Når er det naturlig å introdusere barna for hverandre?

[AnonymBruker]

Hvor lang tid tok det før dere introduserte barna for ny partner og parnters barn? Og hvordan gjorde dere det ? 

Anonymkode: 5f788...9ff

[AnonymBruker]

9 måneder før vi traff hverandres barn og nesten ett år før barna traff hverandre.

Først, 4 måneder «dating», vi traff hverandres venner etter et par måneder. 

Fra 4 måneder var vi kjærester, begynte å bli forelsket. Etter 7 måneder sa vi fra til barna til begge sider. Og vi begge traff barna til den andre først etter 9 måneder og begynte å henge litt sammen, men ikke alle barna sammen for å etablere voksen-barn relasjon på en trygg måte først. 

Barna traff hverandre etter nesten ett år, vi dro på en hyttetur sammen til Geilo. På den måten ble det rolig og naturlig og vi fikk også tid til til å utvikle romantikken først. Vi ville ikke gå inn i hverdagen med mine-dine barn med det samme.

Vi fikk råd fra en familieterapeut/psykolog vi kjenner underveis.

Anonymkode: c65bd...8f5

[AnonymBruker]

Jeg var ikke så nøye på det. Alle barna mine har godt forhold til alle "venninnene" mine opp gjennom årene. Har fire barn med tre mødre, og kanskje 8 eller 9 stemødre. 

Alle barna har det veldig trygt og godt. 

Anonymkode: de1f5...0f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

9 måneder før vi traff hverandres barn og nesten ett år før barna traff hverandre.

Først, 4 måneder «dating», vi traff hverandres venner etter et par måneder. 

Fra 4 måneder var vi kjærester, begynte å bli forelsket. Etter 7 måneder sa vi fra til barna til begge sider. Og vi begge traff barna til den andre først etter 9 måneder og begynte å henge litt sammen, men ikke alle barna sammen for å etablere voksen-barn relasjon på en trygg måte først. 

Barna traff hverandre etter nesten ett år, vi dro på en hyttetur sammen til Geilo. På den måten ble det rolig og naturlig og vi fikk også tid til til å utvikle romantikken først. Vi ville ikke gå inn i hverdagen med mine-dine barn med det samme.

Vi fikk råd fra en familieterapeut/psykolog vi kjenner underveis.

Anonymkode: c65bd...8f5

Takk for at du deler, hørtes ut som en fornuftig måte å gjøre det på😊

-ts

Anonymkode: 5f788...9ff

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg var ikke så nøye på det. Alle barna mine har godt forhold til alle "venninnene" mine opp gjennom årene. Har fire barn med tre mødre, og kanskje 8 eller 9 stemødre. 

Alle barna har det veldig trygt og godt. 

Anonymkode: de1f5...0f4

Ikke ødelegg et ordentlig spørsmål som mange lurer på med et tullesvar… som jeg håper at det er. Eller i det minste at barna ikke har bodd hos hos deg særlig om det er slik gjennomgang, og at mødre har stabile forhold - enten single eller ett stabilt partner. 
Ellers lukter det tilknytningsskader (og troll) langt på vei…

Anonymkode: c65bd...8f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg var ikke så nøye på det. Alle barna mine har godt forhold til alle "venninnene" mine opp gjennom årene. Har fire barn med tre mødre, og kanskje 8 eller 9 stemødre. 

Alle barna har det veldig trygt og godt. 

Anonymkode: de1f5...0f4

😂😂

Anonymkode: 61e89...880

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

9 måneder før vi traff hverandres barn og nesten ett år før barna traff hverandre.

Først, 4 måneder «dating», vi traff hverandres venner etter et par måneder. 

Fra 4 måneder var vi kjærester, begynte å bli forelsket. Etter 7 måneder sa vi fra til barna til begge sider. Og vi begge traff barna til den andre først etter 9 måneder og begynte å henge litt sammen, men ikke alle barna sammen for å etablere voksen-barn relasjon på en trygg måte først. 

Barna traff hverandre etter nesten ett år, vi dro på en hyttetur sammen til Geilo. På den måten ble det rolig og naturlig og vi fikk også tid til til å utvikle romantikken først. Vi ville ikke gå inn i hverdagen med mine-dine barn med det samme.

Vi fikk råd fra en familieterapeut/psykolog vi kjenner underveis.

Anonymkode: c65bd...8f5

Dette var noe av det mest fornuftige jeg  har hørt om.

Jeg jobber med barn, og har mange i familie/omkrets i samme situasjon. Jeg har alltid ment et år for de voksne til å bli kjent, og hvis sikre-et år til barna.

En følge av alt for rask introdusering, er tilknytning, uro. Hold veldig lenge på delt bolig. Gjerne hele veien til de har flyttet ut.

Husk- barna har ikke valgt dette. 
 

Så flott at du spør!

Anonymkode: 61e89...880

[Gjest WhisperingWind]

Jeg tror ikke det finnes én fasit som passer alle. 
 

Jeg datet en med barn der jeg ikke under noen omstendigheter ville møte ungene hans på minst et år. Det var fordi jeg kjente at noe ikke stemte og jeg hadde rett. Etter noen mnd avsluttet jeg det.

Med kjæresten derimot gikk det fort. Vi er begge alene om omsorg i tillegg. Vi ble så fort trygg på hverandre og vi introduserte oss som venner. Men til og med barna hans ble trygg på meg andre gang vi møttes. Så vi tok en ærlig prat med dem om at vi hadde følelser for hverandre og pratet med dem om hvordan de følte og tenkte om saken.

Barna syntes det var helt greit at vi var kjærester og hans barn hyler av glede hver gang vi skal henge sammen. Ungen min elsker også å henge med dem og vi har vært på hytteturer og gjort andre morsomme aktiviteter sammen.

Nå har vi helt likt syn på oppdragelse, verdier, livssyn og er generelt veldig like på mange områder. 
 

Det finnes så klart ingen garantier her i livet uansett hvor lenge en har vært sammen, men for oss har det føltes rett å gjøre det sånn. Vi har ingen planer om å bli samboere eller noe på flere år OM vi i det hele tatt flytter sammen så lenge barna er ung. Så den biten tar vi ekstremt sakte.
 

Vi er kjærester og vi elsker å henge sammen alene og med ungene. Men vi har ikke dårlig tid. Jeg trives med å bo alene med ungen min og har ikke behov for mer enn det vi er nå enda. Men det har vært fint å oppleve at når vi alle er sammen(inkludert alle barna) så er det null drama og vi flyter sammen som om vi har vært i hverandres liv i årevis.

[AnonymBruker]

Jeg jobber med denne tematikken til daglig og har hatt tanker om hva jeg mener er "faglig riktig " å gjøre. Er opptatt av å ikke fremstå verken dømmende eller belærende ovenfor mennesker i en slik situasjon, men heller gi råd og veiledning. 

Så stod jeg her selv, barna våre er mellom 12 og 15 år gamle, jeg og han møttes og ble forelsket, tok det gradvis, men vi bor på et lite sted og det var uunngåelig at folk så oss sammen. Etter 4 mnd fortalte vi barna at vi hadde møtt noen vi likte godt, vi datet og hadde blitt kjærester, samt annen relevant informasjon.

Vi begge forklarte barna på hver vår kant at vi så for oss å bli skikkelig godt kjent før alle møttes og at vi ikke hadde noe hastverk, ta det gradvis, slik ingen skulle føle på noe press.

Barna ble litt snurt over at hver av oss skulle bli kjent uten barna til den andre, og de ønsket å møtes alle sammen minst en gang i mnd. Vi voksne diskuterte det og landet på at vi ville imøtekomme dette. Livet er fullt av lærdommer, vi kan ikke sy puter under armene på barna hele tiden og beskytte de fra alt som kan være ubehagelig. Det er ingen tjent med.

Vi tok en prat med alle barna om hvordan man møtes, dater, blir kjent, blir forelsket, og at det hører med at det kan bli slutt mellom kjærester. Det er slikt man ikke nødvendigvis vet på forhånd og i starten av en relasjon. Vi var tydelig på at om det skulle bli slutt var det helt og holdent fordi det ikke fungerte mellom oss voksne, ikke noe med barna å gjøre. 

De ville fortsatt møtes, så da gjorde vi det.

Nå har det gått ett år, vi har det veldig godt sammen og to av barna etterspør å flytte sammen. Den som ikke har håndtert dette spesielt bra er hans eks. De har vært skilt i 9 år, men allikevel gir hun barna dårlig samvittighet for å kose seg hos oss. 

Igjen har jeg fått det bekreftet at barn generelt er særs tilpasningsdyktige og rause. Det kommer bare helt an på de voksne rundt.

Anonymkode: e7028...33f

[AnonymBruker]

Det gikk fort. 5 uker tror jeg der mine barn visste jeg hadde en ny venn. Vi ble sammen rundt den tiden og,alt gikk fort med oss fordi vi visste kjapt når hadde møttes at dette var noe helt spesielt.

Vi er like på det meste, barnet hans og mine barn går kjempe fint sammen. Vi bor hver for oss da jeg ønsker å bo alene med mine,men det er fantastisk å kunne besøke hverandre både med og uten barn❤

Vi har heller ingen små barn lengre. Alt er mye lettere da. 

Vi er hverandres livs store kjærlighet😍😍😍

Anonymkode: b619d...d22