Gå til innhold

Fordeler med å være enebarn (fra en voksen)


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Hei 😊

vi har kommet dit at det kanskje er på tide å lage nr 2, men jeg bare lurer på om det er så forferdelig å være enebarn som samfunnet ønsker å fortelle oss. Er det ingen fordeler i det hele tatt med å være enebarn? 😄
 

skal sies at vi hadde er vanskelig svangerskap, spontanaborter og forrige fødsel endte i at jeg revna opp så ekstremt at jeg må ta keisersnitt denne gangen.

Anonymkode: 6c6c8...a20

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Min samboer elsker å være enebarn som voksen - mest fordi det gjør han til enearving av store verdier.

Med det sagt, han er 100% tydelig på at vi må lage søsken til vår sønn fordi det til syvende og sist er leit å være enebarn.

Anonymkode: ab540...923

  • Hjerte 2
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg hadde det veldig fint som enebarn, lekte veldig fint selvstendig, hadde nok mer fantasi en mine jevnaldrende klassekamerater, ble veldig kreativ og var veldig flink til å skaffe meg nye venner. Føltes aldri ensomt å vokse opp som enebarn, jeg har aldri visst om noe annet. "Ulempen" er jo gjerne at jeg blir alene om ansvaret for mine foreldre, når de blir eldre, men etter 10+ år i helsesektoren, har jeg observert at dette også kan skje selvom man har søsken. 

Anonymkode: cbb55...1f2

  • Liker 4
  • Hjerte 5
  • Nyttig 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg har et søsken som er 8 år eldre. Hadde fint klart meg uten denne personen i oppveksten. Nå når vi er eldre,har vi kontakt, men ikke noe spesielt tett mye tettere mine venner. 

Har et barn selv og ingen planer om flere barn. 

Har faktisk vært venner av mitt barn på døra her å snakket om hvor heldig hxn er, som er enebarn. 

Anonymkode: 42db7...21e

  • Liker 3
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg hadde det veldig fint som enebarn, lekte veldig fint selvstendig, hadde nok mer fantasi en mine jevnaldrende klassekamerater, ble veldig kreativ og var veldig flink til å skaffe meg nye venner. Føltes aldri ensomt å vokse opp som enebarn, jeg har aldri visst om noe annet. "Ulempen" er jo gjerne at jeg blir alene om ansvaret for mine foreldre, når de blir eldre, men etter 10+ år i helsesektoren, har jeg observert at dette også kan skje selvom man har søsken. 

Anonymkode: cbb55...1f2

Slik er mitt barn også, som er enebarn. 

Anonymkode: 42db7...21e

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Slik er mitt barn også, som er enebarn. 

Anonymkode: 42db7...21e

Finnes garantert de med søsken som også er sånn, men jeg tror nok det å være enebarn var noe som hjalp meg å utvikle disse egenskapene 😊

Anonymkode: cbb55...1f2

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har et søsken som er 8 år eldre. Hadde fint klart meg uten denne personen i oppveksten. Nå når vi er eldre,har vi kontakt, men ikke noe spesielt tett mye tettere mine venner. 

Har et barn selv og ingen planer om flere barn. 

Har faktisk vært venner av mitt barn på døra her å snakket om hvor heldig hxn er, som er enebarn. 

Anonymkode: 42db7...21e

Selfølgelig kan søsken synes de er heldig de som er enebarn, ingen irriterende søsken, ingen man må arve ting etter, ingen irriterende småsøsken som stjeler lekene eller ødelegger osv. Det betyr ikke at de virkelig mener at han er heldig. 

Uansett legger du veldig mye på ditt barn når du en dag blir gammel.  Barnet ditt får dårlig samvittighet fordi det bare er hn som besøker deg, men ikke har nok tid til å besøke deg så ofte som hn skulle ønske. 

 

Anonymkode: 24e55...391

  • Liker 4
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg hadde det veldig fint som enebarn, lekte veldig fint selvstendig, hadde nok mer fantasi en mine jevnaldrende klassekamerater, ble veldig kreativ og var veldig flink til å skaffe meg nye venner. Føltes aldri ensomt å vokse opp som enebarn, jeg har aldri visst om noe annet. "Ulempen" er jo gjerne at jeg blir alene om ansvaret for mine foreldre, når de blir eldre, men etter 10+ år i helsesektoren, har jeg observert at dette også kan skje selvom man har søsken. 

Anonymkode: cbb55...1f2

Jeg lekte fint alene selvstendig, selv om jeg hadde søsken som jeg også kunne leke med. Så det er ikke egenskap bare enebarn har. 

Anonymkode: 24e55...391

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg lekte fint alene selvstendig, selv om jeg hadde søsken som jeg også kunne leke med. Så det er ikke egenskap bare enebarn har. 

Anonymkode: 24e55...391

Det har jeg heller ikke påstått.

Anonymkode: cbb55...1f2

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enebarn blir gjerne mer selvstendig og står friere til å forme sitt eget liv siden de aldri blir sammelignet med noen hjemme eller sett i forhold til søsken. 

Enebarn blir ofte rause og snille fordi det gjerne har fått både masse  oppmerksomhet og all foreldrenes kjærlighet.

  • Liker 4
  • Hjerte 3
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Selfølgelig kan søsken synes de er heldig de som er enebarn, ingen irriterende søsken, ingen man må arve ting etter, ingen irriterende småsøsken som stjeler lekene eller ødelegger osv. Det betyr ikke at de virkelig mener at han er heldig. 

Uansett legger du veldig mye på ditt barn når du en dag blir gammel.  Barnet ditt får dårlig samvittighet fordi det bare er hn som besøker deg, men ikke har nok tid til å besøke deg så ofte som hn skulle ønske. 

 

Anonymkode: 24e55...391

Jeg forventer ikke at mitt barn skal stille opp for meg når jeg blir gammel.  

Anonymkode: 42db7...21e

  • Liker 2
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Selfølgelig kan søsken synes de er heldig de som er enebarn, ingen irriterende søsken, ingen man må arve ting etter, ingen irriterende småsøsken som stjeler lekene eller ødelegger osv. Det betyr ikke at de virkelig mener at han er heldig. 

Uansett legger du veldig mye på ditt barn når du en dag blir gammel.  Barnet ditt får dårlig samvittighet fordi det bare er hn som besøker deg, men ikke har nok tid til å besøke deg så ofte som hn skulle ønske. 

 

Anonymkode: 24e55...391

Jeg har to barn selv, så føler meg ikke truffet akkurat. Men om man da er forelder for ett barn, bør man kunne ta ansvar for å sosialisere seg selv da, ha venner, delta på dugnader i tidlig pensjonsalder, være aktiv i lokalmiljø etc., så man ikke blir en ensom stakkarslig sjel som skal gi barnet sitt dårlig samvittighet 😊

Anonymkode: cbf84...96f

  • Liker 2
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg er en attpåklatt som har vært vitne til mine søskens gode relasjoner. Hadde virkelig gjort alt for å kunne oppleve det. Det er en så stor trygghet og berikelse som varer hele livet. Jeg fikk selv tette barn av den grunn. 

 

Anonymkode: 522dd...310

  • Liker 5
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Jeg er enebarn og synes det er fælt. Det eneste positive er at jeg slipper å krangle med søsken om arv, når den tid kommer. Det eren bagatell. Jeg skulle mye heller at et søsken eller to å dele arven med. Dele sorger og gleder med, barndomsminner, hverdag og familie. Dele bekymringer for gamle foreldre med, og å dele byrden.

Jeg var mye alene som barn. Nei, man blir ikke automatisk krativ, selvstendig og god på å finne venner selv om man er enebarn. Jeg hang mye på mine foreldre, som måtte underholde meg støtt. Jeg kunne få deres oppmerksomhet når som helst, lærte ikke å vente eller fungere som del av en gruppe jevnbyrdige. Jeg ble avhengig av bekreftelse og skryt fra voksne, jeg ble snusfornufig og veslevoksen og syntes det var vanskelig å passe inn med jevnaldrede. Den dag i dag er jeg veldig vàr for krangling og høye stemmer, jeg opplevde aldri krangler hjemme som barn og synes det er ekstremt vanskelig å hevde min rett. Jeg har jo aldri måttet stå på mitt og kreve refferdig fordeling av noe, jeg fikk jo alt og trengte ikke dele med noen. Og jeg har blitt ganske usosial og introvert. Jeg trives best når jeg slipper å forholde meg til andre mennesker.

Så nei, jeg ser ingen fordeler med å være enebarn.

 

Anonymkode: 203c8...328

  • Liker 5
  • Hjerte 14
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg har hatt det fantastisk som enebarn😊

Min kone har en bror hun snakker med 1 gang i året, på juleaften. De har et ikke-eksisterende forhold i dag, etter mange år med dårlig forhold.

Man har ingen garantier for noe som helst.

Anonymkode: f18a6...0d0

  • Liker 7
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

To av vennene til barnet mitt er enebarn. De dominerer og styrer leken og tar seg mer til rette enn andre vi har på besøk. Det kan være tilfeldig, men jeg ser ikke dette hos de andre vennene som har søsken. Jeg tror det er bedre for barn å vokse opp med søsken. Det er mye viktig sosial læring i det

Anonymkode: 515ab...c81

  • Liker 4
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker

Jeg hadde klart meg  fint uten søsken.

Kunne gjerne vært enebarn. 

Anonymkode: 17f1e...9fe

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymus Notarius

Det er fordeler og ulemper med begge deler. 

Hvis dere ønsker dere et barn til, få et barn til. Hvis dere ikke ønsker et barn til, ikke få det. Ikke tenk at et barn til vs. ikke et barn til er noe dere gjør for det barnet dere allerede har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

To av vennene til barnet mitt er enebarn. De dominerer og styrer leken og tar seg mer til rette enn andre vi har på besøk. Det kan være tilfeldig, men jeg ser ikke dette hos de andre vennene som har søsken. Jeg tror det er bedre for barn å vokse opp med søsken. Det er mye viktig sosial læring i det

Anonymkode: 515ab...c81

Sosial læring får man også via bhg og skole. Jeg styrte og dominerte aldri leken bare fordi jeg var enebarn, det kan være like tilfeldig som at ditt barn kanskje "tillater" at disse barna dominerer og styrer. Blir så rart for meg at man skal få flere barn for sosial læring, eller ansvar for eldre foreldre. Man skal ha tid og kapasitet til å ivareta alle barna sine også, og kjenner man sine begrensninger og føler flere barn blir for mye, er det soleklart bedre å ha et enebarn, fremfor å få flere, uten at man klarer å takle å ha flere barn.. 

Anonymkode: cbb55...1f2

  • Liker 7
  • Nyttig 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

To av vennene til barnet mitt er enebarn. De dominerer og styrer leken og tar seg mer til rette enn andre vi har på besøk. Det kan være tilfeldig, men jeg ser ikke dette hos de andre vennene som har søsken. Jeg tror det er bedre for barn å vokse opp med søsken. Det er mye viktig sosial læring i det

Anonymkode: 515ab...c81

Det er vel egentlig litt motsatt av hva enebarn typisk er, etter min erfaring. Enebarn kan bli mer konfliktsky og mindre dominerende fordi de ikke er vant til å konkurrere om noe som helst, så det høres veldig tilfeldig ut. 

Anonymkode: ef80d...aac

  • Liker 4
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...