Kvinnelig ondskap

[AnonymBruker]

Det er et velkjent fenomen det at menn begår mer kriminalitet enn kvinner. Men kvinner begår også ugjerninger, de kan være ondskapsfulle. Ondskapen deres er ofte mer flyktig, vanskelig å belyse, men det er ingen tvil om at de også er i stand til forferdelige ting.

Louis CK sa i sin tid at «en mann kapper kanskje armen din av og kaster den i elven, men han lar deg som et menneske i fred. Han kommer ikke til å kødde med hvem du er. Kvinner er ikke-voldelige, men de vil drite inni hjertet ditt».

Ett eksempel på kvinnelig ondskap jeg kommer på som er ganske utbredt, er utnyttelsen av ensomme menn. Menn som er så desperate etter kvinnelig annerkjennelse at de er villige til å gi fra seg svimlende summer, bare for å se en smile og si navnet deres. Eksempler på dette er kvinner på onlyfans, så vel som kvinner på twitch som mottar så store summer at jeg mister all motivasjon til å arbeide. Fra menn som har fått forsørgerinnstinktet sitt forvridd. Dette er ikke bare ondskapsfullt ovenfor mennene de utnytter økonomisk og seksuelt, men det er skadelig for samfunnet i sin helhet. Joda, mennene du selger sokkene og trusene dine til betaler deg kanskje frivillig, men det er stadig ondskap, og du trekker i trådene som holder samfunnet sammen.

Et annet eksempel på kvinnelig ondskap, er misbruk av sin svakhet

For eksempel, en gang jeg satt meg på bussen, foran to tenåringsjenter, begynte de uten provokasjon, uten at jeg hadde kikket på dem eller erkjent dem overhode, å kritisere utseendet mitt og hvordan jeg luktet. De takket gud når jeg gikk av. Jeg tror grunnen var at jeg hadde hatt en kjempebra første dag i en ny jobb jeg trives godt i, var synlig glad, og trengte å jekkes ned noen hakk. (Jeg hadde naturligvis også brukt halvannen time på hygiene den dagen)

Jeg har opplevd lignende situasjoner har et fåtall ganger, med jenter i samme alder. En annen gang på en annen buss følte en jente det passende å påpeke til en venninne det at jeg er i gang med å miste håret. Som er sant, jeg er veldig klar over det, og det er også den største kilden til lidelse og angst i livet mitt. Jeg pleide å elske håret mitt.

Jeg har på meg hodetelefoner når jeg tar bussen nå.

 Denne gruppen later til å ofte være ute etter å såre bare for sårhetens skyld. Det kan nesten virke som om tenåringsjenter har satan i sin sjel. Aldri opplevd noe lignende fra gutter i noen aldre.

En annen ting jeg har bemerket fra min tid i serviceyrker, er det at unge kvinner, og kun denne gruppen, virker ute av stand til å gjengjelde grunnleggende høflighet og folkeskikk. De hilser ikke, smiler ikke, nikker ikke, takker ikke, sier ikke farvel. Og om de gjør det er det blottet for innlevelse og engasjement. Kvinner begynner ikke med dette før de nærmer seg 30, i min erfaring. Jeg vet ikke helt hvorfor.

Noe annet jeg har lagt merker til, i min tid som dørvakt, er det at denne gruppen alltid er den mest dramatiske å kaste ut. De nekter å dra, trekker ut tiden, prøver å rømme, skriker i det du tar tak i dem, kaller deg homo idet du leder dem ut, slår over en lav terskel, (de vet godt at det ikke innebærer konsekvenser for dem,) de ser ut til å tenke det at de har en ukrenkelig rett til å være hvor de vil og oppføre seg som de vil, på en måte som er ulik noen annen gruppe.

Her er en svensk artikkel om hvor utrivelige de har blitt:

https://www.gp.se/fria-ord/unga-kvinnors-otrevlighet-ett-tecken-pa-jamstalldhet.b6470540-1d15-4d5c-b54b-1deba4a506f4

Igjen, jeg har aldri opplevd noe sånn fra gutter. Gutter forstår at om de oppfører seg sånn, vil det bli umiddelbare konsekvenser.

Kvinner er også frie til å kritisere og bebreide menn så mye de vil i media. Det er ingen mangel på artikler hvor kvinner pirker og taler ned til menn, ta denne her for eksempel, en kvinne som reagerte svært negativt på at menns problemer tas opp:

https://www.nrk.no/ytring/incels-kan-ikke-styre-politikken-1.16750924

joda, joda. Artikkelen er tilslørt med masse overfladisk sympati, om hvordan menns mentale helse må tas på alvor (les: du må dra til terapi og endre deg, lære deg å tenke korrekt). Ytringer som dette, oppfordringer til terapi, om fokus på «mental helse», er sanseløse og verdiløse, så vel som utrolig uforskammede. En slags hersketeknikk. Det er ikke noe galt med menn. Det er ikke noe galt med gutter eller sinnstilstandene deres. Det er ikke gutter eller menn som har endret seg, det er samfunnet.

Forresten, hva er en incel? Uttrykket har mistet litt av sin potens. Det har utartet seg fra en beskrivelse av en sosioseksuell status til et verktøy for å patologisere menn som våger å være kritiske ovenfor kvinner som en gruppe. Men selv på papiret, er en incel kun en mann som har for mye integritet til å oppsøke en prostituert. Og, hvorfor kan ikke «incels» styre politikken? Fortjener ikke de politisk representasjon og innflytelse? Er deres visjon for samfunnet ugyldig? Det synes tilsynelatende Helene Asphaug, som på debatten for en måned siden kom med denne flotte replikken:

Neida, det at mange gutter lever ut sine ungdomstider, av og til liv, blottet for romantikk og intimitet, det trenger vi ikke snakke om. Det er helt greit. Det påvirker ikke henne. det er ingens ansvar å åpne døren til det seksuelle rom for dem, den må de klare å åpne på egenhånd. Hun har for øvrig en hærskare kronikker på nrk, som er svært kritiske, hånlige, til og med, ovenfor gutter og menn. Tilsvarende kritisk tone rettet mot kvinner, (omtrent så kritisk og generaliserende som jeg er i denne tråden) hadde aldri komt på trykk i noen av landets aviser. Faktisk er det en utfordring å få det på trykk på kvinneguiden, jeg er nettopp ferdig med en 4-måneder lang utestengelse jeg ikke er helt sikker på hvorfor jeg mottok. det er tydelig at meg og mine synspunkter ikke er velkomne her, jeg bør bare holde meg ute av syne, på incelforumene, hvor jeg kan radikaliseres. Diskurs med kvinner, å få stemmen din hørt i det offentlige rom, er ingen menneskerett, tross alt. Mer om dette senere.

Det neste punktet jeg vil få fram, er differensieringen kvinner praktiserer.

Å pirke og skille mellom menn, å kritisere og plukke på hver detalj ved hans vesen, ser ut til være en av kvinnens favorittaktiviteter. Det er ingen grense på antall kriterier og krav en må nå, og røde flagg og «icks» en må bearbeide fra sin personlighet, for å være kvinner verdige den dag i dag. Ironien er at selv om man klarer å oppfylle alle kravene og tre inn i rollen som «drømmemannen», så kommer drømmemannen til å bli noe helt annet, fordi drømmemannen er nettopp det, en hallusinasjon, som kvinner jager på samme måte rusmisbruker jager den ultimate rusen. stadig klarer (de fleste) kvinner å orientere seg inn etter virkeligheten i en viss grad, og klarer å finne fram til menn i den fysiske verden, og her finner sted den mest knusende differensieringen av alle:

Kvinner later til å se etter forskjellige menn i ulike stadier av livet. I ungdomstiden er det en sort de er ute etter, men idet de blir litt eldre, en annen sort. En sort de sannsynligvis aldri hadde ofret en tanke i deres ynge, mer «utsvevende» dager. En sort som må bite tennene sammen, kjempe seg igjennom ensomheten og avvisningene, og opparbeide seg ressurser, utdanning, personlighet, bil og båt og hytte, for å bli aktuelle. Den første sorten derimot, de trenger ingenting av dette. De er verdige som de er, og får nyte kvinnens selskap, lenge før den som en dag blir hennes ektemann. Jeg er ikke den første til å poengtere dette fenomenet, det akademiske uttrykket for det er strategisk pluralisme, men det går under mange navn, og det verste med det er at kvinner ikke ser ut til å forstå hvor sårende det er.

Hvor knusende det er å innse at den barnslige guttedrømmen, om å møte en jente som heller ikke har erfaring, og å utforske og oppleve romantikk og seksualitet for første gang sammen med henne, før dere gifter dere og stifter familie og lever uadskillig sammen som to halvparter av samme helhet resten av deres liv, nok ikke kommer til å gå i oppfyllelse. Ikke for deg. Ikke i denne tidsånden.

Henry David Therau skrev en gang at «massene av menn lever livene sine i stille desperasjon». Det var ikke i denne sammenheng, men jeg tror dette stemmer mer i dag enn noensinne.

Siden vi er inne på kvinnelig seleksjon, må jeg bare ta opp én ting før vi går videre. Man hører støtt og stadig om dette at menn begår vold mot kvinner, og hvordan det er den ultimate urett (til tross for at det meste av volden som blir utøvd av menn er mot andre menn). Og jeg er enig i at det ikke er bra, men det som sjelden tas opp er det at kvinner selekterer for voldelige menn. De trekkene kvinner er på utkikk etter, et direkte knyttet til mannens kapasitet for vold. Ta høyde, for eksempel, det eneste evolusjonært gunstige med å være høy, er det at det hodet ditt er høyere oppe i et slagsmål. En lavere mann har mye større sannsynlighet for å få kraniet sitt knust med en stein når han sloss mot en høyere mann. Og det er grunnen til at kvinner går etter disse. Høyere menn har komparativt dårligere helse og dør tidligere, og krever mer ressurser for å holde seg i live, fremfor kortere menn. Men de er bedre på vold, og det er hva kvinnelig biologi vektlegger. Det er en rekke andre slike eksempler, men over hele linja har du en fordel som en mann dersom du har mer testosteron og markørene knyttet dertil, lavere impulskontroll og en stor kapasitet for vold, dersom det er snakk om rått sex-appeal. Og jeg har sett det i dørvaktrollen, hvordan kvinner reagerer når vold bryter ut mellom menn, det er artig det. Likevel blir kvinner overrasket når disse mennene de har selektivt avlet i alle år for å være voldeligst mulig, begår vold. Vi vet det at kvinnelig seleksjon ikke nødvendigvis er hensiktsmessig.

Det neste punktet jeg vil få fram, er denne selvgodheten mange kvinner ser ut til å ha ovenfor menn den dag i dag.

 Det virker nesten som at kvinner godter seg over det faktum at menn i større og større grad sliter og taper status, på grunn av en slags arvesynd. På grunn av forhold som var til stede før de var født. Før vaskemaskinen, oppvaskmaskinen, støvsugeren og tørketrommelen. Før barnehagene, da det å holde et hus og et barn var en fulltidsjobb i seg selv. De ser ut til å tenke på all denne tiden før 1960-tallet som et eneste langt helvetesmarsj for kvinner hvor de hverken hadde rettigheter eller verdighet og ble konstant torturert og misbrukt, og at dette er moderne menns feil! at de fortjener sin lidelse på grunn av at kvinner i fortiden har lidt i menns regi. Som om menn igjennom jordens historie er en kontinuerlig monolitt. Charles Manson og hippiene har kanskje et poeng i det at vi alle er én, at vi er knyttet sammen og er en del av pleroma eller samsara eller den kollektive bevisstheten eller noe, men om ikke jeg kan bruke det til å straffe enkeltindivider, så kan ikke dere det heller.

Om du påpeker dette slår de ofte tilbake med det at menn stadig er de rikeste av de rike, uten å erkjenne det at de også er de fattigste av de fattigste, og at denne gruppen utgjør en… betraktelig større del av den mannlige befolkningen. Dessuten har kvinner større kjøpekraft i det store og hele og står for flertallet av forbrukerkjøp med opp til 80%, så selv om de i snitt tjener mindre, har de ikke mindre midler. Merkelige greier…

Det neste jeg må få fram er hvordan kvinner sjelden erkjenner den store sosiale makten de sitter på.

Cato den eldre sa for om lag 2200 år siden at «med det samme kvinner oppnår likestilling med menn, vil de være deres overordnede.»

Kvinner utgjør det store flertallet i offentlig sektor. Som ansatte hos nav, kommunen, i utdanning. I psykiatrien. Og i den private sektor utgjør de flertallet I HR. De tar avgjørelser hver dag som har store ringvirkninger for den det gjelder. La oss ikke snakke om i samfunnet generelt, det er en grunn til at jeg skriver dette anonymt.

Det sies at 95% av psyken vår, er underbevisst. At vi ikke er klar over alle tankene vi har og avgjørelsene vi tar. Er det da mulig å tenke det at kanskje kvinner, uten å være klar over det, kanskje er partiske, i disse stillingene? Enten bevisst eller ubevisst? at de er mer behjelpelige og barmhjertige og empatiske med sitt eget kjønn? At de kanskje har noen underliggende fordommer om kjønnsnormer-og forventninger, kanskje som en del av genetiske minne, kanskje som et resultat av mannsfiendtlig propaganda, som kan lede dem til å gi bedre hjelp til det kjønnet de kjenner seg igjen i? At det andre kjønnet kanskje bare burde ta seg sammen og jobbe hardere? Finne ut av det selv? At kanskje grunnen til at gutter taper i dag er fordi de forvaltes av en gjeng ideologiske, transgenerasjonelt hevngjerrige og sexistiske kvinner? Det kan jeg ikke svare på, men tallene tyder på dette, og det har vært min erfaring.

Det neste jeg vil snakke om er utakknemlighet.

Jeg skal komme med en ganske dristig uttalelse nå, og hevde at moderne norske kvinner er den mest privilegerte gruppen mennesker som noensinne har eksistert i verdens historie. Norge er det mest likestilte landet i hele verden. Norske og Svenske menn, gjør mest husarbeid ut av noen menn i verden. Likevel sliter disse mennene med ufrivillig sexløshet, barnløshet og ensomhet, mest i verden. De har bygget et samfunn hvor kvinnene har alle verdens muligheter, hvor de kun begrenses av sitt eget initiativ, hvor velferden, og helsen og sikkerheten deres er garantert. Et samfunn hvor de aldri trenger å være avhengige av noe enkeltindivid, da felleskapet sikrer livsoppholdet. joda, begge kjønn bidrar til dette felleskapet, men vi vet begge hvilket kjønn som henter mest ut, og hvilket som er netto-velgjøreren økonomisk. Dette er helt naturlig, slik har det vært siden tidenes morgen, kvinner har hatt en annen rolle, en kjønnsrolle, problemet ligger i det at de har sluttet å spille den. De har i stor grad sluttet å bli sammen med menn, sluttet å få barn, og sluttet med det flyktige, emosjonelle arbeidet som trengs for å holde samfunnet gående. Det er ikke deres jobb å blidgjøre, trøste, føde, være hyggelige mot, respektere, gifte seg med, ha sex med eller få barn med menn, kommer det fram.

At kvinner ikke trenger menn, gjentas ofte. Det er ikke sant, de trenger menn, hva de ikke trenger er mann. De trenger menn som en gruppe, men behovet for menn som individer varierer.

Friheten til assosiasjon, og følgelig friheten til disassosiasjon, er en sentral del av samfunnsstrukturen vår, og den må de gjerne praktisere. Men vi har alle stilltiende gått med på å overholde en kontrakt, en sosial kontrakt, et samarbeid for å holde samfunnet gående, og denne kontrakten er snart ikke lenger gyldig. Om et fullverdig liv ikke er oppnåelig for menn i Norge, om en familie ikke lenger er noe realistisk å forvente seg, da er det ikke rettferdig å forvente at menn skal bidra i den graden de gjør. at de skal spille sin kjønnsrolle, bygge, opprettholde, samarbeide, innbetale, forsvare og være medgjørlige og følge lover og regler. Om kvinner kontinuerlig disassosierer seg fra dem, hvorfor skulle ikke menn være frie til å disassosiere seg fra kvinner, og samfunnet som er bygget opp først og fremst for å beskytte og ivareta dem..? (Nei, moderator dette er ikke en oppfordring til eller forherligelse av brudd på norsk lov, dette er gyldig, politisk spørsmål)

Maya Hassan skrev i aftenposten i 2020 en svært artig replikk: «Å være feminist handler om frihet for begge kjønn. Slippe å oppføre seg på en spesiell måte, enten det gjelder sminke, klær, karakterer eller sosiale forventninger. Frihet til ikke å være en seksuelt aktiv gutt, og frihet til å være en seksuelt aktiv jente uten å bli kalt hore.»

Her sa hun den stille delen ut høyt. Dette er ikke en frihet de fleste gutter har stort behov for, faktisk tror jeg en økende porsjon kunne tenkt seg å blitt berøvet denne friheten. Feminisme høres ofte koselig ut på papiret men den spiller seg som regel annerledes ut i praksis. Å være en politisk feminist oversetters ikke automatisk til å være en personlig feminist. Sistnevnte ville innebært å legge fra seg sine indre prosesser, biologiske drifter, forutinntattheter og å ignorere observerbare realiteter. Det hadde krevd å legge om sin egen atferd, gi avkall på goder og legge om pardanningsmønsteret sitt, for sosial rettferdighets skyld. Og dét, er de færreste villige, en gang i stand til å gjøre. Vi er egoistiske av natur, Du er bare én person, tross alt, og du fortjener det beste livet du har mulighet til å få. Du har ikke et ansvar for å legge om noe som helst for å være konsistent med ideologien din, det er ikke du som har ansvar for å bringe fram en rettferdig verden hvor alle, særlig menn, får et fullverdig liv, du må ivareta deg selv først, og kan ikke gå på kompromiss med det for inklusivitetens skyld, og det er helt naturlig.

Feminisme er en særinteressegruppe. Det ligger i navnet. Å hevde at feminismen er for alle blir litt som å hevde at Samfunnet av den islamske revolusjonens hengivne er en sekulær organisasjon. Dessuten har det blitt en impotent og retningsløs ideologi. Hva er feminismens mål den dag i dag, en abort i tredje trimester? Å avvikle alle verdens religioner? Å gjøre øyenkontakt i det offentlige rom til straffbar handling? Å slå den siste spikeren i den monogame kjernefamiliens kiste? Mer reality-tv?

Den seksuelle revolusjon og den følgende seksuelle markedsfriheten har vært en katastrofe for den gjennomsnittlige mann, det tror jeg ingen kan benekte lenger. Den tidligere ordningen, som kvinner ikke nøler med å understreke hvor undertrykkende var, var mye mer sosialistisk, egalitær og hensiktsmessig. Å tillate markedets usynlige hånd å styre flyten av kapital fører kanskje til innovasjon, men når du også lar den styre flyten av sex fører det bare til en masse bitterhet og utenforskap, og et klasseskille uten like. Heldigvis er en slags seksuell marxisme på vei. Det blir mer og mer tydelig at det eneste kvinnefrigjøringen egentlig frigjorde var kvinnelig ondskap.

Jeg legger til et punkt her om kvinners tendens til å svikte hjemstedene sine. Det er ikke et ukjent fenomen dette at kvinner ved første anledning pakker sakene sine og flytter vekk fra familien sin og stedet som fostret dem opp til fordel for storbyen. Hvorfor? På papiret står det for utdanning, arbeid og kultur, men om man leser mellom linjene blir det fort klart at det ligger andre ting til grunn. Intet teaterstykke er verdt å betale 15000kr i måneden for. Og hvor mange ganger kommer man realistisk til å besøke det samme museet? Den kontorjobben er nok heller ikke så givende at den er verdt å flytte for. Pepsi max og snus selger de på bygda også, så det kan ikke være det. Så hva er den egentlige grunnen til at kvinner flokker til storbyene? Svaret er, lite overraskende, anonym, uforpliktende sex med et bredt utvalg menn. Kvinner har sansen for såntnoe, men de vil ikke at venner og familie skal vite om det. Mennene i hjembygda deres er heller ikke like spennende som guttene i byen, de er ikke dannede nok, intelligente nok, rike nok eller varierte nok til å nyte ungdomstiden med. Deres oppgave er å bli hjemme og stå for matsikkerheten, ta industrijobbene som faktisk holder landet gående og vente. Vente på den tid hvor hun kanskje går lei av storbylivet og vil flytte hjem og stifte familie. Sannsynligvis ikke, da, hun har jo blitt vant med en viss livsstil, og det er lite trolig at han er i stand til å stimulere henne, kulturelt, på den måten hun har lært seg å forvente. Men bare rolig, han blir stadig velsignet med hennes åsyn en gang i blant, hun kommer jo hjem i feriene, da, for å føle litt på hjemstedstilhørigheten litt, om hun ikke heller tar seg en utenlandsferie i stedet da, viktig å utvide sitt synsfelt skjønner du. Mannen i bygda må heller bli litt kreativ om han ønsker seg selskap og en familie, han må ikke glemme hvor privilegert han er, det er plenty av kvinner på motsatt ende av jordkloden som hadde blitt kjempeglade for å bo sammen med en mann hun hverken deler kultur, språk eller folkeslag med, som med glede hadde giftet seg med ham i en periode, det er ingenting som stopper ham fra å bli far så jeg forstår ikke helt hva problemet er? Det at hjemstedet hans nærmest er blottet for hunnkjønn er jo en god ting, ikke et samfunnsproblem overhode, og om han vil kan han jo også bare legge om hele livet, flytte til storbyen selv og ta utdanning i voksen alder og gå fra bonde til metroseksuell akademiker, det er mangel på denne typen menn tross alt, i følge kvinner, det er grunnen til at de ikke klarer å finne en mann, det er simpelthen ikke nok sosiologer og antropologer.

La oss snakke litt om faktorer knyttet til massepsykologi, sex-økonomi og karakterstruktur.

Dette sitatet av voltaire har blitt en klisjé, men; «for å lære hvem som råder over deg, finn simpelthen ut hvem du ikke kan kritisere.»

En annen kvinnelig ondskap jeg ønsker å klargjøre er en trussel mot selveste demokratiet. Det viser seg at kvinner, idet straff for kriminalitet diskuteres, i større grad vektlegger hvordan offeret følte seg, hvor vondt det opplevdes, fremfor den faktiske skaden som har skjedd. Og at straff bør baseres ut ifra dette. Det er farlig. Det har også kommet fram at kvinner er dobbelt så sannsynlige som menn til å støtte lovgivning rundt hatefulle ytringer. I en 2019-studie kom det fram at 59% av kvinner mente at å beskytte ytringsfriheten var mindre viktig enn å promotere et inklusivt samfunn. 71% av menn mente det motsatte. En annen studie, om sosiale media viste det at kvinner er mye mer disponerte for å blokkere, fjerne vennskap med, og rapportere folk som skrev om ting de var uenige med politisk.

Slike holdninger er farlige, spesielt idet man husker at kvinner i mye større grad er en blokk politisk, altså de har mindre splid innad i gruppen enn menn og stemmer mer uniformt og som en enhet. Dette kan, og har allerede begynt å føre til, en slags tante-sofie totalitarisme. Kvinner er ikke immune mot fascismens forføreriske røst, det er viktig å huske på at det kun tok 14 år fra kvinner fikk stemmerett i Tyskland, før Hitler vant valget.

En viktig del av totalitarisme, er definisjonsmakt. Hvem som bestemmer hva som blir betraktet som ekstremt, radikalt og skadelig. Hva som blir sett på som et sunt forhold til sex og kjønn og hva som ikke er det. Hvem som er velkomne i det gode selskap, og hvem som ikke er det. I dag, er det nok meg og mine som taper denne kampen, men det er i endring. Vi er på vei tilbake til den historiske normalen, og godt er det. Folk har blitt kondisjonert vekk fra naturen, og mot ondskapen. Dette er ikke holdbart i lengden. Det begynner å slå brister. Det er faktisk ikke det jeg og det jeg står for som er ekstremt eller farlig, det er disse postmoderne ideene som har florert de siste 60, men især siste 20 årene som er ekstreme. Som er i strid med naturen, og det begynner å bli ganske tydelig. Disse ideene har lagt forholdene mellom kjønn i ruiner, og lagt til grunne for alt av perversitet, sykdom og lidelse vi ser blomstre nå. Det begynner selv den progressive Norske stat å erkjenne, til og med pressen har begynt å gi oss konsesjoner. Smålige, bitre, vemodige, bortforklarende og dissimulerende konsesjoner som er alt for sent ute, men det er stadig et tegn på at ting endelig er på riktig vei. Så du kan kalle meg ekstremistisk, be meg oppsøke psykolog og rapportere postene mine så mye du vil, men bare husk at klokken går, vinden snur, og det er ditt livssyn som står for fall. Det du gir ut, er hva du får igjen, og man skal slett ikke se bort ifra at om noen år, er det din disposisjon som sykeliggjøres, dine ytringer som blir straffeforfulgt, dine grupper som blir forhindret å organisere seg, og hvem vet? Kanskje én dag vil du og dine føle dere så uvelkomne og fremmedgjort fra samfunnet, som det meg og mine har? Det ville kun vært rettferdig. Nesten poetisk.

Disse «fei det under teppet og lat som det ikke eksisterer»-holdningene kvinner tenderer mot i møte med politisk motstand kommer til å bli deres undergang. Om en idé har bein å stå på kan den forsvares i åpen diskusjon uten å sensurere motstanderen.

Wilhelm Reich ser ut til å tro at seksuell undertrykkelse av folkemassene er det viktigste verktøyet for å få fascismens frø til å spire. Per nå har vi en voksende mengde unge menn som er ganske seksuelt fortrengte. Vi har en haug med forspilte ungdomstider, og et lass med sinne og frustrasjon som en konsekvens. Det er naivt å tro at ideologiske mennesker, folk som meg, ikke kommer til å nytte seg av disse folkemengdene. Ikke kommer til å dirigere det sinnet og frustrasjonen. Den mannlige fascismen som blomstrer nå, kommer nok til å bli noe mer handlingsorientert enn tante sofie-regimet vi lever under. Kanskje det blir som Houellebecq forutser, en slags islamofascisme, det vet jeg ikke. Men jeg vet at all aksjon har en tilsvarende reaksjon, og at de reaksjonære kreftene har vært stille veldig lenge nå.

Du kan prøve å begrense retorikkens rekkevidde, stenge meg ute og lukke ørene, prøve å stoppe oss fra å nå sønnene dine, men sannheten er at vi ikke trenger å oppsøke noen som helst. De finner oss. Antallet vårt vokser hver dag. Det er nesten litt overveldende.

Dette skrivet begynner å bli litt langt nå, og det er på tide å avslutte. Det ble en del mer politisk enn jeg planla, For å oppsummere er det ingen guttekrise. (Fra mitt perspektiv ser det mer ut som en gutte-mulighet) Å være en mann er å være i konstant krise, og sånn har det alltid vært. Gitt kortene den moderne mann har fått utdelt, gjør han det så godt som man kan forvente. Det som er nytt, er en kvinnekrise. Det er den moderne kvinne som ikke holder mål. og det er hos henne endringer må skje. Deres nåværende tilstand er ikke noe norske menn fortjener. Selv om hver og én av oss hadde fått seg kjæreste på dagen, hadde det ikke vært nok. Det er mer fundamentale endringer som må til. De menneskene Norske kvinner er, er ikke bra nok. De strekker ikke til, og må endre hvem de er. Hvordan de tenker og hvordan de oppfører seg. De er en skam for sine formødre. De skaper et samfunn som i synkende grad er verdt å leve i. De undergraver sitt eget land og folkeslag. Jeg ber ikke kvinner om å beklage for sin egen biologi, ei heller om å «date» meg, Jeg er i mindre og mindre grad interessert i et forhold overhode, og ønsker i større og større grad å frigjøre meg selv fra moderne kvinner. Jeg vil ikke betale lønningene, stønadene eller for helsehjelpen deres. Om vi skal leve i seksuelt anarki så vil jeg alminnelig anarki også, noe annet er ikke rettferdig. De er mer enn i stand til å tjene sine egne penger nå, faktisk har de et bedre utgangspunkt enn meg, så hvorfor betaler jeg for dem og deres barn? Hvorfor må jeg arbeide til jeg blir 70 for dette samfunnet hvor jeg hverken føler meg velkommen eller likeverdig, hvor jeg ikke kan ytre meg fritt og hvor jeg er i konkurranse med alle andre menn over kvinner som ikke er verdt å konkurrere over? Jeg bare spørr.

For å avslutte, må jeg bare presisere at dette ikke er kvinnehat. Jeg ville kalt det mer kvinne-desillusjon. Jeg hater ikke kvinner (jeg elsker kvinner) jeg er bare utrolig skuffet over oppførselen deres. Til moderatorene, jeg vet at dere ikke liker meg eller tonen min, men ta i betraktning det at dette er politisk tale, tidsrelevant, plassert i skråblikk og generaliseringer, og at det har mer hyperbol enn et vepsebol. Om tråden blir for bombastisk for deres smak kan jeg godt forstå, men vær så snill, utesteng meg gjerne, men ikke slett tråden. Jeg har jobbet hardt på den og tror den kan føre til mye gøyal og konstruktiv diskusjon. Hvem vet? Ingen, om dere sletter tråden.

Tråden handler om kvinnelig ondskap (og selv om den nok blir slettet sporenstreks, eller om mot formodning får stå, nok heller blir en serie personangrep mot den forferdelige og psyke, sannsynligvis også kriminelle og farlige meg), er det er hva jeg ønsker å høre om fra dere.

Mine eksempler er jo basert på media, og fra mitt eget, begrensede mannlige perspektiv. Jeg er sikker på at det er masse intraseksuell, særegen kvinnelig ondskap som foregår kvinner imellom som går meg forbi, og jeg vil gjerne høre om den.

 

 

 

 

Anonymkode: 6eb61...849

[AnonymBruker]

Du har noen gode poeng i innlegget ditt.

Det er vel ingen som er så ondskapsfulle som kvinner seg imellom.

Anonymkode: e2724...01d

[AnonymBruker]

tl;dr

Anonymkode: c01e3...a3f

[slumkim]

Jeg tror vi kan bare si Menneskelig Ondskap.     Både menn og kvinner kan være vell så onde.   Sånn er nå engang verden, vi får bare gjøre det beste ut av det. 

[Gjest Lurven]

Altfor langt innlegg