Komme seg ut av den evige ensomheten…

[AnonymBruker]

Jeg er kommet inn i en litt kjip periode i livet, hvor ensomhet er en dominerende faktor og jeg er trist og lei meg mye av tiden. Jeg er en kvinne i en alder av 38 år. Har en god jobb, hus, bil, ok utsende, er godt trent med fin kropp. Føler alle dagene bare gjentar seg: «Jobb, Trene, Spise og sove». Jeg er veldig godt likt som mellomleder på arbeidsplassen min, men mangler et sosialt nettverk privat.  Slik ting er fortiden så får jeg kun sosial kontakt med andre mennesker gjennom jobb. Alle vennene mine fra oppveksten har fått barn og er opptatt med dem, og jeg klarer ikke å møte nye mennesker. Og jeg sliter med å finne meg ny kjæreste(herregud så jeg ønsker at jeg er hetero for mer utvalg).. jeg har ikke sosial angst, men er litt introvert og generelt dårlig på å holde samtaler er en stille person. Alt bare dør ut, finner ikke kjemi med nye mennesker.

jeg har forsøkt løpegrupper, sykkelgruppe, DNT aktiviteter, teknisk museum og andre interessegrupper. Mer og mer skjønner jeg liksom ikke helt meningen med livet lengre.. Jeg ønsker å finne tilbake til at ting har en mening å ha det kjekt igjen. Hvordan har andre klart å komme seg ut av ensomheten og finne meningen med livet igjen? Bør jeg oppsøke psykolog? Har liksom ikke lyst å oppta plass hos psykolog noen andre trenger mer enn meg. 

Anonymkode: 11e0c...92e

[AnonymBruker]

Du må nok vente litt på dine gamle venner til de får tid igjen, men hold litt kontakt på koselige meldinger i ny og ne. Ellers finnes det vist grupper for ensomme på Facebook og så har du jo Turistforeningen og turgrupper på Facebook hvor jeg av og til ser folk annonsere etter turkamerater. 

Anonymkode: b0a4e...fb9

[AnonymBruker]

Finn en hobby virk litt mer sosialt opptatt enn du egentlig er, da er det lettere for folk flest å inkludere. 

Anonymkode: 00f36...007

[AnonymBruker]

Jeg tror det hadde vært sunt for deg å oppsøke psykolog. 

Anonymkode: 9d425...945

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Føler alle dagene bare gjentar seg: «Jobb, Trene, Spise og sove»

kjenner meg veldig igjen i det der. .. og jeg har vel etterhvert akseptert at jeg rett og slett ikke passer inn. Det er slik det er.

Anonymkode: 928a1...86f

[AnonymBruker]

Du gjør jo ting riktig, løpegrupper og sykkelgrupper osv., men virker som om du har gitt opp litt? Sliter med å skjønne meningen med livet, sier du. Det høres litt ut som deprimerte tanker. Tror du at du kan være deprimert, eller på vei til å bli det? Ville fortsatt å oppsøke sosiale arenaer, selv om det er litt tungt i en periode. Jeg tror det vil bli bedre, men du må ikke gi opp selv om du ikke kjenner motivasjonen akkurat nå.

Anonymkode: ab89b...f9c