Dater ekslusivt men vurderer å gå på date med en annen

[AnonymBruker]

Datet en veldig bra og solid mann i langdistanse en stund. Jeg har vært tydelig på at jeg ikke er like investert som han, og mer usikker. Han har gjort det klart at han forventer ekslusivitet, men vi er på ingen måte kjærester. Han vil veldig gjerne at vi blir kjærester, men jeg holder veldig igjen, og føler ikke at jeg kommer noen vei.

I det siste har jeg vært SÅ usikker på han, men han er første jeg har datet etter jeg ble singel etter langt forhold, så jeg tror jeg sammenligner han urettferdig mye med eksen. 

Han er objektivt veldig bra, men jeg sliter med å være helhjertet i det. Særlig pga avstand. 

Jeg har blitt invitert på date av en bekjent, og vurderer nå å dra, bare for å kjenne på om jeg faktisk har følelser for han jeg dater. Vet det høres utrolig dust ut, og jeg får SÅ dårlig samvittighet av å gå bak ryggen hans, men jeg tror jeg trenger å sammenligne med noen andre enn eksen for å gjøre meg opp en mening. 

Avstanden gjør meg også så usikker, at jeg føler meg dum om jeg ikke tar en mulighet i nærområdet for å se.

Det moralske er å fortelle han det, men da avslutter han garantert. Han ser for seg en fremtid med oss to, og snakker allerede om ekteskap og barn. Selv om jeg vet det 100% moralske er å informere, eller ikke dra, så føler jeg det ikke er så svart hvitt.

Hva om jeg drar på daten og da får opp øynene for hvor bra jeg har det, setter pris på han, og klarer å gå all in? 

Det er snakk om å møtes for noen timer og drikke et par glass vin. 

Hva tenker dere? 

Anonymkode: 8d269...8b0

[AnonymBruker]

Det jeg leste her var

* du er ikke like investert 

* du savner fortsatt eksen

* dere er "på ingen måte kjærester". (ingen??? Hva betyr dette?? Hva er dere da? Brevvenner?) 

* du har lyst å gå på date med en annen

* du synes dette høre dust ut (egentlig ikke) 

* du får dårlig samvittighet (med god grunn) 

* du har ikke noe sammenligningsgrunnlag til å vurdere om du treffer den rette nå. 

 

Med andre ord, du er på ingen måte klar for seriøs dating, du treffer ikke riktig mann nå, siden du er såpass usikker. 

Du burde fortelle ham at du ikke er klar og la ham gå videre. Og så får du treffe litt fler slik at du klarer å gjenkjenne den riktige mannen.

Husk at dette handler om flere enn deg da. Typen din fortjener en sannhetssjekk på at du ikke er like investert som ham og trenger å gå videre. 

Anonymkode: 72942...b49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Datet en veldig bra og solid mann i langdistanse en stund. Jeg har vært tydelig på at jeg ikke er like investert som han, og mer usikker. Han har gjort det klart at han forventer ekslusivitet, men vi er på ingen måte kjærester. Han vil veldig gjerne at vi blir kjærester, men jeg holder veldig igjen, og føler ikke at jeg kommer noen vei.

I det siste har jeg vært SÅ usikker på han, men han er første jeg har datet etter jeg ble singel etter langt forhold, så jeg tror jeg sammenligner han urettferdig mye med eksen. 

Han er objektivt veldig bra, men jeg sliter med å være helhjertet i det. Særlig pga avstand. 

Jeg har blitt invitert på date av en bekjent, og vurderer nå å dra, bare for å kjenne på om jeg faktisk har følelser for han jeg dater. Vet det høres utrolig dust ut, og jeg får SÅ dårlig samvittighet av å gå bak ryggen hans, men jeg tror jeg trenger å sammenligne med noen andre enn eksen for å gjøre meg opp en mening. 

Avstanden gjør meg også så usikker, at jeg føler meg dum om jeg ikke tar en mulighet i nærområdet for å se.

Det moralske er å fortelle han det, men da avslutter han garantert. Han ser for seg en fremtid med oss to, og snakker allerede om ekteskap og barn. Selv om jeg vet det 100% moralske er å informere, eller ikke dra, så føler jeg det ikke er så svart hvitt.

Hva om jeg drar på daten og da får opp øynene for hvor bra jeg har det, setter pris på han, og klarer å gå all in? 

Det er snakk om å møtes for noen timer og drikke et par glass vin. 

Hva tenker dere? 

Anonymkode: 8d269...8b0

Jeg tenker dette er dating 2024,og glad jeg er ferdig med dating😱Så stress... 

Her bør du si HADET til mann nummer 1. Vær 100% singel og styre på🙈

Anonymkode: d3594...cc8

[AnonymBruker]

Det er skikkelig dårlig gjort. Synes det kan kalles utroskap. I alle fall et sort svik og tillitsbrudd. 
 

Vær ærlig med han i det minste.

 

Og jeg er en av de som synes det er ok å date flere. Men bare om alle vet om det

Anonymkode: 38326...84d

[AnonymBruker]

Jeg er ikke interessert i å være singel, jeg er ikke noe glad i dating, og trives best i forhold. Har aldri opplevd å være så usikker før, men ganske sikker på at det ligger hos meg og ikke noe ved han. Trenger å få dette bekreftet. Tenker også å bestille time hos psykolog, jeg har bare ikke råd akkurat nå. 

Anonymkode: 8d269...8b0

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er ikke interessert i å være singel, jeg er ikke noe glad i dating, og trives best i forhold. Har aldri opplevd å være så usikker før, men ganske sikker på at det ligger hos meg og ikke noe ved han. Trenger å få dette bekreftet. Tenker også å bestille time hos psykolog, jeg har bare ikke råd akkurat nå. 

Anonymkode: 8d269...8b0

Uansett er det et svik mot nr 1. Hadde jeg vært ham så hadde jeg tatt det som et slag i magen om du hadde dratt på date med andre. Jeg hadde aldri kommet over det. 

Du er ikke klar for et forhold slik jeg ser det, og bør være ærlig på det.

Jeg klandrer deg ikke for det. Det er nok naturlig. Men å ha en mann, som sier han vil være seriøs,  gående "på prøve" mens du tester ut kjemien med andre er bare svikefullt. 

Klokt av deg å tenke på psykolog. Enten bør du skrinlegge sidespranget, fortsette med nr 1 og samtidig prioritere psykolog. Eller så må du legge kortene på bordet, kutte nr 1, og bli bedre kjent med egne følelser før du involverer deg i noe seriøst. 

 

Anonymkode: 72942...b49

[Daria]

Jeg skjønner ikke greia her. Dere er eksklusive, men på ingen måte kjærester?  Uansett er det vel åpenbart at hvis han vil ha eksklusivitet og du vil date andre, er det eneste riktige at du avslutter det. Det er faktisk så svart/hvitt, selv om følelsene dine er mer kompliserte. 

[Queen19]

Du er ikke like investert, og det virker som du dater eksklusivt, mot din vilje? Er du redd for å ende opp alene, og holder han på vent? Dersom du har mer lyst til å gå på date med en ny mann, så kan du vel kanskje avslutte det med han du ikke er så investert i, og som du ikke ønsker å binde deg til? 

[svartkatt]

Skjønner ikke hvorfor du er eksklusiv med den mannen. Er det bare en frykt for å være alene? Dere er jo på to helt forskjellige plan. 

[AnonymBruker]

Queen19 skrev (2 minutter siden):

Du er ikke like investert, og det virker som du dater eksklusivt, mot din vilje? Er du redd for å ende opp alene, og holder han på vent? Dersom du har mer lyst til å gå på date med en ny mann, så kan du vel kanskje avslutte det med han du ikke er så investert i, og som du ikke ønsker å binde deg til? 

Det er nok riktig som du sier, jeg er blitt livredd for å ende opp alene. Jeg ble sviktet av min eks etter syv år, som plutselig forlot meg for en annen. Det har gjort meg veldig engstelig for at livet skal skjære seg på nytt, og kanskje gjort meg veldig redd for at hvis ting ikke er 100% er det veldig risiko.

Jeg har ikke noe særlig ønske om å date andre for å prøve å finne noen andre, jeg hater å være singel. Grunnen til at jeg ville takke ja til date var i håp om at jeg skulle føle meg mer knyttet til han jeg faktisk dater.

Hører selv hvor fucket dette høres ut, og jeg har helt klart behov for å snakke med noen. Har forsøkt å be legen om psykolog da jeg slet veldig, men det var ikke alvorlig nok for offentlig, og jeg har ikke råd til privat. 

Har lyst til å si til han jeg dater at jeg føler meg kvalt, og ikke helt klar, men at jeg samtidig ser for meg en fremtid med han, men at jeg trenger litt tid. Dessverre tror jeg ikke han er villig til å gi meg tiden jeg trenger. noe som selvfølgelig er forståelig. 

Grunnen til at jeg blir er jo fordi jeg ser for meg et helt liv med han. Jeg har aldri møtt en så trygg mann før, som faktisk ser for seg å gifte seg og få barn med meg. Vet ikke om jeg er villig til å gi slipp på det, bare fordi jeg ikke føler like mye romantisk tiltrekning foreløpig.

Anonymkode: 8d269...8b0

[Queen19]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er nok riktig som du sier, jeg er blitt livredd for å ende opp alene. Jeg ble sviktet av min eks etter syv år, som plutselig forlot meg for en annen. Det har gjort meg veldig engstelig for at livet skal skjære seg på nytt, og kanskje gjort meg veldig redd for at hvis ting ikke er 100% er det veldig risiko.

Jeg har ikke noe særlig ønske om å date andre for å prøve å finne noen andre, jeg hater å være singel. Grunnen til at jeg ville takke ja til date var i håp om at jeg skulle føle meg mer knyttet til han jeg faktisk dater.

Hører selv hvor fucket dette høres ut, og jeg har helt klart behov for å snakke med noen. Har forsøkt å be legen om psykolog da jeg slet veldig, men det var ikke alvorlig nok for offentlig, og jeg har ikke råd til privat. 

Har lyst til å si til han jeg dater at jeg føler meg kvalt, og ikke helt klar, men at jeg samtidig ser for meg en fremtid med han, men at jeg trenger litt tid. Dessverre tror jeg ikke han er villig til å gi meg tiden jeg trenger. noe som selvfølgelig er forståelig. 

Grunnen til at jeg blir er jo fordi jeg ser for meg et helt liv med han. Jeg har aldri møtt en så trygg mann før, som faktisk ser for seg å gifte seg og få barn med meg. Vet ikke om jeg er villig til å gi slipp på det, bare fordi jeg ikke føler like mye romantisk tiltrekning foreløpig.

Anonymkode: 8d269...8b0

Kan du ikke være ærlig og sårbar med han du dater? Si at du klarer å se for deg en fremtid med han, og at det er han du ønsker å dele livet ditt med, men på grunn av sårene du ble påført fra ditt gamle forhold, så trenger du bare litt tid og rom, så prosessen føles trygg for deg? Om han ikke er villig til å gi deg det, så er jo det dessverre en sjanse du må ta, men da har du i det minste vært ærlig, og gjort ditt beste for å få det til å fungere etter beste evne akkurat nå. Så er det jo heldigvis sånn, at han er ikke din siste og eneste sjanse, til å finne en livspartner, selvom det sikkert føles sånn akkurat nå. Det finnes mange single, og gode menn der ute, som du sikkert også vil føle deg trygg med, dersom det ikke fungerer med han du dater for øyeblikket. 

[Fjompenisse]

8 hours ago, AnonymBruker said:

 

Det moralske er å fortelle han det, men da avslutter han garantert. Han ser for seg en fremtid med oss to, og snakker allerede om ekteskap og barn. Selv om jeg vet det 100% moralske er å informere, eller ikke dra, så føler jeg det ikke er så svart hvitt.

Anonymkode: 8d269...8b0

Tenker at du bør gå på daten, selv om det er et svik. Dere dater i et langdistanseforhold, vi skal vel ikke gjøre dette større enn det det er.

Om du går på date og finner ut at det er denne fyren langt vekk som du egentlig vil ha, så har ingen skade skjedd, hverken for ham eller deg. Faktisk er det positivt for begge.

Om du finner ut at du egentlig ikke ønsker å fortsette langdistansedatingen, så er jo det gull for begge parter. Da slipper han å være så investert i deg og du slipper å være i tvil.

Er selvfølgelig et uetisk råd, men siden jeg er anonym, så tør jeg å ytre det.

[AnonymBruker]

Gjør alle en tjeneste og forbli singel, du er forkastelig.

Anonymkode: 364c9...b20

[AnonymBruker]

La oss si du ikke sier fra om at du går på date. Du finner ut at du har det bedre med han som er langdistanse. Du ender opp med å bli ilag med han. Han finner ut at du datet en samtidig som han trodde dere var eksklusive. Du sårer han, han slår opp å finner seg en bedre person. 

Du er usmakelig  ts 🙂 håper han finner ut av det da jeg ikke har sansen for sånt. 

Anonymkode: 88d1d...6e9

[miss summers]

Du kan ikke gå på date om dere er eksklusive? Eller du kan ikke være eksklusiv med en du ikke føler for, det er bare slemt. 

[AnonymBruker]

Du er verken usmakelig eller forkastelig, ts, men dessverre er KG blitt slik at noen her inne spyr ut slike kommentarer (for å tråkke ned andre). Overse de syrlige og stygge kommentarene; det er da virkelig ikke umoralsk å date to stykk samtidig - det er slik man finner frem i havet av menn. 

Jeg leser at langdistansedaten krever eksklusivitet, men det er faktisk ikke noe man kan sitte og kreve når man ikke er kjærester. Så lenge dere kun dater, kan du date hvem som helst. Det er kun her på KG at det liksom er en synd å date flere samtidig. Er bitre KG-kjerringer som lager disse reglene, og de reglene trenger du absolutt ikke forholde deg til. Synes du skal gå på daten med han bekjente, kose deg, se om det er noe det kan bli noe mer av. Kanskje det er HAN som er den rette, og at det er HAN som kommer til å gi deg sommerfugler i magen🦋🥰

Og husk: når du føler deg usikker på noen, er det som oftest en grunn til det. Jeg var usikker på flere jeg datet, helt til drømmemannen plutselig dukket opp fra sidelinjen. Vi to har vært gift i 18 år nå, og det føles fortsatt riktig🥰 

 

Anonymkode: 30895...589

[AnonymBruker]

Du er tydelig ikke så intressert i han du dater til at du kommer til å ville være i noe forhold med han. Synest du skal gjøre det slutt, er veldig dårlig gjort ovenfor han.

Må si jeg synest det er rart at en så kynisk kan bruke av andre sin tid og følelser når en ikke selv er der i det hele tatt. Du kan også forsøke å være alene en stund, må ikke date for enhver pris og særlig ikke om en ikke er intresseet. 

Anonymkode: faa29...768

[Gjest WhisperingWind]

HAN krever at du er ekslusiv. Du har sagt du ikke er der enda. Det sier jo litt. Han kan bare velge for seg selv, ikke for deg.

Og mht avstanden. Hvordan tenker han å løse den biten? Skal du eller han flytte? 
 

Hvor lenge har dere datet?

Se bort i fra alt annet. Hva FØLER du for han? Føler du at han er den du vil ha for alltid? 

[AnonymBruker]

Takk til alle som har svart både den ene og den andre veien! 

Magefølelsen gir meg dårlig samvittighet. Føler ikke jeg er utro, men det er et løftebrudd. 

Jeg har vel egentlig bestemt meg for å møte han, og heller ta konsekvensene av samvittigheten senere. Jeg vet med sikkerhet at han aldri vil få vite det.

Usikkerheten føles nærmest knyttet til avstanden. Han har snakket om flytting, men vi har ikke løst det. Han er ikke villig til å flytte dit jeg bor, men til nærmeste større by. Jeg har aldri ønsket å bo i by, jeg hater å bo i by. Men jeg kan heller ikke flytte dit han bor, fordi da er karrieren min over (jeg har en veldig spesifikke utdannelse knyttet til der jeg bor).

Han er utrolig snill og fin og flink og bra på alle måter. Men det er noen utfordringer matchmessig også. Vi småkrangler en del, begge har sterke personligheter, han er betydelig mer konservativ enn meg (han er ikke fra Norge, og har vokst opp i en annen kultur). Ikke noe voldsomt, men han vokste opp i et veldig kristenkonservativt hjem, vant til mer kjønnsroller osv. 

Hvis vi bodde på samme plass hadde vi nok vært kjærester. 

Men det er utrolig mange hindre, og jeg er nok redd usikkerheten ikke bare knytter seg til disse, men også til han som person, og det trenger jeg å finne ut.

Jeg tror nok jeg kommer til å dra på daten. Foreløpig har jeg ikke fått noe tidspunkt. Han er UTROLIG kjekk, utrolig sjarmerende på melding, varm, og bor nærme. Men tror ikke han har like gode verdier som han andre. Utfordringen blir hvis jeg blir veldig betatt. Da tror jeg at jeg må tenke med hodet og ikke hjertet. Jeg vil ikke bli såret igjen.

Anonymkode: 8d269...8b0