Hvordan være der for pappa som er klar for å dø? (Kreft)

[Frauken]

Faren min har hatt kreft i mange år, men den siste tiden har den spredd seg mye og han har vært inn og ut av sykehus. Nå er han på kortidsopphold på hospice, men sier han har søkt på langtidsavdelingen. Han sier at han har innsett at han ikke kommer hjem igjen, og at han vil "bli ferdig med det her". 

Han har helt tydlig fått en skikkelig psykisk knekk nå. Og han tar ikke kontakt lenger, før ringte han minst 1x i uka. 

Jeg har besøkt han nå i påsken, men han bor 5t unna så jeg kan ikke besøke han jevnlig. 

Jeg syntes det er veldig vanskelig. Er så lei meg på han sine vegne. At han har innsett at han ikke kommer hjem igjen, og egentlig bare venter på å dø. Det må være så vondt. 

Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre noe for å løfte humøret hans, eller gjøre ting bedre. Men realiteten er jo som den er. Det føles ikke ut som at jeg kan gjøre noe for han. 

Har noen her vært i samme situasjon? Noen gode råd? 

[AnonymBruker]

Jeg har mistet begge mine foreldre på halvannet år. Helt forferdelig situasjon å være i. Min far sovnet like etter jeg var på besøk hos han. Han hadde innfunnet seg med situasjonen og hadde sagt at han ikke var redd for å dø.

Med min mor var jeg med henne til siste pust. Hun hadde ikke innfunnet seg med at det gikk mot slutten, hun ville overhode ikke dø, ikke ville hun snakke om kreftsykdommen heller. 

Det er dessverre ikke annet å gjøre enn å være der. Eventuelle smerter blir medisinert, hallusinasjoner som noen får som bivirkning blir medisinert.  Min erfaring med dette gjorde min mor ukontaktbar. 
 

Jeg føler med deg. ❤️

Anonymkode: 5d29f...044

[Hundejente]

skjønner at det er vanskelig å være der mye når du bor så langt unna, men om det mest sannsynlig er kort tid igjen, kanskje du kan prøve å få vært der litt mer i tiden som kommer? ta deg litt ferie bare for å være med faren din. da trenger du ikke gjøre så mye mer, trenger ikke å si noe, bare være der sammen med ham for at han ikke skal vente på døden helt alene.

[AnonymBruker]

Ring og snakk med personalet på hospice. 
Be om å få beskjed hvis tilstanden endrer seg så du kan reise og være der når det går mot slutten. 
Hvis han er den som har ringt før er det på tide at rollene bytter. 
begynn å ringe han hver eller hver andre dag. 
Han trenger å se at mennesker bryr seg. 
Send brev eller små pakker hyppig. 
send bilder av barnebarn og snakk om livet som har vært. 
Hvem han var som pappa og hva han har betydd for deg. 
lykke til ❤️

Anonymkode: 51273...df8

[AnonymBruker]

Frauken skrev (15 timer siden):

Faren min har hatt kreft i mange år, men den siste tiden har den spredd seg mye og han har vært inn og ut av sykehus. Nå er han på kortidsopphold på hospice, men sier han har søkt på langtidsavdelingen. Han sier at han har innsett at han ikke kommer hjem igjen, og at han vil "bli ferdig med det her". 

Han har helt tydlig fått en skikkelig psykisk knekk nå. Og han tar ikke kontakt lenger, før ringte han minst 1x i uka. 

Jeg har besøkt han nå i påsken, men han bor 5t unna så jeg kan ikke besøke han jevnlig. 

Jeg syntes det er veldig vanskelig. Er så lei meg på han sine vegne. At han har innsett at han ikke kommer hjem igjen, og egentlig bare venter på å dø. Det må være så vondt. 

Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre noe for å løfte humøret hans, eller gjøre ting bedre. Men realiteten er jo som den er. Det føles ikke ut som at jeg kan gjøre noe for han. 

Har noen her vært i samme situasjon? Noen gode råd? 

Kan Pleiepenger ved alvorlig sykdom være noe for deg? Gjorde det når mamma var syk og døde. Da kan de være lengre hjemme ihvertfall 😊 

Anonymkode: 523cb...a21

[AnonymBruker]

Føler med deg i ventesorgen❤️ Kanskje du skulle søke om pleiepenger og eventuelt ulønnet permisjon slik at du kan ta noen langhelger fremover. ❤️❤️

Anonymkode: 76491...910

[AnonymBruker]

Mitt forslag er at du tilbringer den siste tiden han har igjen hos han, og snakker med legene og det palliative teamet, slik at du får en pekepinn på hvilke plager han har, og hvor lang tid han har igjen.

Du har bare én far, så hvis du har mulighet så ta deg fri fra jobb eller få permisjon og vær hos din far.

❤️

Anonymkode: 64c28...b72

[AnonymBruker]

Frauken skrev (På 30.3.2024 den 21.54):

Faren min har hatt kreft i mange år, men den siste tiden har den spredd seg mye og han har vært inn og ut av sykehus. Nå er han på kortidsopphold på hospice, men sier han har søkt på langtidsavdelingen. Han sier at han har innsett at han ikke kommer hjem igjen, og at han vil "bli ferdig med det her". 

Han har helt tydlig fått en skikkelig psykisk knekk nå. Og han tar ikke kontakt lenger, før ringte han minst 1x i uka. 

Jeg har besøkt han nå i påsken, men han bor 5t unna så jeg kan ikke besøke han jevnlig. 

Jeg syntes det er veldig vanskelig. Er så lei meg på han sine vegne. At han har innsett at han ikke kommer hjem igjen, og egentlig bare venter på å dø. Det må være så vondt. 

Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre noe for å løfte humøret hans, eller gjøre ting bedre. Men realiteten er jo som den er. Det føles ikke ut som at jeg kan gjøre noe for han. 

Har noen her vært i samme situasjon? Noen gode råd? 

Er han så dårlig at han ikke kommer seg noe sted? Hvis han kan sitte i bil. Er det noen steder han kunne tenkt seg å dra for å se, mennesker han vil møte en siste gang? Min far var på en slik rundtur til slektninger et annet sted i landet og steder som har betydd mye for han  før han døde av kreft. Og det betydde mye for de som traff han og for den som var med på turen. Det var før han var kjempe dårlig. 

Anonymkode: 222eb...0c8

[AnonymBruker]

Og om du har mulighet til det, være mye hos han! Ta ferie eller ulønnet permisjon fra jobb. Og vær sammen med han. 

Anonymkode: 222eb...0c8