Hvordan jobbe med å akseptere at familien er dysfunksjonell?

[AnonymBruker]

Både jeg og min mann har en dysfunksjonell familie. Vi har begge klart oss bra til tross for dette, og han har lært seg å akseptere sine. Han aksepterer at de forskjellsbehandler han og søsteren, barna våre og hennes barn etc etc. Han takler å sitte å snakke overfladisk i selskap og sees for barnas skyld.

Jeg har ikke akseptert og blir skuffet hver gang noe skjer. At for eksempel svigermor bare snakker om seg selv.

Min familie har vi god kontakt med noen, noen er gode der. Gir oss glede og inkluderer oss 100 prosent. Likevel er jeg lei meg over dem som skuffer oss der også. Mange av mine nærmeste er også døde.

Hvordan jobbe med å akseptere? Hørte en podcast, hvor det ble sagt: "man går ikke på Jernia for å kjøpe boller", sånn metafor, men vanskelig å akseptere. Jeg ødelegger fine dager med å gå å håpe. Påske og andre høytider og merkedager er verst.

Anonymkode: 6535c...fc3

[AnonymBruker]

Jobb med ditt indre barn/å bli din egen indre mor, da finner du større trygghet i deg selv - da er det lettere å akseptere at du/dere ikke får det dere skulle ønske/trenger fra de dysfunksjonelle familiene deres.

Det første jeg kom på! (Holder på med en lignende prosess selv).

Anonymkode: f8039...839