Hvordan takle å bo langt unna familien?

[AnonymBruker]

Er 36 år, men klarer ikke venne meg til å bo langt unna foreldrene mine. Bor på samboers hjemsted, 2 timer unna. Foreldrene mine er skilt, og alene begge to. De sier at det viktigste for dem er at jeg har det bra, og at de syns det går greit. Men selvfølgelig hadde syns det var hyggelig om jeg var nærmere. Min bror bor i utlandet. 

Men syns det er så vanskelig å bo så langt unna. Når jeg har vært på besøk hos dem, syns jeg det er så trist å skulle reise hjem. Gruer meg nesten hver gang.. helligdager er trist, Gruer meg alt til jul. 

Far har demens, og i dag hørte jeg hj spl si, huff ja barna dine bor så langt unna.. jeg har så dårlig samvittighet, klarer ikke slå meg til ro eller kose meg der jeg bor. Samboer vil ikke flytte, så det er desverre ikke en mulighet..

Hvordan takler andre det?

Anonymkode: 8a854...b37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er 36 år, men klarer ikke venne meg til å bo langt unna foreldrene mine. Bor på samboers hjemsted, 2 timer unna. Foreldrene mine er skilt, og alene begge to. De sier at det viktigste for dem er at jeg har det bra, og at de syns det går greit. Men selvfølgelig hadde syns det var hyggelig om jeg var nærmere. Min bror bor i utlandet. 

Men syns det er så vanskelig å bo så langt unna. Når jeg har vært på besøk hos dem, syns jeg det er så trist å skulle reise hjem. Gruer meg nesten hver gang.. helligdager er trist, Gruer meg alt til jul. 

Far har demens, og i dag hørte jeg hj spl si, huff ja barna dine bor så langt unna.. jeg har så dårlig samvittighet, klarer ikke slå meg til ro eller kose meg der jeg bor. Samboer vil ikke flytte, så det er desverre ikke en mulighet..

Hvordan takler andre det?

Anonymkode: 8a854...b37

To timer er ikke langt unna! Jeg er fra New Zealand. Har bodd her i 13 år nå og sett foreldrene mine tre ganger på de årene. 

Anonymkode: 1726e...3e5

[AnonymBruker]

2 timer unna er da virkelig ikke langt borte. Du kan dra på dagstur om nødvendig. I min familie bor både jeg og min søster over 7 timers kjøretur unna, det er før vi tar pauser, så reelt sett 9 timer for oss med små barn. Broren min bor 2,5 timer unna, vi tenker han bor «nært»

Anonymkode: eb3b1...3c7

[AnonymBruker]

Jeg bor 8 timer unna, eller 4 fra dør til dør med fly. 2 timer, da kan man jo ta dagstur. I tillegg bor mine søsken enda lengre unna. 

Har aldri tenkt på det som et problem. Når vi først møtes har vi jo kvalitetstid, overnatting, og fri. Opplever at de med familie på samme plass ses kortere om gangen, og at det heller ikke blir så hyppig. Ofte booker vi turer sammen, i inn og utland, for å kunne bruke kvalitetstid sammen. 

Anonymkode: f3b9a...25d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

2 timer unna er da virkelig ikke langt borte. Du kan dra på dagstur om nødvendig. I min familie bor både jeg og min søster over 7 timers kjøretur unna, det er før vi tar pauser, så reelt sett 9 timer for oss med små barn. Broren min bor 2,5 timer unna, vi tenker han bor «nært»

Anonymkode: eb3b1...3c7

I forhold til dere bor jeg så klart ikke langt unna. Mye av følelsen er nok at jeg skulle ønske jeg kunne kjøpt huset til besteforeldrene mine. Men jeg hadde ikke økonomi til det, men klarer ikke slippe den tanken. 

Anonymkode: 8a854...b37

[Tvist]

Reis til familien din en eller to ganger i mnd,det burde gå fint. Og ellers kan du fokusere på å bygge relasjoner der du bor, få venner og drive med aktiviteter. 

[AnonymBruker]

Tvist skrev (21 minutter siden):

Reis til familien din en eller to ganger i mnd,det burde gå fint. Og ellers kan du fokusere på å bygge relasjoner der du bor, få venner og drive med aktiviteter. 

Jeg gjør det. Er der 2- 3 ganger i måneden. 

Anonymkode: 8a854...b37

[ashera]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

I forhold til dere bor jeg så klart ikke langt unna. Mye av følelsen er nok at jeg skulle ønske jeg kunne kjøpt huset til besteforeldrene mine. Men jeg hadde ikke økonomi til det, men klarer ikke slippe den tanken. 

Anonymkode: 8a854...b37

Hvis du ikke hadde økonomi til det, og huset er solgt, så må fu bare la den tanken gå. Ingen vits i å gnure på hva som Kunne ha vært.

[Stoltskeiv]

Jeg bor 8 timer fra familien, og synes i grunn det er ganske deilig. Men er stadig på besøk i ferier osv da. Så klart jeg savner å bo nærmere de en gang i blandt, men trives mye bedre der jeg bor nå. De periodene jeg savner tilbake, så tar jeg bare en periode hos familien, noe som er fult mulig siden jeg er student. Men synes det er deilig å trekke meg helt tilbake og bare fokusere på mitt når jeg er i studiebyen. 

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Er 36 år, men klarer ikke venne meg til å bo langt unna foreldrene mine. Bor på samboers hjemsted, 2 timer unna. Foreldrene mine er skilt, og alene begge to. De sier at det viktigste for dem er at jeg har det bra, og at de syns det går greit. Men selvfølgelig hadde syns det var hyggelig om jeg var nærmere. Min bror bor i utlandet. 

Men syns det er så vanskelig å bo så langt unna. Når jeg har vært på besøk hos dem, syns jeg det er så trist å skulle reise hjem. Gruer meg nesten hver gang.. helligdager er trist, Gruer meg alt til jul. 

Far har demens, og i dag hørte jeg hj spl si, huff ja barna dine bor så langt unna.. jeg har så dårlig samvittighet, klarer ikke slå meg til ro eller kose meg der jeg bor. Samboer vil ikke flytte, så det er desverre ikke en mulighet..

Hvordan takler andre det?

Anonymkode: 8a854...b37

To timer ? Det er jo ikke lengre en de aller fleste har til hytten, eller rettere sagt til hytten er det ofte mye lenger  Så skjerpe deg nå! Du kan dra dit ofte! Så kan du overnatte hos dine foreldre både du og din mann. Det heter tiltakslyst! Det mangler du da om du bruker dette som unnskyldning.

[AnonymBruker]

Jeg bodde på andre siden av landet i flere år, flyttet til hjemstedet for en periode, og kan ikke vente med å flytte unna igjen 🤭Men har nok ikke noen gode tips, altså. 2 timer er ikke langt unna, du kan jo teknisk sett besøke dem når du vil. Er de ofte hos dere? Krever nok litt mer innsats fra begge parter, men hvis du har behov for å se dem oftere, må dere jo bare prioritere det.

Anonymkode: ae9c2...174

[AnonymBruker]

Har du generelt separasjonsangst? Hadde begynt å grave litt i det… 

Jeg bor langt fra familien min og noen ganger er det vanskeligere å skilles enn andre, men det går bra. Vi ser på oss selve som voksne mennesker som trenger privatliv. Det er vanskeligst for tantebarna som ønsker jeg bodde nærme, ble litt lenger alltid osv. 

Jeg har jobb, fritidsaktiviteter, mann, hjem hvor jeg bor som trenger fokuset mitt. Kan ikke gå å tenke på hvor mye jeg savner mamma hele tiden. 

Anonymkode: d5a95...1eb

[Motstrømmen]

Jeg bor 5 timer unna en forelder, 13 timer unna søsken, 10 t den andre forelderen. Men jeg har flytta rundt siden jeg var ung og har kun savnet , sorgen om de trenger støtte igjennom tøffe tider. Da kommer også dårlig samvittighet for at jeg har valgt å bosette meg der jeg er. Men så har jeg barn som jeg vil skal ha nærheten til sin far og hans slekt. Og fly går til 2 av 3 av slekta, da bare noen timer reising. Men forstår deg, like vanskelig som barn av å gi slipp som forelder å gi slipp. 

Endret 31. mars 2024 av Motstrømmen

[AnonymBruker]

Du er henne med den uføre samboer som ikke vil ha sex med deg, som ikke vil overnatte hos foreldrene dine, som ikke vil diskutere uenigheter.. Hvordan takle: Dump idioten. 

Anonymkode: 5d53c...aa7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.3.2024 den 10.15):

To timer er ikke langt unna! Jeg er fra New Zealand. Har bodd her i 13 år nå og sett foreldrene mine tre ganger på de årene. 

Anonymkode: 1726e...3e5

Det er lite

Anonymkode: f5adb...f6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.3.2024 den 10.13):

Er 36 år, men klarer ikke venne meg til å bo langt unna foreldrene mine. Bor på samboers hjemsted, 2 timer unna. Foreldrene mine er skilt, og alene begge to. De sier at det viktigste for dem er at jeg har det bra, og at de syns det går greit. Men selvfølgelig hadde syns det var hyggelig om jeg var nærmere. Min bror bor i utlandet. 

Men syns det er så vanskelig å bo så langt unna. Når jeg har vært på besøk hos dem, syns jeg det er så trist å skulle reise hjem. Gruer meg nesten hver gang.. helligdager er trist, Gruer meg alt til jul. 

Far har demens, og i dag hørte jeg hj spl si, huff ja barna dine bor så langt unna.. jeg har så dårlig samvittighet, klarer ikke slå meg til ro eller kose meg der jeg bor. Samboer vil ikke flytte, så det er desverre ikke en mulighet..

Hvordan takler andre det?

Anonymkode: 8a854...b37

Jeg skjønner deg godt. Det viser at du er en omsorgsfull person/datter. Snakk med samboer om følsene dine. 

Anonymkode: f5adb...f6c

[AnonymBruker]

For å sette ting litt i perspektiv, selv om jeg skjønner at det kan være tungt av og til. Jeg bor i Canada. Å reise «hjem» for meg tar fort 12 timer + med fly og flere mellomlandinger, og koster sjelden mindre enn 10000. Jeg greier likevel å besøke de 3-5 ganger i året.

Man må bare gjøre det beste ut av situasjonen.

Anonymkode: dfafc...7fc