Fornuft eller følelser?

[AnonymBruker]

Hjernen min kødder med meg, har truffet to menn i det siste.. som jeg kan være åpen for å date videre  

 

Mann 1: fornuftig valg, hyggelig, høflig, ufør, har hus, hjem , alt på stell, voksne barn, kan ha lange og fine samtaler med, han inviterer til kaffe, vi har felles interesser. Han synes han er skikkelig flott men har ikke kjent på noe form for tenning ennå. 

 

Mann 2, einstøing,  ikke veldig sosial kompetent(sosial angst?) men fantastisk på tomannshånd bare oss.  fysisk tiltreking av en annen verden, han har jobb, men ikke hus/barn og har aldri hatt noe forhold av betydning. Ingen felles interesser. 

Vet ikke om jeg kommer i en situasjon der jeg må velge, eller om jeg blir "valgt bort" av begge...

Men på papiret burde jo dette er en nobrainer,  at mann1 er det åpenbare valget og mest fornuftig . Men hvorfor føle å det feil??? Hvorfor vil gjerne og kroppen min velge nr2???

Anonymkode: d601d...20e

[AnonymBruker]

Om du ikke tenner er det ikke noe å bygge på. Vi kan jo syns noen er en fin person uten at det betyr vi er en match med dem. 

Du er heller ikke nødt til å være med nummer 2. Du kan velge alternativ 3 som er å fortsette å møte andre. 

Anonymkode: d4907...be4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hjernen min kødder med meg, har truffet to menn i det siste.. som jeg kan være åpen for å date videre  

 

Mann 1: fornuftig valg, hyggelig, høflig, ufør, har hus, hjem , alt på stell, voksne barn, kan ha lange og fine samtaler med, han inviterer til kaffe, vi har felles interesser. Han synes han er skikkelig flott men har ikke kjent på noe form for tenning ennå. 

 

Mann 2, einstøing,  ikke veldig sosial kompetent(sosial angst?) men fantastisk på tomannshånd bare oss.  fysisk tiltreking av en annen verden, han har jobb, men ikke hus/barn og har aldri hatt noe forhold av betydning. Ingen felles interesser. 

Vet ikke om jeg kommer i en situasjon der jeg må velge, eller om jeg blir "valgt bort" av begge...

Men på papiret burde jo dette er en nobrainer,  at mann1 er det åpenbare valget og mest fornuftig . Men hvorfor føle å det feil??? Hvorfor vil gjerne og kroppen min velge nr2???

Anonymkode: d601d...20e

Nummer 1 er etter boka ja første valget,men dessverre kan man ikke tenne en gnist uansett hvor hyggelig , snill og god personen er.

Nummer 2 høres ikke ut som the one heller,mer en elsker.

Så det betyr vel at ingen er the one. 

Du bør iallefall ikke "late" som eller såre nummer 1. Vær ærlig og si du føler vennskap men bare det. Stakkars fyr

 

Anonymkode: 45758...557

[AnonymBruker]

Jeg tenker også at det er en nobrainer, men jeg hadde valgt nr. 2 uten å blunke 😅

Anonymkode: 6736c...d33

[mionaS]

Hadde kastet bort fornuften å fulgt følelsene 😅 ser ikke for meg at det er noe vits at du dater nr 1 om du ikke kjenner noe tiltrekning. 

[svartkatt]

Nummer to virker mer interessant. Det spørs hvor einstøing han er, og hvor viktig det er for deg å være sosial med andre mennesker, enten han er med eller ei.. hvordan han takler at du kanskje er sosial uten ham.. osv. 

Ellers kan du vente på en som passer bedre.

[TomSawyer]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hjernen min kødder med meg, har truffet to menn i det siste.. som jeg kan være åpen for å date videre  

 

Mann 1: fornuftig valg, hyggelig, høflig, ufør, har hus, hjem , alt på stell, voksne barn, kan ha lange og fine samtaler med, han inviterer til kaffe, vi har felles interesser. Han synes han er skikkelig flott men har ikke kjent på noe form for tenning ennå. 

 

Mann 2, einstøing,  ikke veldig sosial kompetent(sosial angst?) men fantastisk på tomannshånd bare oss.  fysisk tiltreking av en annen verden, han har jobb, men ikke hus/barn og har aldri hatt noe forhold av betydning. Ingen felles interesser. 

Vet ikke om jeg kommer i en situasjon der jeg må velge, eller om jeg blir "valgt bort" av begge...

Men på papiret burde jo dette er en nobrainer,  at mann1 er det åpenbare valget og mest fornuftig . Men hvorfor føle å det feil??? Hvorfor vil gjerne og kroppen min velge nr2???

Anonymkode: d601d...20e

Nummer 1 er jo ubrukelig til alt annet enn husarbeid. Nr 2 alle dager i uken ts.

[GrønnNellik68]

Hadde gått for nr 2 helt klart. Det er jo gnist, tiltrekning og spenning man kan få til noe med. Nr 1hørtes ut som at det er bedre å være single ja. 

[AnonymBruker]

Jeg går mot strømmen her. Nummer 1!

Min erfaring er at den fysiske tiltrekningen kan komme med tiden. Bare vær ærlig om følelsene dine, og ta deg god tid.

Er veldig overrasket over svarene du har fått her inne.

Anonymkode: 3861f...a50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg går mot strømmen her. Nummer 1!

Min erfaring er at den fysiske tiltrekningen kan komme med tiden. Bare vær ærlig om følelsene dine, og ta deg god tid.

Er veldig overrasket over svarene du har fått her inne.

Anonymkode: 3861f...a50

Min erfaring er helt motsatt, er det ikke kjemi i utgangspunktet så kommer den aldri.

Anonymkode: 6736c...d33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Min erfaring er helt motsatt, er det ikke kjemi i utgangspunktet så kommer den aldri.

Anonymkode: 6736c...d33

Enig! Det blir bare mer glad i deg - tror det er tiltrekning grunnet du knytter deg. Tiltrekning må være der!!!!

Anonymkode: 45758...557

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hjernen min kødder med meg, har truffet to menn i det siste.. som jeg kan være åpen for å date videre  

 

Mann 1: fornuftig valg, hyggelig, høflig, ufør, har hus, hjem , alt på stell, voksne barn, kan ha lange og fine samtaler med, han inviterer til kaffe, vi har felles interesser. Han synes han er skikkelig flott men har ikke kjent på noe form for tenning ennå. 

 

Mann 2, einstøing,  ikke veldig sosial kompetent(sosial angst?) men fantastisk på tomannshånd bare oss.  fysisk tiltreking av en annen verden, han har jobb, men ikke hus/barn og har aldri hatt noe forhold av betydning. Ingen felles interesser. 

Vet ikke om jeg kommer i en situasjon der jeg må velge, eller om jeg blir "valgt bort" av begge...

Men på papiret burde jo dette er en nobrainer,  at mann1 er det åpenbare valget og mest fornuftig . Men hvorfor føle å det feil??? Hvorfor vil gjerne og kroppen min velge nr2???

Anonymkode: d601d...20e

Du kan da ikke gå for en du ikke er tiltrukket av? Det sier seg vel selv, hvertfall hvis sex og nærhet er viktig for deg? 

Jeg hadde derfor valgt vekk nr 1. Nr 2 høres ut som du er nysgjerrig på og tiltrukket av, og det betyr mye. Men ingen felles interesser? 

Jeg ville valgt nr to eller gått for en nr 3,4 eller 5. Ikke slå deg til ro med noe halvhjertet. Lykke til. 

Anonymkode: 25527...1f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Min erfaring er helt motsatt, er det ikke kjemi i utgangspunktet så kommer den aldri.

Anonymkode: 6736c...d33

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Enig! Det blir bare mer glad i deg - tror det er tiltrekning grunnet du knytter deg. Tiltrekning må være der!!!!

Anonymkode: 45758...557

TS sier jo ikke at det mangler kjemi eller tiltrekning, hun sier at det mangler tenning.

I HI står det «Han synes han er skikkelig flott men har ikke kjent på noe form for tenning enda». Jeg antar at dette er en skrivefeil, og at det har sneket seg inn en skrivefeil og at hun mente «Jeg synes han er skikkelig flott…». Slik jeg forstår det er det altså en form for tiltrekning her, og da tror jeg ikke at det er usannsynlig at de seksuelle følelsene kommer med tiden.

Det interessante spørsmålet er likevel at TS betrakter dem som «det fornuftige» og «det ufornuftige» alternativet. Hun er dratt mot det ufornuftige. Dersom dette er et mønster hun har, gjør hun klokt i å reflektere litt over det. Det kan være en subtil form for forpliktelsesangst, at man velger det «utrygge» alternativet som hun har lite til felles med og som har liten historikk med kjærlighetsforhold (selv om hun har truffet trygg og stabil mann hun synes at er skikkelig flott og hun har mye til felles med).

Man bør være spesielt obs på dette dersom man har en historikk med korte og labile relasjoner. Det er nok mange som selvsaboterer gang etter gang, for å slippe risikoen ved å bli ordentlig glad i noen.

Tenker at TS kanskje ville fått en helt annen respons på problemstillingen dersom hun hadde publisert dette på samlivsforumet (for de som allerede er i samliv) enn på singelforumet.

Kommer sannsynligvis til å få en del pepper her nå, men jeg synes at TS skal tenke seg om før hun velger bort mann nr. 1.

Anonymkode: 3861f...a50

[Fjompenisse]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg går mot strømmen her. Nummer 1!

Min erfaring er at den fysiske tiltrekningen kan komme med tiden. Bare vær ærlig om følelsene dine, og ta deg god tid.

Er veldig overrasket over svarene du har fått her inne.

Anonymkode: 3861f...a50

Ikke helt uenig. Selv har jeg merket at en person kan bli mer attraktiv over tid. Har kolleger som jeg har tenkt «no way», men som etter en stund så kan jeg bli betatt. Veit ikke helt hvorfor det er sånn…

[AnonymBruker]

Fjompenisse skrev (11 minutter siden):

Ikke helt uenig. Selv har jeg merket at en person kan bli mer attraktiv over tid. Har kolleger som jeg har tenkt «no way», men som etter en stund så kan jeg bli betatt. Veit ikke helt hvorfor det er sånn…

Nettopp! Det handler vel om at du blir kjent med dem over lengre tid enn man vanligvis bruker på en date. Da får man et mye mer helhetlig inntrykk av personen.

Og her er ikke utgangspunktet til TS «no way». Her er utgangspunktet at han er skikkelig flott!

Jeg sier ikke at de er en god match, men jeg tenker at dette er en fin mulighet til å tenke etter om dette er et mønster. Kanskje har TS en tilknytningsstil som ikke er så hensiktsmessig i lengden?  

Kompisen min datet ei dame som hadde alle egenskapene han hadde ønsket seg. Da det begynte å bli seriøst forsvant plutselig følelsene hans over natta. Jeg prøvde å gjøre han bevisst på at det kunne være stress, fordi han hadde vært singel i 15 år og bare hadde vært interessert i damer som var utilgjengelige (gifte, uinteresserte eller emosjonelt utilgjengelige). Plutselig sto han der med en dame som hadde alt han ønsket seg, og som var interessert i ham også. Han visste ikke hvordan han skulle deale med det i det hele tatt. 

Han dumpet henne, men i ukene og månedene etterpå var han veldig usikker på om han hadde tatt feil beslutning. Det var helt åpenbart at han ikke var ferdig med henne.

Da han til slutt skjønte at han hadde gjort en tabbe, kjørte han til byen der hun bor og ringte på døra. Den nye kjæresten hennes åpnet døra.

Det finnes tusen måter å rasjonalisere vekk relasjoner som kan bli trygge og langvarige, fordi man er redd for å bli såret. Jeg sier ikke at det gjelder TS, men det gjelder nok ganske mange  

Anonymkode: 3861f...a50

[AnonymBruker]

Fjompenisse skrev (36 minutter siden):

Ikke helt uenig. Selv har jeg merket at en person kan bli mer attraktiv over tid. Har kolleger som jeg har tenkt «no way», men som etter en stund så kan jeg bli betatt. Veit ikke helt hvorfor det er sånn…

Men da bør ts vente med dette til hun eventuelt føler noe. For denne mannen fortjener jo ekte kjærlighet han også, blir synd å kaste bort tiden hans på noe som kanskje kan bli noe. Hvertfall ikke gi han forhåpninger. Da er det bedre å omgås han i nøytralitet inntill videre. 

Anonymkode: d4907...be4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nettopp! Det handler vel om at du blir kjent med dem over lengre tid enn man vanligvis bruker på en date. Da får man et mye mer helhetlig inntrykk av personen.

Og her er ikke utgangspunktet til TS «no way». Her er utgangspunktet at han er skikkelig flott!

Jeg sier ikke at de er en god match, men jeg tenker at dette er en fin mulighet til å tenke etter om dette er et mønster. Kanskje har TS en tilknytningsstil som ikke er så hensiktsmessig i lengden?  

Kompisen min datet ei dame som hadde alle egenskapene han hadde ønsket seg. Da det begynte å bli seriøst forsvant plutselig følelsene hans over natta. Jeg prøvde å gjøre han bevisst på at det kunne være stress, fordi han hadde vært singel i 15 år og bare hadde vært interessert i damer som var utilgjengelige (gifte, uinteresserte eller emosjonelt utilgjengelige). Plutselig sto han der med en dame som hadde alt han ønsket seg, og som var interessert i ham også. Han visste ikke hvordan han skulle deale med det i det hele tatt. 

Han dumpet henne, men i ukene og månedene etterpå var han veldig usikker på om han hadde tatt feil beslutning. Det var helt åpenbart at han ikke var ferdig med henne.

Da han til slutt skjønte at han hadde gjort en tabbe, kjørte han til byen der hun bor og ringte på døra. Den nye kjæresten hennes åpnet døra.

Det finnes tusen måter å rasjonalisere vekk relasjoner som kan bli trygge og langvarige, fordi man er redd for å bli såret. Jeg sier ikke at det gjelder TS, men det gjelder nok ganske mange  

Anonymkode: 3861f...a50

Men siden han ikke fikk oppleve henne etter at han fikk denne åpenbaringen forblir det med en antagelse om at han føler noe. Kansje hadde han blitt nær henne, kysset, hatt sex, åsså våknet å kjennt, oi ja, det er noe som mangler. 

Men kjæresten hun har, han kan være en som uansett vil føle mer for henne. Eller motsatt, vanskelig å vite.

Anonymkode: d4907...be4

[AnonymBruker]

Jeg hadde tenkt ingen av de 

Anonymkode: f6c79...456

[Fjompenisse]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Men da bør ts vente med dette til hun eventuelt føler noe. For denne mannen fortjener jo ekte kjærlighet han også, blir synd å kaste bort tiden hans på noe som kanskje kan bli noe. Hvertfall ikke gi han forhåpninger. Da er det bedre å omgås han i nøytralitet inntill videre. 

Anonymkode: d4907...be4

What? Vi snakker om dating, altså at folk finner ut om de vil ha hverandre. Noen klaffer det med en gang, andre trenger tid for å finne det ut. Selv om man går fra dating til et mer avklart forhold, kan jo en av dem fremdeles plutselig trekke seg ut. Man har ingen garantier, hverken i forhold eller dating.  Hvordan tenker du at man skal omgåes i «nøytralitet»?

[AnonymBruker]

Fjompenisse skrev (Akkurat nå):

What? Vi snakker om dating, altså at folk finner ut om de vil ha hverandre. Noen klaffer det med en gang, andre trenger tid for å finne det ut. Selv om man går fra dating til et mer avklart forhold, kan jo en av dem fremdeles plutselig trekke seg ut. Man har ingen garantier, hverken i forhold eller dating.  Hvordan tenker du at man skal omgåes i «nøytralitet»?

Hun føler ikke noe for han. Om hun sitter nå å lurer på hva hun skal satse på, syns jeg det er sårt for han når hun er vel vitende om den manglende interesse, å fortsette. 

Nøytralitet er å bare omgåes uten at det kalles dating. Som du nevnte kollegaer, det er nøytralt fordi du kan bli kjennt med dem som person uten at noen er nøst til å slippe noen nærmere eller avslå. 

Anonymkode: d4907...be4