forhold, det bryter ned selvfølelsen over tid. 

Anonymkode: 713d3...156

[AnonymBruker]

Det er noen som er sånn, som aldri er fornøyd og lykkelig. Jeg tror det ahr noe med at de føler de er mer viktig enn alle andre og fortjener å ha det helt topp hele tiden. Det er veldig selvopptatt å ha det sånn, og dra andre ned i søla fordi de tror at det er den som gjør dem så sure og miserable. 

Anonymkode: eeb7d...3d8

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Har også en slik eks, ingenting er bra nok eller riktig nok, bortsett fra hans eks og hennes unge, merkelig nok. Men hun forlot ham fordi han bare klaget og ingenting var bra nok, så det er nok ikke noe en kan fikse, og de savner det når det er borte.

Eksen min var en flott mann i starten, det var noen røde flagg, det er jo som regel det, var mye snakk om hans problem og tanker, som egentlig ikke var problemer på en måte.

Da det ble slutt så var jeg så nedkjørt, han kommenterte meg og kroppen min negativt, hver gang han henvendte seg til meg så kom han bare med stikk og sure miner. Men til alle andre var han smilende fornøyd og glad. 

Han var millionær, men hadde aldri nok penger, huset var feil, alt var feil, jeg var feil, nå sitter han alene og klager på at han er alene, og har ingen selvinnsikt. 

Det er skadelig å være i slike forhold, det bryter ned selvfølelsen over tid. 

Anonymkode: 713d3...156

Ja, min ex hadde også lønn godt over millionen. Ikke millionær, men vi hadde god råd. Han så det ikke slik, bare klaget over alt han brukte penger på, at folk ikke skrudde av lyset på badet kunne han bli skikkelig sint om eller ombarna tok på veggen, fordi det kunne bli flekker. Jobbet hele tiden og brukte jobben som unnskyldning for å slippe unna husarbeid. 

I dag unngår jeg menn som ikke har fokus på familie og fritid, men kun på penger, eiendom og jobb. Jeg vil heller leve fattig og lykkelig i husvogn/ mikrohus enn med noen som har slike oppblåste forventninger og aldri fornøyd. 

Jeg tror han må rett og slett finne seg en millionær...hadde vært interessant om han gjør det, se om det vil gjøre ham fornøyd, eller vil han finne misnøye uansett. 

Anonymkode: f2064...15a

[AnonymBruker]

Huff! Noen folk er voldsomt negative, og drar ned andres humør. Vær glad for at du nå kan dyrke din egen positivitet! Og hver gang du savner han, så les det du skrev i tråden her 😊

Anonymkode: 493e7...7ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Ja, min ex hadde også lønn godt over millionen. Ikke millionær, men vi hadde god råd. Han så det ikke slik, bare klaget over alt han brukte penger på, at folk ikke skrudde av lyset på badet kunne han bli skikkelig sint om eller ombarna tok på veggen, fordi det kunne bli flekker. Jobbet hele tiden og brukte jobben som unnskyldning for å slippe unna husarbeid. 

I dag unngår jeg menn som ikke har fokus på familie og fritid, men kun på penger, eiendom og jobb. Jeg vil heller leve fattig og lykkelig i husvogn/ mikrohus enn med noen som har slike oppblåste forventninger og aldri fornøyd. 

Jeg tror han må rett og slett finne seg en millionær...hadde vært interessant om han gjør det, se om det vil gjøre ham fornøyd, eller vil han finne misnøye uansett. 

Anonymkode: f2064...15a

Det er nok et kontrollbehov , jeg ville ikke vært sammen med en igjen som ikke ser verdiene i eget liv, er generøs eller bryr seg om andre. 

Anonymkode: 713d3...156

[AnonymBruker]

Våknet og tenkte videre på dette. De siste årene ville han ikke kysse meg, fant alltid på en unnskyldning som at jeg var forkjølet ol.( jeg har allergier) I tillegg ble han skikkelig irritert og aggressiv hvis jeg tok beinet mitt over hans i senga, sånn wrap. Sa at det irriterte huden hans, så jeg endte opp med å ikke ta på ham i det heletatt. Kyssing på munn nesten aldri. 

Det er så til forskjell med nåværende kjæreste som vil kysse meg og ta på meg og jeg føler ikke han kommer til å bli aggressiv på meg.

Jeg syns det er ganske utrolig, han var så sint på meg på grunn av at jeg gikk, sa han aldri mer ville snakke med meg at jeg ødela hans liv ... men serr.  

Anonymkode: f2064...15a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Våknet og tenkte videre på dette. De siste årene ville han ikke kysse meg, fant alltid på en unnskyldning som at jeg var forkjølet ol.( jeg har allergier) I tillegg ble han skikkelig irritert og aggressiv hvis jeg tok beinet mitt over hans i senga, sånn wrap. Sa at det irriterte huden hans, så jeg endte opp med å ikke ta på ham i det heletatt. Kyssing på munn nesten aldri. 

Det er så til forskjell med nåværende kjæreste som vil kysse meg og ta på meg og jeg føler ikke han kommer til å bli aggressiv på meg.

Jeg syns det er ganske utrolig, han var så sint på meg på grunn av at jeg gikk, sa han aldri mer ville snakke med meg at jeg ødela hans liv ... men serr.  

Anonymkode: f2064...15a

Men det er jo egentlig logisk. Han var en sint person som var sint fordi du var der og sint fordi du gikk. Noen folk er bare sånn, sint for alt. 

Anonymkode: 07b3b...77e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Våknet og tenkte videre på dette. De siste årene ville han ikke kysse meg, fant alltid på en unnskyldning som at jeg var forkjølet ol.( jeg har allergier) I tillegg ble han skikkelig irritert og aggressiv hvis jeg tok beinet mitt over hans i senga, sånn wrap. Sa at det irriterte huden hans, så jeg endte opp med å ikke ta på ham i det heletatt. Kyssing på munn nesten aldri. 

Det er så til forskjell med nåværende kjæreste som vil kysse meg og ta på meg og jeg føler ikke han kommer til å bli aggressiv på meg.

Jeg syns det er ganske utrolig, han var så sint på meg på grunn av at jeg gikk, sa han aldri mer ville snakke med meg at jeg ødela hans liv ... men serr.  

Anonymkode: f2064...15a

Denne oppførselen skadet meg mye, jeg brukte lang tid etterpå å slutte å føle og tro at jeg var en dårlig person. Når man blir behandlet som om man er dårlig/ekkel/ikke verdt så begynner man ettervert å føle det selv. Selv om de ikke sier det rett ut, det et nedbrytende. Godt du er ute, det er en massiv kontrast å bare føle at noen vil ha deg hva? 

Husker første mannen som klemte meg og fortalte meg hvor vakker jeg var, etter eksen min, føltes veldig rart. Eksen kunne aldri si sånne ting, ikke komplimenter, ikke se meg, ikke noe, bare stikk og negative kommentarer ofte forkledd som humor hvis han la en ekstra innsats. Ræva di er slapp haha. Ja, morsomt.. 

Anonymkode: 713d3...156

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker said:

Denne oppførselen skadet meg mye, jeg brukte lang tid etterpå å slutte å føle og tro at jeg var en dårlig person. Når man blir behandlet som om man er dårlig/ekkel/ikke verdt så begynner man ettervert å føle det selv. Selv om de ikke sier det rett ut, det et nedbrytende. Godt du er ute, det er en massiv kontrast å bare føle at noen vil ha deg hva? 

Husker første mannen som klemte meg og fortalte meg hvor vakker jeg var, etter eksen min, føltes veldig rart. Eksen kunne aldri si sånne ting, ikke komplimenter, ikke se meg, ikke noe, bare stikk og negative kommentarer ofte forkledd som humor hvis han la en ekstra innsats. Ræva di er slapp haha. Ja, morsomt.. 

Anonymkode: 713d3...156

 

1 hour ago, AnonymBruker said:

Men det er jo egentlig logisk. Han var en sint person som var sint fordi du var der og sint fordi du gikk. Noen folk er bare sånn, sint for alt. 

Anonymkode: 07b3b...77e

Hvorfor trodde jeg dette var normal og ok oppførsel? Hvorfor tilga jeg han hele tiden for alt ? Har vel ikke klart å helt svare på det. Annet enn dårlige mannlige forbilder i oppvekst og forhold med en sjalu kontrollfreak tidligere. Jeg aner ikke hva er en bra mann og om de finnes eller er myte. 

Jeg skjønner ikke. Virker som menn vil eie meg, styre meg, og de driver alltid med ulike skitne metoder for å kontrollere. Så jeg har blitt veldig skeptisk 100% tillitt blir ikke en enkel sak. 

Skjønner ikke hvorfor har de dette kontrollbehovet, påstår de elsker meg og så behandler meg sånn og så er redd for å miste meg, blir sint når jeg til slutt sier - finito-. De vet vel ikke hva kjærlighet er. 

 

Anonymkode: f2064...15a

[AnonymBruker]

Jeg har også en sånn eks. Det virker på meg som om han egentlig ville at alle skulle være perfekt, men uten at han måtte anstrenge seg for det. Han var mer opptatt av status enn meg og ville gjerne ha større hus og at det skulle være pent pusset opp, samtidig som han hatet ekstra jobb, omtrent aldri gjorde husarbeid og ble sur om jeg ba ham gjøre noe. Alt ved meg var liksom plassert i kategorien "styr". 

Men liv, og særlig familieliv, er jo litt styr, sånn er det bare. Man kan ikke bare slappe av, ting må gjøres og hverdagen er travel. Det synes jeg er helt i orden, jeg har liksom ikke en ide om at det perfekte er å gjøre ingenting. 

Nå etter skilsmissen har jeg det så bra. Bare det å slippe negative kommentarer hele tiden er så deilig! 

Anonymkode: 234e5...a9a

[AnonymBruker]

Sånn var eksen min også, klaget på alt, var alltid negativ. Han klaget på dårlig råd, men nektet å ta tak i økonomien, det måtte jeg styre. 

Han klaget på at det var skittent, aka jeg hadde ikke vasket rett etter jeg kom hjem fra jobb. 

Han klaget på maten og hvor vanskelig det var med spesial diettene han til stadighet gikk på, men jeg måtte lage maten og gjøre all forberedelser og innkjøp. 

Han klaget på barna og at de likte meg bedre enn han, men han var jo så sur i perioder at de var redd for han. Han er ikke enig.

Og sånn fortsatte det!

Jeg kunne aldri blitt lykkelig med den mannen. Uansett hvor mye han skrøt av til meg og andre hvor flink kan var til alt.

Anonymkode: ed0a4...c09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.4.2024 den 8.34):

Nå har jeg vært singel og ute fra et forhold i over ett år. Forholdet varte i over 20 år. Jeg  var vel forelsket i hans utseende, humor og matematiske superkrefter og sexlivet var bra og jeg trodde vi skulle være sammen resten av våre liv. 

Nå etter denne lange avstanden kan jeg se ting litt mer tydelig.  Jeg var ikke lykkelig jeg hadde potensiale for å være lykkelig, men han hadde en slem side som holdt meg nede. Nå med avstanden kan jeg se at han umulig kan ha elsket meg slik han oppførte seg mot meg, fordi det ikke kan ha vært kjærlighet. 

Grunnen til at jeg sier det ikke kan ha vært kjærlighet er st han alltid var sur og aldri fornøyd med noe som helst, bortsett fra sex og mitt utseende min væremåte/ personlighet fordi jeg er chill. 

Han klaget over alt, alt i livet hans var feil. Han var på feil sted, kjøpte feil hus, kjøpte feil bil, bodde i feil... alt var det noe feil med i livet hans og hvem var den som skulle bære skylda, jo det var meg! Han hadde aldri noen idéer selv. Sa aldri : hey, skal vi dra på ferie til... eller skal vi bygge terrasse... male huset... skifte vinduer... hvis vi gjorde ting slik han ønsket ville det ikke skje noe, ingenting fordi det eneste han gjorde var å jobbe- komme hjem- se på tv- kanskje lage mat av og til. Rydde litt aldri vaske. 

Jeg hadde idéer, spurte kan vi gjøre det og det..  kan vi dra på ferie hit... sa i fra om hus vedlikehold som vi bør male huset... bør skifte vinduer... kan vi? Han sa stortsett ja! Men senere klaget han, klaget og klaget. Over kostnad, eller dårlig valg eller... og pekte på meg. I tillegg var han sur og aldri fornøyd, han var bare glad om han fikk tulle bort dagen med humor og distrahert sin miserabelhet med latter om ting. Jeg elsket livet mitt, elsket huset elsket hagen. Han fant alltid noe galt med ALT. Når jeg ser på bilder fra den tiden tenner jeg fortsatt at jeg elsket livet mitt der. Syns alt var perfekt. Men han ble verre og verre med sin misfornøye og klaging. Han sa han visste jeg ikke var lykkelig, men faktisk var det jo vanskelig å leve med noen som var så klagete, aggressiv og som tydeligvis mente alle hans klager over livet han ikke var fornøyd med skulle adresseres min vei. Han ga meg aldri gaver spontant med mindre han hadde dårlig samvittighet. Jeg kjøpte han gaver spontant, fordi jeg alltid tenkte på ham når jeg var ute på shopping. Ikke en gave fikk jeg, han tok meg aldri ut på date, eller laget meg romantisk middag hjemme. 

Egentlig var det røde flagg i starten av forholdet som jeg som forelsket ignorerte. For eksempel skrev jeg han et unnskyldning brev med mye kjærlighet, som jeg brukte mye tid på. Hele hjertet mitt var på det papiret. Han så kort på det ig kastet fra seg, som om det var søppel... og annet.. 

Han kunne være kjærlig også, så det var vanskelig fordi var liksom enten kjempe elskverdig eller rett og slett rasshøl. 

Nå ser jeg det var hans misnøye. Han likte meg sannsynligvis fordi han syns jeg er pen og sexy og chill å henge med, bra sex, og som en bestevenn. Men han elsket meg ikke jeg føler det nå, han elsket meg ikke. Hvis han elsket meg ville han ikke vært så sur aggressiv og misfornøyd med valgene våre. 

Trist nen sant. 

 

Anonymkode: f2064...15a

Forstår ditt innlegg slik at det var du, ts. som var den misfornøyde i dette forholdet. Du remser opp en lang liste til og med, over ting du var misfornøyd med. Projisering much…?

Anonymkode: 72d7f...815