Sønnen virker ikke glad lengre, hvordan ta det opp?

[AnonymBruker]

Høres enklere ut enn hva det er.

Vi har tre barn på 20, 26 og 29 år. Alle har hatt kjærester siden de var 16 år ca. Og de to eldste har hatt tre lengre forhold hver.

Han på 26 år har siden i sommer hatt ny kjæreste. Han har i likhet med sine søken alltid vært veldig glad og blid. De få gangene han har vært i dårlig humør, har vi skjønt noe ikke er helt som det stemmer. Slik som da det sist gikk mot brudd. Så gikk han gjennom bruddet og det var tungt, men etter litt over ett års tid møtte han den nye dama nå i sommer.

Han fortalte oss om henne, men det gikk over halvt år før vi fikk møte henne. De bor langt fra hverandre og møtes derfor ikke så ofte. Den første gangen han tok henne med til oss virket han ikke helt seg selv, men vi konkluderte med at han sikkert bare var nervøs. Var fire år siden sist han hadde med ny dame hjem. 
 

De siste 3-4 mnd som har gått, har vi sett han både alene og sammen med kjæresten (4-5 ganger). Nå i påsken var det vi forsto at det er noe som skurrer. Når han er alene med oss uten henne, så er han seg selv som alltid, blid og positiv, glad og det er som han stråler. Men sammen med henne er det som det ligger en demper der. Han kommer på en måte slantrende etter og sier knapt hei, hjelper ikke til med å ta av bordet som han ellers alltid gjør og nei, han er bare mye stillere og gjør lite av seg selv. 
 

Vi har kjent på dette en stund uten å helt forstå hva det er. Storebroren nevnte det for oss før påske «Hva har skjedd med Xxxxxx? Han er så stille om dagen». 
På grunn av avstandsforholdet, så er kjærligheten så fersk og de virker veldig tette. Vi tørr ikke påstå at hennes væremåte påvirker han. Men vet ikke ellers hva vi kan si heller.

Av de hittil 7 kjærestene som er kommer i hus, så må jeg kunne si at hun er den eneste vi har noe spesielt negativ å uttale oss om. De andre har vært/er veldig imøtekommende, hyggelige, omsorgsfulle, humoristiske og positive folk. Hun her er mest egoistisk, lite imøtekommende, ikke veldig positiv, egen, sta, setter seg mest for seg selv, hjelper aldri til, kommer ikke med noe positivt å si eller spør ikke andre om noe. Vi går litt på eggeskall rundt henne, fordi vi ikke er vant til den typen oppførsel og blir litt tatt på sengen. Hun gjør det som passer seg best uten å tenke på fellesskapet. Men vi vil jo ikke si eller gjøre noe som kan sette sønnen vår i forlegenhet. Derfor kan jeg forstå at han ikke forstår at vi tenker slikt om henne. Han tror vel vi liker henne like godt som alle andre kjærester som har kommet og er tilstede. 

Skal vi fortsette å holde tett eller si noe?

Anonymkode: 53fd0...ff7

[AnonymBruker]

Ville kanskje ikke sagt noe om henne, men som familie må det da være innafor å si "Synes du virker litt mutt/trist for tiden. Har du det bra? Hvordan går det egentlig med deg?"

Dette spurte jeg selv min sønn om nylig, og da åpnet han seg om noen utfordringer. Gjaldt henne han er kjæreste med. Fikk noen tanker om henne selv da som bekymrer meg litt, men angående henne nøyde jeg meg med å si at i et forhold er det viktig å være på lag med hverandre, og ikke mot hverandre. Altså bare ganske generelt, ikke noe mot henne personlig. Det vesentlige var uansett at gutten min delte hvordan han har det, og forhåpentligvis skjønner at han kan snakke med meg om ting. Nå er det jo ute at han ikke har det helt bra, og sikkert enklere å snakke mer om det senere ved behov, så "Hvordan har du det." bør du kunne tillate deg. Han er jo sønnen din. 

Anonymkode: ad2f4...bba

[AnonymBruker]

Vær forsiktig , magefølelse har sjeldent feil. Han må lære selv, viktigste at han ikke trekker seg helt unna dere, letter om søsken prate seg imellom, kanskje de kan komme med noen innspill. Kan også gå seg til, jeg var litt sånn selv, mest pga utilpasshet. 

Anonymkode: 2b48e...485

[Pippi Lotta]

Du kan jo spøre hvordan han har det og fortele han at han altid kan snake med deg om det er noe som plager han. MEN jeg ville vært forsiktig med å angripe kjæresten. Du vet jo ikke om det er hu som er problemet når du bare har møt de 4 eller 5 ganger. Er hun kontrollerende eller slem risikerer du også å skyve sønnen din lengre fra deg (og dermed lengre in I hennes klør) om du "angriper" henne. Så prøv å være åpen og omsorgsful uten å være forutinntatt over hva som plager han.