Sykehuset innrømmer svikt

[AnonymBruker]

Hei. Hva tenker dere om dette: 

Det som skjedde var at jeg ble vekket opp midt på natten ca kl 03 av tlf min ringte. Var for sein til å svare og ringte straks tilbake da jeg såg det var et sykehus nr. Fikk da beskjed om at overlegen skulle ringe tilbake snart, fikk ikke vite noe mer om hva det gjaldt. Jeg ventet og ventet hele natten, ca kl 7 ringte tlf igjen, fikk da beskjed at min far døde kl 03. Dei trodde det var akutt leversvikt og betennelser i bukspyttkjertelen. Noen timer senere ringer dei tilbake og spør om dei kan foreta en obduksjon, det var greit. Fikk da vite at han døde av hjerneblødning. 

Jeg som nærmeste pårørende fikk ikke roen over meg, hørte ikke mer fra sykehuset, ringte fastlege som henviste meg videre og ba meg ringe tilbake til sykehuset fordi det sto i papirene at det var blitt funnet et funn i hjernen.

Dette var ca 6mnd etter dødsfallet. Jeg ringte sykehuset flere ganger men fikk bare beskjed at overlegen skulle ringe tilbake, noe han/ho aldri gjor. Jeg tok saken videre og ringte rundt og fikk da vite at hjernen låg på et annet sykehus til obduksjon.  Etter mye om å men tok jeg kontakt med Statsforvalteren i mai 2023, ca 6 mnd etter dødsfallet. Dei svarte kjapt og sendte klagen min videre til sykehuset han døde på.  Statsforvalteren måtte purre på sykehuset og etter 10mnd får jeg svar på klagen. I svaret står det mye som gjør meg mer forvirret, jeg ringer inn til sykehuset og fikk denne gangen kjapt svar og jeg ba om et møte, fikk møte noen dager etterpå. 

På møte får jeg stille alle spørsmål jeg vil, og får svar på alle mine spørsmål. Jeg sitter igjen som et spørsmålstegn ved bordet da dei forteller at han ikke døde av hjerneblødning. Men organene hans sluttet å virke, ett etter ett. Dette har dei vist om i 1,5år uten å gi beskjed om. Dei forteller og at dei beklager for at jeg som pårørende ikke ble varslet då han ble lagt inn på sykehuset 3 dager før han døde. Dei sier det var et svikt fra deres side. Og dei forteller at dette er grusomt. At dei skal ta dette til lære, det å kontakte pårørande. Hadde dei ringt då han ble lagt inn hadde jeg hatt mulighet til å reist på besøk i 3 hele dager, istedenfor gikk jeg hjemme uvitende før jeg plutselig får beskjed om at han er død.  Ikke har jeg bare vært uvitende om selve dødsårsaken, men og dette. Jeg synes det er forferdelig, og vet ikke om jeg klarer å tilgi og gå videre, eller ikke, jeg forstår at det er rom for menneskelig feil uansett, men ja, hva tenker dere. 

Noen som har vært borti noe slikt? Får jeg mer ro av å gjøre noe med det, eller tilgi og gå videre. Det skal sies at jeg ble syk, og sykemeldt etter hans død pga påkjenninger og stress dette ga meg.  Er ikke 100% enda, men jeg kommer meg litt dag for dag.. trenger å høre andres meninger, eventuelt om noen har vært borti dette tidligere på nor måte, hva gjor dere ? 

Anonymkode: 835e6...322