Fordeler med å være enebarn (fra en voksen)

[AnonymBruker]

jeg trodde at jeg vokste opp som nesten enebarn, da jeg var 8 år gammel da jeg fikk en søsken. Jeg tenkte i grunn at jeg skulle også bare få ett barn. Men ombestemte meg som voksen, i min venninnegjeng har jeg to venninner som er enebarn og det merkes, for å si det sånn. Det er mennesker som tror at verden er snurrer seg rundt dem, litt for ofte. Ikke av ondskap bare sånn er det, det er noe de er vant til. De setter veldig pris på ro rundt seg - men det er også de som lager drama, da de sliter virkelig å forholde seg til at andre mennesker kan også ha meninger og følelser. Og igjen, ikke av dumhet eller ondskap, bare fordi sånn er det bare, de har ikke lært det, de må minnes på det.

så nei, jeg er ikke for enebarn. Men samtidig, om barnet har søskenbarn - kan jo det gå helt fint. Verre hvis barnet er alltid bare med foreldre, som underholder barnet 100% av tiden. 

Anonymkode: 89676...075

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

jeg trodde at jeg vokste opp som nesten enebarn, da jeg var 8 år gammel da jeg fikk en søsken. Jeg tenkte i grunn at jeg skulle også bare få ett barn. Men ombestemte meg som voksen, i min venninnegjeng har jeg to venninner som er enebarn og det merkes, for å si det sånn. Det er mennesker som tror at verden er snurrer seg rundt dem, litt for ofte. Ikke av ondskap bare sånn er det, det er noe de er vant til. De setter veldig pris på ro rundt seg - men det er også de som lager drama, da de sliter virkelig å forholde seg til at andre mennesker kan også ha meninger og følelser. Og igjen, ikke av dumhet eller ondskap, bare fordi sånn er det bare, de har ikke lært det, de må minnes på det.

så nei, jeg er ikke for enebarn. Men samtidig, om barnet har søskenbarn - kan jo det gå helt fint. Verre hvis barnet er alltid bare med foreldre, som underholder barnet 100% av tiden. 

Anonymkode: 89676...075

Går ikke de fleste barn i barnehagen og på skolen? Enebarn er da sosiale med andre barn mesteparten av dagen. De fleste har gode venner også 😱

Anonymkode: 9535a...101

[AnonymBruker]

On 4/1/2024 at 7:06 PM, AnonymBruker said:

Går ikke de fleste barn i barnehagen og på skolen? Enebarn er da sosiale med andre barn mesteparten av dagen. De fleste har gode venner også 😱

Anonymkode: 9535a...101

Joda selvsagt men hvis du er selv et av flere barn i en søskenflokk, eller har flere barn, så vet du jo at konflikter - og dermed også evne å lære konflikthåndtering - er helt forskjellige mellom søsknene og mellom venner. Venner trenger ikke å håndtere konflikter i det hele tatt i grunn, er du misfornøyd, går du hjem eller går og leker med andre. 

Er du derimot sur på lillebroren din, må du fortsatt sitte og spise middag med ham eller sitte ved siden av ham i bilen og det må du bare leve med. Jeg er overbevist at det lærer deg en mental fleksibilitet som er veldig viktig.

Anonymkode: 89676...075

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Joda selvsagt men hvis du er selv et av flere barn i en søskenflokk, eller har flere barn, så vet du jo at konflikter - og dermed også evne å lære konflikthåndtering - er helt forskjellige mellom søsknene og mellom venner. Venner trenger ikke å håndtere konflikter i det hele tatt i grunn, er du misfornøyd, går du hjem eller går og leker med andre. 

Er du derimot sur på lillebroren din, må du fortsatt sitte og spise middag med ham eller sitte ved siden av ham i bilen og det må du bare leve med. Jeg er overbevist at det lærer deg en mental fleksibilitet som er veldig viktig.

Anonymkode: 89676...075

Tror man fort finner ut at venner ikke gidder å være med noen som bare går hjem, istedenfor å løse en konflikt.

Anonymkode: 9535a...101

[AnonymBruker]

Jeg er enebarn, litt vanskelig å si om det er bedre å ha søsken da man ikke vet hvordan det er.

  Om barnet deres ikke er av den utadvendte typen som lett får venner så er det jo litt kjedelig f.eks på ferier at det ikke er noen å leke med, men dette kommer jo veldig an på hvordan dere som foreldre er også. Vårt barn elsket å være på ferie med bare oss da det bare var han fordi vi lekte masse med han og gjorde ting han ville, når jeg var barn var foreldrene mine mest opptatt av at de skulle gjøre det de ville og jeg skulle bare være der og helst være stille. Jeg har selv fått to barn, men ikke nødvendigvis fordi det er kjipt å være enebarn. 
At man arvet alt er jo greit nok men samtidig så blir man jo på en måte «alene» når foreldrene dør, jeg har selvfølgelig mannen min og barna mine men det er liksom noe annet. 

Anonymkode: d336d...c54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.3.2024 den 22.23):

Hei 😊

vi har kommet dit at det kanskje er på tide å lage nr 2, men jeg bare lurer på om det er så forferdelig å være enebarn som samfunnet ønsker å fortelle oss. Er det ingen fordeler i det hele tatt med å være enebarn? 😄
 

skal sies at vi hadde er vanskelig svangerskap, spontanaborter og forrige fødsel endte i at jeg revna opp så ekstremt at jeg må ta keisersnitt denne gangen.

Anonymkode: 6c6c8...a20

En fordel er at man blir enearving og slipper å krangle om den biten, men en bakdel å stå alene om sorgen og det praktiske som må gjennomføres når man mister en forelder. En fordel er også at foreldrene har mer overskudd og tid til oppfølging og bedre økonomi i oppveksten enn når oppmerksomheten og økonomien skal deles på flere.

Ser i vennekretsen til mine barn, at de som er enebarn får reise mer, det ene barnet er på utenlands eller innenlandsreise hver skoleferie. Jeg opplever de ikke som spesielt dominerende eller sjefete i samspill med andre. Men barn er forskjellige enten de er enebarn eller ei.

Selv er jeg vokst opp med tre søsken, og to av de kunne jeg vært foruten. Brutalt å si kanskje, men jeg har ingen kontakt med den ene og minimal kontakt med den andre, jeg var heller ikke nær de i barndommen. En påtvunget relasjon som ikke eksisterer i voksen alder. Mitt tredje søsken har jeg svært god kontakt med og vi snakker ofte, likeså er barna våre nære hverandre. Det er jeg glad for. Poenget er at søsken kan være en berikelse i voksenlivet, men også motsatt. Søsken betyr ikke automatisk at man har en relasjon i voksen alder.

Selv har jeg tre. Den eldste er myndig. De to yngste krangler ofte så busta fyker og er svært ulike. Men de kan også være gode venner og har en stor lojalitet ovenfor hverandre.

Søsken eller enebarn har fordeler og ulemper, det er opp til dere hva som veier tyngst og ta valget deretter.

 

 

Anonymkode: 58677...aca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.4.2024 den 17.50):

jeg trodde at jeg vokste opp som nesten enebarn, da jeg var 8 år gammel da jeg fikk en søsken. Jeg tenkte i grunn at jeg skulle også bare få ett barn. Men ombestemte meg som voksen, i min venninnegjeng har jeg to venninner som er enebarn og det merkes, for å si det sånn. Det er mennesker som tror at verden er snurrer seg rundt dem, litt for ofte. Ikke av ondskap bare sånn er det, det er noe de er vant til. De setter veldig pris på ro rundt seg - men det er også de som lager drama, da de sliter virkelig å forholde seg til at andre mennesker kan også ha meninger og følelser. Og igjen, ikke av dumhet eller ondskap, bare fordi sånn er det bare, de har ikke lært det, de må minnes på det.

så nei, jeg er ikke for enebarn. Men samtidig, om barnet har søskenbarn - kan jo det gå helt fint. Verre hvis barnet er alltid bare med foreldre, som underholder barnet 100% av tiden. 

Anonymkode: 89676...075

Du har forsåvidt et poeng der- at de som har enebarn må være enda mer fokuserte på at barnet er en -del av- familien, og ikke -sentrum av- familen. Med søsken kommer det litt mer automatisk, alle søsknene vil ikke alltid det samme. Med enebarn må man passe mer bevisst på å ikke alltid la barnet vinne (både i spill og avgjørelser), at man gjør det mamma og pappa vil også, og at man i en familie hjelper hverandre og unner hverandre ting, og bytter på om man "leker sammen eller hver for seg". Tror foreldrene mine var ok på det, gikk kanskje litt mye andre veien selv om de prøvde å ha mye fokus på meg, for særlig en av mine foreldre tar litt mye plass naturlig og krever å bli sett og hørt, så jeg har aldri forventet å være sentrum av noe som helst selv om jeg fikk mye oppmerksomhet hjemmefra.

Anonymkode: c8f8b...b85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.3.2024 den 22.37):

Selfølgelig kan søsken synes de er heldig de som er enebarn, ingen irriterende søsken, ingen man må arve ting etter, ingen irriterende småsøsken som stjeler lekene eller ødelegger osv. Det betyr ikke at de virkelig mener at han er heldig. 

Uansett legger du veldig mye på ditt barn når du en dag blir gammel.  Barnet ditt får dårlig samvittighet fordi det bare er hn som besøker deg, men ikke har nok tid til å besøke deg så ofte som hn skulle ønske. 

 

Anonymkode: 24e55...391

Hva om det ene søskenet flytter et annet sted? Er da virkelig ingen automatikk i at søsken deler på byrden uansett.

 

Anonymkode: 18c6f...ef9