Hvordan redder vi forholdet?

[AnonymBruker]

Hvordan få oss på rett vei igjen?

Vi har bodd sammen i snart 20år, gift i 15 år. Vi har to tenåringer, hus, bil, jobb og alt som tilhøre A4 livet.

De siste årene har det ene barmet vårt utfordret mer enn vanlig, utagerende, selvskading, skulk, eksperimenter med rusmidler osv. Vi har søkt hjelp overalt. Tenåringen samarbeider ikke, så ikke fått mye hjelp, men vi har gått i kurs, fått noe veiledning, og jeg har vært delvis sykemeldt for å følge tenåringen opp. Barnet har bestandig hatt utfordringer med regulering og temperamang, men det ble verre med overgang til ungdomskolen og blir ikke bedre selv om ungdomsskolen snart er over.... 

Men nå strever vi som par, krangler om bagateller hele tiden. Små ting kjennes stort. Jeg opplever mannen mannen ikke forstår meg og det gir meg lyst å trekke meg unna han. Vi er nok sliten og jeg er nok blitt skjør av situasjonen. 

Hvordan blir vi et sterkt vi igjen? 

 

Anonymkode: 1666d...932

[AnonymBruker]

Er dere åpne for parterapi? 

Anonymkode: 6679f...1cb

[visp]

Dere er veldig slitne av situasjonen. Noe jeg tenker kan være lurt en periode er å veksle på frihelger; altså at den ene av dere får være en helg helt alene. Lei en hytte eller noe. Tenker at det kanskje er litt nødvendig i den verste tiden som er nå.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er dere åpne for parterapi? 

Anonymkode: 6679f...1cb

Både ja og nei. Har så stort fravær fra jobb for å følge opp tenåringen, så sitter litt langt inne å skulle ha enda mer fravær fra jobb. Samtidig kjenner iallefall jeg at jeg er åpent for alt nå. 

Ts

Anonymkode: 1666d...932

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Både ja og nei. Har så stort fravær fra jobb for å følge opp tenåringen, så sitter litt langt inne å skulle ha enda mer fravær fra jobb. Samtidig kjenner iallefall jeg at jeg er åpent for alt nå. 

Ts

Anonymkode: 1666d...932

Parterapeuter er jo ofte private, så det bør være mulig å finne en terapeut som tilbyr timer etter arbeidstid. 

Anonymkode: 6679f...1cb

[AnonymBruker]

visp skrev (2 minutter siden):

Dere er veldig slitne av situasjonen. Noe jeg tenker kan være lurt en periode er å veksle på frihelger; altså at den ene av dere får være en helg helt alene. Lei en hytte eller noe. Tenker at det kanskje er litt nødvendig i den verste tiden som er nå.

Ja, kanskje lurt. Søsken kan være hos besteforeldre den helgen, så ikke belastningen er så stor for den som er hjemme. Den tenåringen som utfordrer nekter å være hos besteforeldre, men andre søsken er det regelmessig.. 

Takk for forslaget 

Ts 

Anonymkode: 1666d...932

[Macro]

Har du tenkt over om du forstår HAN?

[Motstrømmen]

Date kveld...funker hjemme i stuen og. Eller kvelds tur/ morgen tur sammen. Noe med frisk luft og enten en god samtale side om side eller bare finne behagelig stillhet med klarning av tanker. Er ikke lett når live setter seg i kroppen og man ikke strekker til med barn/ problemer. Ser at ei venninne tok disse turene med sin mann og at de løsnet litt fra konfliktene. 

[visp]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, kanskje lurt. Søsken kan være hos besteforeldre den helgen, så ikke belastningen er så stor for den som er hjemme. Den tenåringen som utfordrer nekter å være hos besteforeldre, men andre søsken er det regelmessig.. 

Takk for forslaget 

Ts 

Anonymkode: 1666d...932

Jo, men nå tenkte jeg ikke en engangsgreie, men at dere gjør det sånn en stund framover. Da vil jo belastningen bli stor for den som er hjemme, men samtidig vil man ha totalt fred og ro den helgen man kan dra bort. 

[AnonymBruker]

Macro skrev (Akkurat nå):

Har du tenkt over om du forstår HAN?

Forstår sikkert ikke han heller, opplever egentlig jeg ikke har kapasitet til det.. Det er vel en stor del av utfordringen. 

Ts 

Anonymkode: 1666d...932

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Både ja og nei. Har så stort fravær fra jobb for å følge opp tenåringen, så sitter litt langt inne å skulle ha enda mer fravær fra jobb. Samtidig kjenner iallefall jeg at jeg er åpent for alt nå. 

Ts

Anonymkode: 1666d...932

Trenger da for f… ikke bruke arbeidstid på det?! Hvem gjør det???

Anonymkode: 852fe...797

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Trenger da for f… ikke bruke arbeidstid på det?! Hvem gjør det???

Anonymkode: 852fe...797o

Ok, hvem tilbyr det etter normal arbeidstid da? Er åpen for forslag altså

Ts

Anonymkode: 1666d...932

[Macro]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Ok, hvem tilbyr det etter normal arbeidstid da? Er åpen for forslag altså

Ts

Anonymkode: 1666d...932

Vi vet ikke hvor du bor. Du må google nærområdet ditt.

[AnonymBruker]

Vet hvordan du har det når det gjelder tenåringen, sto i det samme for ett år siden. Skolevegring, feil venner, rus, stakk av på nettene, politi osv osv. 

Jeg var hjemme 50% med pleiepenger i mange måneder. Det var utrolig slitsomt å stå i, ikke akkurat det beste for forholdet heller. 
Vår redning ble MST-tiltak gjennom barnevernstjenesten, samt DBT som vi fikk gjennom BUP. 
Ungdommen fikk adhd diagnose nå i høst, mye av uroligheten kan nok tenkes kunne vært redusert hvis man hadde fått utredning tidligere. 

Anonymkode: 75560...2d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Ok, hvem tilbyr det etter normal arbeidstid da? Er åpen for forslag altså

Ts

Anonymkode: 1666d...932

Som jeg skrev så er de fleste parterapeuter private, det innebærer ofte at de tilbyr timer etter vanlig arbeidstid. 

Anonymkode: 6679f...1cb

[AnonymBruker]

Jeg tror at det viktigste dere kan gjøre er å se på denne perioden som en unntakstilstand. Vær rause med hverandre, forsøk å ikke kritisere, ikke forvent at dere skal klare alt mulig annet i livet samtidig. Husk hvem dere er sammen, selvom det er tøft nå. 

Anonymkode: da0ff...889

[AnonymBruker]

Å ha tenåring kan være krevende uansett. En tenåring med store utfordringer på toppen av vanlige tenåringsproblemer er ikke enkelt.

Dette blir fort prosjektet (tm) som opptar dere dag og natt, og så blir alt annet skadelidende (søsken, jobb, forholdet…)

Det er mulig å pumpe uendelig mye tid og følelser inn i et slikt prosjekt. Men kanskje er det lurt å ha begrensninger. Også fordi det kan berge forholdet som kanskje også tjener barnet i det lange løp?

Jeg står mest sannsynlig ovenfor et samlivsbrudd. Og jeg kjenner igjen noe av det du nevner. Det skal ikke være lett…

Anonymkode: ac68a...471

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Trenger da for f… ikke bruke arbeidstid på det?! Hvem gjør det???

Anonymkode: 852fe...797

Nå må du slutte. Skal man gå i terapi på familiekontoret så er dette på dagtid. 

Anonymkode: 7069f...62d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.3.2024 den 20.48):

Hvordan få oss på rett vei igjen?

Vi har bodd sammen i snart 20år, gift i 15 år. Vi har to tenåringer, hus, bil, jobb og alt som tilhøre A4 livet.

De siste årene har det ene barmet vårt utfordret mer enn vanlig, utagerende, selvskading, skulk, eksperimenter med rusmidler osv. Vi har søkt hjelp overalt. Tenåringen samarbeider ikke, så ikke fått mye hjelp, men vi har gått i kurs, fått noe veiledning, og jeg har vært delvis sykemeldt for å følge tenåringen opp. Barnet har bestandig hatt utfordringer med regulering og temperamang, men det ble verre med overgang til ungdomskolen og blir ikke bedre selv om ungdomsskolen snart er over.... 

Men nå strever vi som par, krangler om bagateller hele tiden. Små ting kjennes stort. Jeg opplever mannen mannen ikke forstår meg og det gir meg lyst å trekke meg unna han. Vi er nok sliten og jeg er nok blitt skjør av situasjonen. 

Hvordan blir vi et sterkt vi igjen? 

 

Anonymkode: 1666d...932

Enkelt! Parterapi

også må dere jobbe med å ha mentaliteten der at dere er samarbeidspartnere og støtter på hverandre når det er de utfordringene med barnet deres.

Anonymkode: b839b...8a1

[AnonymBruker]

Gjennom 20+ år sammen så er trikset å innse at enkelte perioder er unntakstilstand. Første gangen vi hadde en livskrise føltes det som at forholdet også ville ta slutt. Men så var vi plutselig tilbake. Etter det har det vært et-par bølgedaler til. Men da har begge hatt en sterk følelse av at det er en periode, og at vi lever litt parallelle liv til vi er gjennom på den andre siden, uten at det betyr at forholdet er i krise. 

Det betyr selvfølgelig ikke at vi slutter å kommunisere, eller jobbe for forholdet. Det er samtaler, og gnisninger. Vi forsøker også å prioritere tid sammen. Må støtte den som nevnte datenights (eller alenetid som par, på godt norsk), det er ofte der vi har de gode samtalene, og føler samholdet som par igjen. 

Anonymkode: 375c1...4f8