Daglige eksistensielle spørsmål vanlig?

[AnonymBruker]

Er det vanlig å lure på hva som er meningen med livet flere ganger hver dag? Jeg tror ikke jeg er deprimert, kjenner glede over ting innimellom. Men det er utrolig slitsomt med disse eksistensielle spørsmålene hver dag. 

Er alle sånn? 

Anonymkode: 97e21...e7a

[AnonymBruker]

Ingen som kan si noe om hvorvidt de har det sånn? 

Anonymkode: 97e21...e7a

[AnonymBruker]

Nei. Det har jeg ikke verken tid eller lyst til.

Anonymkode: c5f2e...2f8

[PusheenPusheen]

Tenker ikke veldig ofte på sånt, nei. Blir jo helt utslitt hvis man skal gå å kverne på ting man aldri kommer til å få svar på. Særlig på akkurat "hva er meningen med livet"-spørsmålet. Det er jo i så fall forskjellig fra person til person, og livsepoke til livsepoke. 

[AnonymBruker]

Jeg er sånn. Men oppsøker svar da, millioner av mennesker har hatt nær-døden-opplevelser f.eks., og liker å lese filosofi, osv. 

Forstår meg ikke på mennesker som lever livet på autopilot uten å stille spørsmål om hvorfor vi er her eller hva som skjer etter døden. Det fremstår som et rimelig platt liv.

Anonymkode: 74548...e6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nei. Det har jeg ikke verken tid eller lyst til.

Anonymkode: c5f2e...2f8

Jeg har ikke lyst jeg heller, det bare dukker opp ekstremt ofte. Jeg kan stå midt i et gjøremål, som middagslaging, å kle på meg, pusse tennene osv., og så blir jeg bare stående og lure på hvorfor jeg holder på med det. Hva er poenget med det, liksom. Takk for svar

-TS

Anonymkode: 97e21...e7a

[AnonymBruker]

PusheenPusheen skrev (4 minutter siden):

Tenker ikke veldig ofte på sånt, nei. Blir jo helt utslitt hvis man skal gå å kverne på ting man aldri kommer til å få svar på. Særlig på akkurat "hva er meningen med livet"-spørsmålet. Det er jo i så fall forskjellig fra person til person, og livsepoke til livsepoke. 

Ja, jeg er litt utslitt av det, men det dukker opp mange, mange ganger om dagen likevel. Takk for svar

-TS

Anonymkode: 97e21...e7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er sånn. Men oppsøker svar da, millioner av mennesker har hatt nær-døden-opplevelser f.eks., og liker å lese filosofi, osv. 

Forstår meg ikke på mennesker som lever livet på autopilot uten å stille spørsmål om hvorfor vi er her eller hva som skjer etter døden. Det fremstår som et rimelig platt liv.

Anonymkode: 74548...e6e

Jeg er og glad i filosofi, men det gir meg liksom ikke noe svar. Så jeg leser ikke mye om det. Det er litt tungt å gå rundt og tenke sånn, så prøver å ikke lese ting som trigger tankene om det. Men takk for svar

-TS

Anonymkode: 97e21...e7a

[PusheenPusheen]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, jeg er litt utslitt av det, men det dukker opp mange, mange ganger om dagen likevel. Takk for svar

-TS

Anonymkode: 97e21...e7a

Noen mennesker er jo "tenkere", har en svigerbror som er sånn. Veldig dype tanker ofte. Han skriver mye, da får han sortert det litt, og han klarer å legge det fra seg sånn at det ikke blir så overveldende.

[AnonymBruker]

PusheenPusheen skrev (3 minutter siden):

Noen mennesker er jo "tenkere", har en svigerbror som er sånn. Veldig dype tanker ofte. Han skriver mye, da får han sortert det litt, og han klarer å legge det fra seg sånn at det ikke blir så overveldende.

Det er liksom ikke de dype tankene som plager meg, det er mer det at jeg ikke ser noe poeng i å gjøre noe som helst, hvis du skjønner? Vanskelig å motivere seg til å gjøre helt normale ting, alt det nødvendige gjennom en dag, uten å skjønne hvorfor jeg skal gjøre det. Hva er vitsen med å kle på seg og dra på jobb? Hva er vitsen med å lage mat, vaske klær, osv.? 

-TS

Anonymkode: 97e21...e7a

[PusheenPusheen]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er liksom ikke de dype tankene som plager meg, det er mer det at jeg ikke ser noe poeng i å gjøre noe som helst, hvis du skjønner? Vanskelig å motivere seg til å gjøre helt normale ting, alt det nødvendige gjennom en dag, uten å skjønne hvorfor jeg skal gjøre det. Hva er vitsen med å kle på seg og dra på jobb? Hva er vitsen med å lage mat, vaske klær, osv.? 

-TS

Anonymkode: 97e21...e7a

Ah, jeg skjønner. Klarer du å se helt isolert på disse tingene, at alt har en hensikt hvis du ønsker å være til stede i verden? Man KAN jo legge seg i senga og tenke at "fuck det der, spiller ingen rolle". Eller så kan man jo lage mat fordi mat er godt, og det er digg å spise. Man kan vaske klær fordi det er bra for huden (og nesen, også andres neser) med rent tøy. Man drar på jobb fordi man vil bidra i samfunnet, få lønn sånn at man kan bo et sted osv. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.3.2024 den 22.13):

Er det vanlig å lure på hva som er meningen med livet flere ganger hver dag? Jeg tror ikke jeg er deprimert, kjenner glede over ting innimellom. Men det er utrolig slitsomt med disse eksistensielle spørsmålene hver dag. 

Er alle sånn? 

Anonymkode: 97e21...e7a

De fleste googler seg til svaret, så går de videre. Har ikke tid til mer.

Anonymkode: a373e...5a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er liksom ikke de dype tankene som plager meg, det er mer det at jeg ikke ser noe poeng i å gjøre noe som helst, hvis du skjønner? Vanskelig å motivere seg til å gjøre helt normale ting, alt det nødvendige gjennom en dag, uten å skjønne hvorfor jeg skal gjøre det. Hva er vitsen med å kle på seg og dra på jobb? Hva er vitsen med å lage mat, vaske klær, osv.? 

-TS

Anonymkode: 97e21...e7a

Lage mat - mange religioner snakker om det å behandle kroppen sin som et tempel - å spise sunt og næringsrikt er jo en del av dette. Funksjonene i kroppen fungerer bedre, du unngår mye sykdom og lidelse, og kan bevege deg bedre, sove bedre, osv.

Jobb gir ikke mening om man ikke har en meningsfull jobb. Gode kolleger, bidra positivt i samfunnet, får brukt evnene sine f.eks. Opplever du ikke dette kan det være lurt å bytte jobb eller ta en annen utdanning. 

Vaske klær henger sammen med hvordan du behandler kroppen din - hygiene. 

Anonymkode: 74548...e6e

[AnonymBruker]

Jeg er sånn, og jeg har både tid og lyst. De spørsmålene er liksom testen på om jeg er på rett spor i livet, de er viktige for meg.

Anonymkode: 9437f...80d

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det sånn siden barnehagen, da det "slo ned i huet på meg" som et lyn plutselig i et øyeblikk da jeg stod ute i sandkassa med vennene  Det har vært en spennende reise, og er fortsatt.

Anonymkode: e6f2a...986

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

De fleste googler seg til svaret, så går de videre. Har ikke tid til mer.

Anonymkode: a373e...5a8

Nei, de fleste setter faktisk av litt tid hver dag til å reflektere over hva det vil si å være et menneske. Det finnes ingen svar, filosofien er systemer av spørsmål. Du kan ikke google deg frem til det.

Anonymkode: 72033...521

[AnonymBruker]

PusheenPusheen skrev (15 minutter siden):

Ah, jeg skjønner. Klarer du å se helt isolert på disse tingene, at alt har en hensikt hvis du ønsker å være til stede i verden? Man KAN jo legge seg i senga og tenke at "fuck det der, spiller ingen rolle". Eller så kan man jo lage mat fordi mat er godt, og det er digg å spise. Man kan vaske klær fordi det er bra for huden (og nesen, også andres neser) med rent tøy. Man drar på jobb fordi man vil bidra i samfunnet, få lønn sånn at man kan bo et sted osv. 

Men jeg ser ikke poenget med å være til stede i verden heller? Jeg skjønner ikke helt poenget med det heller. Jeg tror som sagt ikke jeg er deprimert, jeg bare vet ikke helt hvorfor jeg skal alle disse tingene. 

-TS

Anonymkode: 97e21...e7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men jeg ser ikke poenget med å være til stede i verden heller? Jeg skjønner ikke helt poenget med det heller. Jeg tror som sagt ikke jeg er deprimert, jeg bare vet ikke helt hvorfor jeg skal alle disse tingene. 

-TS

Anonymkode: 97e21...e7a

Opplevelse av meningsløshet er jo et tegn på depresjon. Hvor ofte opplever du glede, tilfredshet eller andre gode følelser da? Er det ingenting i livet ditt du gleder deg til, liker å gjøre eller gjør uten å sette spørsmålstegn ved det? ❤️

Anonymkode: e78fe...2e6

[PusheenPusheen]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men jeg ser ikke poenget med å være til stede i verden heller? Jeg skjønner ikke helt poenget med det heller. Jeg tror som sagt ikke jeg er deprimert, jeg bare vet ikke helt hvorfor jeg skal alle disse tingene. 

-TS

Anonymkode: 97e21...e7a

Tror ikke det er så uvanlig å føle deg sånn hvis man er filosofisk av seg. Vet ikke om det er depresjon eller ikke, men jeg ville kanskje tatt en prat med legen hvis dette går utover hverdagen din, få en henvisning et sted. Å snakke med en psykolog er, depresjon eller ei, ofte en skikkelig lur ide. Kanskje h*n kan sette deg på et annet perspektiv? 

[AnonymBruker]

Jeg har det også sånn, ts, men jeg må bare "slå det av" og leve i nuet og kose meg som best jeg kan med alt som er fint og bra med å leve. Kan bli helt svimmel av å tenke på at alt vi bedriver av elendighet og ikke-elendighet her i verden, på denne kloden, foregår på toppen av en bitteliten stein som svever i et ubegripelig stort tomrom. Og ikke engang til evig tid. Neida. I løpet av noen milliarder år har sola est opp såpass mye at det blir ubeboelig her. Atmosfæren har forsvunnet, havene fordampet, all vegetasjon borte, og den lille steinen fortsetter som en død kullbit.

(usj, jeg angrer på at jeg gikk inn på denne tråden;-))

Anonymkode: 45f8b...61b