Kjæresten min mangler helt ambisjoner og framtidsdrømmer

[AnonymBruker]

Jeg er en dame midtveis i livet, samme er kjæresten min. Vi har begge høyskoleutdanning, men jeg har mer utdanning (og tjener mer).

Jeg har begynt å føle på at han vil så lite, han har llksom ikke noen ønsker for framtida annet enn bare en bekvem og trygg framtid.

Jeg vil så mye mer, flytte til utlandet  utdanne meg mer, prøve nye ting, mens han ikke ønsker det.  Det føles liksom litt kvelende/tyngende, at jeg må velge mellom mannen og drømmene mine, og det fører til at jeg blir usikker på om det er dette jeg egentlig vil. Elsker mannen, men han tynger meg mer enn jeg liker. Noen tips?

 

Anonymkode: 19b90...834

[svartkatt]

Er vel bare en fordel at han er den han er. Han kan fortsatt støtte deg i dine drømmer. Hvis han hadde vært ambisiøs og full av drømmer, kunne disse vært helt annerledes enn dine, og hva da? Skulle dere reist til hver deres del av verden for eksempel?

[AnonymBruker]

svartkatt skrev (Akkurat nå):

Er vel bare en fordel at han er den han er. Han kan fortsatt støtte deg i dine drømmer. Hvis han hadde vært ambisiøs og full av drømmer, kunne disse vært helt annerledes enn dine, og hva da? Skulle dere reist til hver deres del av verden for eksempel?

Men greia er at han ikke støtter meg, snarere prøver å trekke meg inn i sin verden, og der kjeder jeg meg egentlig litt. Jeg får skikkelig fnatt av å sitte i heimen og se tv, og vurdere om vi skal kjøpe oss en billig innlandshytte, liksom.

Anonymkode: 19b90...834

[AnonymBruker]

Du høres ut som mannen min og jeg er som mannen din 😂 men det finnes vel en balanse der dere kan planlegge fremtiden sammen? Mannen min er stordrømmer og jobber hardt for hans ambisjoner mens jeg.. vel jeg tar en dag om gangen. Men livet sammen funker gull❤️

Anonymkode: 025ff...146

[AnonymBruker]

Sånn er mannen min og. Det er frustrerende. Føler jeg drar et tungt lass i hverdagen. Han liker det trygge, stabile, forutsigbare. Ingen ønske om å videreutdanne seg, tjene mer, reise, utforske verden. Jeg har steget mye karrieremessig, er pådriver til alt vi gjør. Kjenner igjen følelsen du beskriver.. Synes nå det er utrolig sexy med menn som har ambisjoner og er nysgjerrige på verden. 

Anonymkode: b12df...69e

[AnonymBruker]

Dere er midtveis i livet, og du vil flytte utenlands for å ta mer utdanning der med mer? Det er vel en livsstil for de mer spesielt engasjerte. Han kan vel heller ikke følge deg til utlandet uten jobb der, som student kan du vel ikke forsørge ham? 

Anonymkode: 467ee...a23

[AnonymBruker]

Midtveis i livet? Dere er med andre ord 40-45 år gamle? Da er det helt innafor å ønske seg stabilitet og trygghet i livet. 

Kanskje dere bare er ulike som personer, og ikke passer så godt sammen? De fleste er jo godt etablerte midtveis i livet, men det er ingenting galt med å ønske å flytte utenlands og ta utdanning. 

Anonymkode: 1ccd8...3ff

[Majer]

I dagens samfunn er det mange som søker stabilitet tidlig i livet og vil leve mer etterhvert som de blir eldre. Det er egentlig det mest lønnsomme rent økonomisk. Det er også lurt rent kognitivt. Så sånn sett er det jo ganske idiotisk å ønske mer stabilitet med alderen 

[AnonymBruker]

Hvordan er gjennomføringsevnen din? Det vil si, hvor mye har du opplevd og reist så langt i livet? Eller er dette bare en evig drøm?

Jeg og mannen har flere utenlandsopphold gjennom studier, så jobb, bak oss. Og har opplevd 50+ land. Å drømme om dette er en ting, men å gjennomføre krever noe helt annet i logistikk og økonomi, og ikke minst tid borte fra hverandre. 

Å begynne å studere igjen nå er uaktuelt. Livsstilen med å reise mye krever en del penger, og vi (og du) har i vår alder en helt elendig pensjon å se frem mot, så det må spares en del for det formålet også. 

Anonymkode: 3d2f5...dd3

[ThereGoesBob]

Vær så snill, ikke undervurder lille Norge. Hva skal du i utlandet når man er så heldig å være født i Norge? Legg bort de ekspedisjons/oppdagelsesreisene dine, de er bare dagdrømmer.

Er det virkelig mulig å være så nedlatende at man spotter sin make for å ønske å leve i trygge forutsigbare omgivelser??

Endret 1. april 2024 av ThereGoesBob

[AnonymBruker]

Jeg tenker at man ikke vet hvordan man vil leve som f.eks 50-åring når man er 25. For meg har det blitt mer og mer klart at jeg kjeder meg forferdelig hvis livet blir for saktegående og det blir for mye tv og sofa. Tenker det er nå, i voksen alder, vi har mulighetene, tida og penga.

Vi har  kanskje bare blitt mer ulike, eller alltid vært ulike. Jeg tenker vi må møtes på halvveis et sted, han må bli med på mer eventyr og jeg må forstå behovet hans for trygghet og stabilitet litt bedre.

Anonymkode: 19b90...834

[AnonymBruker]

ThereGoesBob skrev (27 minutter siden):

Vær så snill, ikke undervurder lille Norge. Hva skal du i utlandet når man er så heldig å være født i Norge? Legg bort de ekspedisjons/oppdagelsesreisene dine, de er bare dagsdrømmer.

Er det virkelig mulig å være så nedlatende at man spotter sin make for å ønske å leve i trygge forutsigbare omgivelser??

Ja, jeg droppet glatt alle uten ambisjoner og reiselyst  Og har på grunn av det levd et fantastisk og innholdsrikt liv, med en fantastisk mann. 

Anonymkode: 3d2f5...dd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Hvordan er gjennomføringsevnen din? Det vil si, hvor mye har du opplevd og reist så langt i livet? Eller er dette bare en evig drøm?

Jeg og mannen har flere utenlandsopphold gjennom studier, så jobb, bak oss. Og har opplevd 50+ land. Å drømme om dette er en ting, men å gjennomføre krever noe helt annet i logistikk og økonomi, og ikke minst tid borte fra hverandre. 

Å begynne å studere igjen nå er uaktuelt. Livsstilen med å reise mye krever en del penger, og vi (og du) har i vår alder en helt elendig pensjon å se frem mot, så det må spares en del for det formålet også. 

Anonymkode: 3d2f5...dd3

Tror gjennomføringsevnen min er over middels. Studerer jevnt og trutt og sakte over nett, samtidig som jeg har nådd toppunktet for utdanningen og jobben min. Reist mye har jeg gjort også, og jeg føler liksom at jrg lever på ordentlig når jeg opplever nye ting. Vi har liksom ett liv, og det blr leves ekte og aktivt, mener jeg.

Anonymkode: 19b90...834

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tenker at man ikke vet hvordan man vil leve som f.eks 50-åring når man er 25. For meg har det blitt mer og mer klart at jeg kjeder meg forferdelig hvis livet blir for saktegående og det blir for mye tv og sofa. Tenker det er nå, i voksen alder, vi har mulighetene, tida og penga.

Vi har  kanskje bare blitt mer ulike, eller alltid vært ulike. Jeg tenker vi må møtes på halvveis et sted, han må bli med på mer eventyr og jeg må forstå behovet hans for trygghet og stabilitet litt bedre.

Anonymkode: 19b90...834

Det virker jo som om dere har gått inn i forholdet med samme ønsker og ambisjoner. Og der han er stabil og tilfreds, har du en liten midtlivskrise? 

Hva er det konkret du ønsker å gjøre? Hvor? Hvordan vil logistikken rundt det se ut? Og hvordan vil dere klare det, praktisk og økonomisk? 

Vårt neste utenlandsopphold er rett rundt hjørnet. Dette vil medføre at han tar permisjon fra nåværende stilling, med nedgang i lønn. Det er ikke muligheter for meg på samme plassen, og vi har også forpliktelser i Norge. Heldigvis har jeg mulighet for hjemmekontor, så jeg kan være der annenhver uke. Med de kostnader det medfører i flyreiser, og to bosteder. Å leie ut eget hus er ikke lenger aktuelt, det blir for privat. Samt å måtte bruke tid hver for oss. Man skal brenne ganske mye for opplevelsen for å gjennomføre dette. 

Som singel og ubekymret tidlig i 20-årene var ikke dette noe problem. Men man kommer også til en plass i livet der det ikke er nok å få et brød til å drøye i tre døgn, og at det ikke lenger føles ok å sove på en klappseng i et kollektiv. Parallelt med det får man flere forpliktelser i form av eiendom i Norge, barn, hage, mulig dyr, og man har har også en pensjonstilværelse som kommer nærmere, og skal finansieres. 

Anonymkode: 3d2f5...dd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ja, jeg droppet glatt alle uten ambisjoner og reiselyst  Og har på grunn av det levd et fantastisk og innholdsrikt liv, med en fantastisk mann. 

Anonymkode: 3d2f5...dd3

Det høres klokt ut. Vi har liksom vokst i litt ulik retning, og så irriterer det meg litt at han ikke er mer nysgjerrig, eller at han ikke er villig til å gjøre mer for å bedre sin egen utdanning eller inntekt, for som det er nå har jeg også flere muligheter fordi jeg jobber og tjener mer enn ham. Tenker litt sånn at hva skal vi nå gjøre resten av livet, sitte her og se tv, eller gjøre de samme tinga hver dag?

Anonymkode: 19b90...834

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det høres klokt ut. Vi har liksom vokst i litt ulik retning, og så irriterer det meg litt at han ikke er mer nysgjerrig, eller at han ikke er villig til å gjøre mer for å bedre sin egen utdanning eller inntekt, for som det er nå har jeg også flere muligheter fordi jeg jobber og tjener mer enn ham. Tenker litt sånn at hva skal vi nå gjøre resten av livet, sitte her og se tv, eller gjøre de samme tinga hver dag?

Anonymkode: 19b90...834

Jeg synes det er sent i livet å kreve dette av han nå. 

Jeg var selv opptatt av at en livspartner skulle ha samme utdanningsnivå som meg, av mange grunner. Men jeg ville aldri valgt meg en mann som ikke hadde en grad, for så å kreve det av han 20 år senere. 

Anonymkode: 3d2f5...dd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg synes det er sent i livet å kreve dette av han nå. 

Jeg var selv opptatt av at en livspartner skulle ha samme utdanningsnivå som meg, av mange grunner. Men jeg ville aldri valgt meg en mann som ikke hadde en grad, for så å kreve det av han 20 år senere. 

Anonymkode: 3d2f5...dd3

Men vi har nå ca halvparten av livene våre igjen, og det er om å gjøre for meg å fylle den tida med givende og lærerike ting, enten det er det ene eller andre (og aller helst masse ulike ting).

Anonymkode: 19b90...834

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Tenker litt sånn at hva skal vi nå gjøre resten av livet, sitte her og se tv, eller gjøre de samme tinga hver dag?

Anonymkode: 19b90...834

Men er de 2 eneste alternativene evig tv (og hytte) eller å bo i utlandet? 

Anonymkode: 467ee...a23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Men vi har nå ca halvparten av livene våre igjen, og det er om å gjøre for meg å fylle den tida med givende og lærerike ting, enten det er det ene eller andre (og aller helst masse ulike ting).

Anonymkode: 19b90...834

Det er ikke normalt å omskolere seg når man har mer en halve arbeidslivet bak seg, nei.

Du drar jo inn absolutt alt. Utdannelse, bedre lønn, bo i utland... Fra en tilværelse der dere er satt og etablert i Norge.

Du må nesten komme med realistisk forslag, helt konkret, som er gjennomførbart. Det har jeg ikke sett fra deg i denne tråden. 

Anonymkode: 3d2f5...dd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men er de 2 eneste alternativene evig tv (og hytte) eller å bo i utlandet? 

Anonymkode: 467ee...a23

Nei, men vi bør innrette oss sånn at vi kan tilbringe en del tid i utlandet etter hvert, det er mye gøy å se og oppleve ute i verden. Helt personlig kan jeg godt reise med tog eller buss, så det er ikke spesielt miljøuvennlig heller. 

En del av problemet er nok at livene våre som pensjonister kan bli ganske ulike, jeg vil få mye mer i pensjon enn ham, og det blir vanskelig å planlegge for en bra pensjonsalder sammen hvis den ene parten mye mindre i pensjon. 

Anonymkode: 19b90...834