!

[Qwert123]

Takk for tips og råd! 

Endret 1. april 2024 av Qwert123

[Lofilteret]

Jeg tror du vet svaret selv på hvordan dette bør gå. 

[AnonymBruker]

Dette er som om eksen min skulle ha skrevet en tråd underveis i vårt forhold. Det jeg oppfattet som en knute på tråden, eller egentlig mest som at han var deprimert og at følelsene hans gikk høyt og lavt mens jeg var tålmodig, husker han som han prøvde å slå opp mens jeg klorte meg fast. Like greit at han til slutt slo opp, selv om det ble litt harde ord fra ham da. Da kunne jeg gå videre, og gi opp drømmen om oss. 

Anonymkode: 8758b...6c5

[Gjest WhisperingWind]

Du vil elske den du skal tilbringe livet med. 

Det beste med kjæresten min og vårt forhold er nettopp at vi ALLTID kan lufte det vi tenker og føler og da lytter vi til hverandre.
 

Vi er kanskje ikke alltid enig og vi har blitt litt småhissig i diskusjoner, men vi prater allltid til hverandre med respekt og hører på hverandres meninger. 

Det du må gjøre er å gi henne en skriftlig oppsigelse. Hun har rett på 3 mnd for å finne seg et nytt sted. Si at hun har de 3 mnd på å finne seg er nytt sted. Etter det vil du sette alle tingene hennes utenfor døren/på et lager og du vil skifte lås om hun nekter å gi fra seg nøklene.

Du må sette hardt mot hardt.

En partner som er rett for deg skal føles som en trygg havn. Ikke masse stress og urolighet. Dere er rett og slett ikke kompatibel. Og ønsker du å ha mulighet til å møte en som er rett for deg må du komme deg videre.

[AnonymBruker]

Du har all rett til å slå opp. Hun kan ikke nekte. Kjipt for henne at hun trenger et sted å bo mens hun studerer, men det finnes hybler. Hvis andre studenter klarer å bo på hybel, så klarer hun også det. Vær bestemt. Ikke si at du tror dere bør gjøre det slutt, men si heller at nå er det slutt, og at innen en måned må hun flytte.

Anonymkode: 092f9...dae

[AnonymBruker]

Enig med over her, du må bare være bestemt og si rett ut at du ikke ønsker å være sammen med henne lengre og at hun må flytte ut så fort som mulig, senest innen en måned. 

Hun vil selvsagt protestere i alle retninger og prøve å overtale deg til å gi henne mer tid, men da sier du "Nei! hun skal ut innen april er ferdig, basta bom".

Si du vil ikke høre på hva hun mener. Huset er ditt og hun må ut fordi du ikke vil ha henne lengre. 

Anonymkode: 4e436...8ec

[AnonymBruker]

Qwert123 skrev (23 timer siden):

Hei! Jeg har vært i et forhold snart i over 3 år, vi er forlovet. Planen er å gifte seg snart også. Men jeg merker at jeg begynner å utvikle angst jo nærmere tiden kommer, ettersom partneren min har aldri vært den personen som tok ting rolig og naturlig. Alt skjedde bare så fort. Vi møtes for tre år siden og jeg var sikker på at jeg ikke skulle møte hun etter to dates. Jeg tenkte det er ikke noe gnist der, og jeg hadde nettopp kommet ut av et forhold. Hodet mitt var aldri på plass til å starte med. Vi datet og alt gikk fint, ting var spennende og det var gøy. Hun pleide å pendle fra et stykke unna, og fortalte meg om at hun hadde planer om å flytte i mitt nåværende område. Jeg kjøpte hus og tenkte det var mer naturlig at hun flytter inn hos meg enn at hun driver å leier, og det var første feilen min. Jeg må si at hun er en herlig person med et stort hjerte og er omtenksom, snill, lojal og tålmodig i enhver situasjon. Noe jeg beundrer ved henne. Men jeg må si at kjemien er aldri helt på plass, jeg føler ikke at jeg kan snakke ut om alt jeg vil uten at jeg vil bli dømt. Jeg holder mye igjen. Det ender bare med at hun forteller om sitt, hver gang jeg deler noe med henne, så skal hun forteller eller sammenligne det, og det hater jeg ved henne. Ingen av oss er gode på å lytte, jeg prøver, men det ender bare opp med at jeg mister interessen og mye av det kan være fordi hun aldri har vært så god til å lytte heller. Vi har det veldig godt sammen, og jeg vet at vi kan få ting til å fungere, det er mange ting vi er sammenkjørte på bortsett fra å dele følelser fordi det blir ofte bare at man snakker og ikke lytter så mye på hverandre . Jeg har prøvd i løpet av denne perioden på tre år å slå opp med henne. Men dette er ei jente som aldri gir opp. Jeg pleide å verdsette  dette ved henne, men med tiden så har dette blitt en forbannelse og det har gjort at jeg har utviklet en skyldfølelse. Før jul stod jeg opp og skrev et brev til henne og fortalte om et par hendelser som hadde skuffet meg, angående noen hemmeligheter som hun fortalte og prøvde å vri på en annen måte- som jeg ikke satt pris på og at jeg ikke følte noe spesielt for henne. Jeg føler ikke noe, når jeg ser på henne, selv om jeg vil. Jeg klarte ikke å sove i natt fordi jeg ville bare dø av skammen jeg følte for at jeg ikke klarer å gjengjelde henne kjærligheten hun fortjener. Det var en dag hvor Jeg prøvde å være ærlig og åpnet meg om mine følelser. Hun svarte med at hun alltid kunne få noe bedre og det gikk fint om jeg ønsket å slå opp. Men på vei hjem, ønsket hun ikke å snakke om det, og slik gikk det, flere dager. Hun ignorerte mine følelser og bestilte heller reise og vi fant tonen tilbake, men jeg tror ikke at det er helt riktig, selv om jeg føler at jeg kommer til å miste noen som jeg aldri helt kommer til å finne igjen. Jeg vet ikke lenger hvordan jeg skal si det, fordi vi har havnet i en ond sirkel hvor vi føler at forholdet har vart en stund og det er visse forventninger, alle utenfor ser opp til oss og tenker for et perfekt par, men så er ikke ting helt slikt. Vi krangler aldri og vi har det godt, men noen ganger føles det som om vi er kun bestevenner, ikke helt ideale partnere, men hva er den ideale partneren? . Hvis jeg slår opp. Hvordan skal jeg gjøre det, hun vil jo ikke flytte ut. Forrige gang sa hun at hun må få fullføre studiet sitt, før hun kunne flytte ut, som ee om to år. Dette er håpløst, hvorfor skal hun gjøre det så vanskelig? Må jeg  gå ut av mitt hus? Jeg vet at hun manipulerer meg, og jeg vil at ting skal fungere, men det har gått tre år og disse følelsene har ikke kommet ennå- følelsene for henne har ikke blitt sterkere, jeg føler meg trygg med henne, men jeg vil også elske.. bør jeg avslutte det før vi ender opp med å gifte oss med hverandre og hvem vet kanskje vi er lykkelige i et par år, men etter en stund vil jeg føle denne tomheten igjen? 

Dette vet du godt selv. Du elsker henne ikke,dere passer absolutt ikke sammen. Du er bare redd kaste henne ut fordi du er for snill.

Gi henne 3 mnd oppsigelse. Vær hard og tydelig!

Ikke gå rundt grøten, da flytter hun aldri🙈

Anonymkode: e6e85...a8e

[AnonymBruker]

Hvordan i alle dager har du forlovet deg når du egentlig vil slå opp? Bare ikke gift deg er du snill, for din egen skyld. Slår du opp, så må hun flytte ut. 

Anonymkode: 31865...920