Livet i permisjon med 16 mnd baby, hjelp…

[AnonymBruker]

Ettåringen begynner ikke i bhg før august, og vi har funnet en ordning som funker mtp lønn osv, men jeg kjenner meg så sliten. Jeg takler livet dårlig uten ettåringen (for eksempel om jeg er ute alene noen timer), men synes det blir så ekstremt ensidig og kjedelig, og så føler jeg meg crap som «ikke gjør mer» utav dagene. Vi er ute hver dag, alt fra 30 min-3 timer, vi er av og til i åpen barnehage, vi drar å shopper litt, er ute og leker og går tur, og ellers er hjemme med de samme lekene og bøkene… men føler at det er kjedelige dager og at ettåringen hadde fått ut mye mer energi i en barnehage, og at det er min feil som ikke klarer å gi denne «energien» til ettåringen. Jeg blir også veldig sliten psykisk av disse dagene, samtidig som jeg koser meg og har det genuint fint sammen med den største gullungen min. Er det slik det skal være??? Alle vennene mine og familiemedlemmer har ikke hatt så store barn hjemme i permisjon, fordi alle har begynt i bhg rundt 12 mnds alder, så føler ikke de forstår helt. Føler meg veldig lost, og blir så usikker på om jeg er en bra nok mamma. Skal det være sånn??

Anonymkode: eafb3...617

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Ettåringen begynner ikke i bhg før august, og vi har funnet en ordning som funker mtp lønn osv, men jeg kjenner meg så sliten. Jeg takler livet dårlig uten ettåringen (for eksempel om jeg er ute alene noen timer), men synes det blir så ekstremt ensidig og kjedelig, og så føler jeg meg crap som «ikke gjør mer» utav dagene. Vi er ute hver dag, alt fra 30 min-3 timer, vi er av og til i åpen barnehage, vi drar å shopper litt, er ute og leker og går tur, og ellers er hjemme med de samme lekene og bøkene… men føler at det er kjedelige dager og at ettåringen hadde fått ut mye mer energi i en barnehage, og at det er min feil som ikke klarer å gi denne «energien» til ettåringen. Jeg blir også veldig sliten psykisk av disse dagene, samtidig som jeg koser meg og har det genuint fint sammen med den største gullungen min. Er det slik det skal være??? Alle vennene mine og familiemedlemmer har ikke hatt så store barn hjemme i permisjon, fordi alle har begynt i bhg rundt 12 mnds alder, så føler ikke de forstår helt. Føler meg veldig lost, og blir så usikker på om jeg er en bra nok mamma. Skal det være sånn??

Anonymkode: eafb3...617

Det høres helt normal ut for meg. Det er lov å ha to tanker i hodet - at man syns ting er ensidig og krevende og at man koser seg. «Er dette alt?» i et øyeblikk og «Herlighet så koselig» i et annet  

Anonymkode: 6bbd4...fe9

[Anononyma]

Det er jo litt sånn at du ikke greier å holde det samme tempoet som 11 andre små pluss 4 voksne (som er en vanlig småbarnsavdeling) uansett. Du vil ikke kunne gi barnet den samme typen stimuli som en barnehage gjør.

Det du derimot gir er kjærlighet, trygghet og forutsigbarhet. Virker som du gjør en strålende jobb som mamma! 

Jeg har hatt fri i påsken og tok ut min på 18 mnd fri fra bhg hele påsken. Bare på denne uken har jeg følt litt på at jeg ikke klarer å være like «morsom» som bhg. Må minne meg selv på at det heller ikke er min hovedoppgave.

Ungen har hatt en fin uke midt i sentrum av hjemmet. Vi har vært litt ute, litt på diverse aktiviteter, litt på besøk og en del hjemme. Synes ikke det virker som han savner bhg i det hele tatt selv om han i utgangspunktet stortrives der.

Fortsett som du gjør, men legg kanskje til noe som gleder deg også i hverdagen? Virker som dagene er tyngre for deg?

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du sliter. Jeg har en gutt i samme alder, og ser jo hvor mye jobb det er å aktivisere han nå i ferien. Er utrolig glad for at han er november-gutt og at vi har barnehageplass. Jeg elsker sønnen min, vi kjempa lenge for å få han, og han er verdens fineste. Men jeg trenger mer input i hverdagen (fra jobb og annet) enn å bare være med han for å føle at jeg har et tilfredsstillende liv. Hold ut til høsten!  

Anonymkode: 7b79f...7d2

[AnonymBruker]

Det er ikke så lenge igjen til august, tenker jeg. Nå er det straks mai. Den flyr av sted med mye fridager og langhelger for folk. Da kan en alltids finne på noe. Så er det juni og deretter sommerferie. Det kommer til å gå som et blunk! 

Du gjør alt rett og det er supert at ungen din slipper tidlig barnehagestart. Barnet har det mye bedre sammen med deg. 

Det er også helt i orden at du føler at det er ekstremt kjedelig til tider. Det er jo det!! 

Jeg tror det vil hjelpe med lysere tider og bedre temperatur. Jeg tror også du må øve deg på å være litt borte fra barnet når du har mulighet. Ta en kaffe med venner for eksempel. To timer. Det klarer du! Noen sånne møtepunkt vil hjelpe på følelsen av kjedsomhet i hverdagen.

Anonymkode: 62d9b...d0d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Anononyma said:

Det er jo litt sånn at du ikke greier å holde det samme tempoet som 11 andre små pluss 4 voksne (som er en vanlig småbarnsavdeling) uansett. Du vil ikke kunne gi barnet den samme typen stimuli som en barnehage gjør.

Det du derimot gir er kjærlighet, trygghet og forutsigbarhet. Virker som du gjør en strålende jobb som mamma! 

Jeg har hatt fri i påsken og tok ut min på 18 mnd fri fra bhg hele påsken. Bare på denne uken har jeg følt litt på at jeg ikke klarer å være like «morsom» som bhg. Må minne meg selv på at det heller ikke er min hovedoppgave.

Ungen har hatt en fin uke midt i sentrum av hjemmet. Vi har vært litt ute, litt på diverse aktiviteter, litt på besøk og en del hjemme. Synes ikke det virker som han savner bhg i det hele tatt selv om han i utgangspunktet stortrives der.

Fortsett som du gjør, men legg kanskje til noe som gleder deg også i hverdagen? Virker som dagene er tyngre for deg?

Om det er noen trøst, så gjør vår det, helt åpenbart, etter et par dager og etter helgene. Han begynner å gå til gangen for å kle på seg og sier hadet til oss.  Akkurat samme tid han pleier å dra til barnehagen. Han dirrer av glede når han kommer i barnehagen, hver morgen. Vi er ikke gjengen hans, og det er helt greit. Vi er heller ikke like morsomme som bestefar, og det er også helt greit. Jeg har lært at vi har alle våre roller og kvaliteter, spesielt foreldre er nettopp trygghet og kjærlighet, noen man ser hver eneste dag, og at man burde prøve å ikke sammenligne seg så mye med alle andre (hverken mor, far, onkler, tanter eller hvem andre man tenker barnet syns er mye mer gøy enn seg selv). 

Anonymkode: 6bbd4...fe9

[AnonymBruker]

Jeg er i akkurat samme situasjon, bare at min ikke går enda 🙃 Så det er vanskelig å bruke masse tid ute 😭 Føler jeg stadig er på evig let etter måter å underholde og stimulere ham på. Jeg syns det er veldig krevende, samtidig som jeg føler meg heldig som får være så mye sammen med ham. 

Anonymkode: 15e0d...1b7

[Anononyma]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Om det er noen trøst, så gjør vår det, helt åpenbart, etter et par dager og etter helgene. Han begynner å gå til gangen for å kle på seg og sier hadet til oss.  Akkurat samme tid han pleier å dra til barnehagen. Han dirrer av glede når han kommer i barnehagen, hver morgen. Vi er ikke gjengen hans, og det er helt greit. Vi er heller ikke like morsomme som bestefar, og det er også helt greit. Jeg har lært at vi har alle våre roller og kvaliteter, spesielt foreldre er nettopp trygghet og kjærlighet, noen man ser hver eneste dag, og at man burde prøve å ikke sammenligne seg så mye med alle andre (hverken mor, far, onkler, tanter eller hvem andre man tenker barnet syns er mye mer gøy enn seg selv). 

Anonymkode: 6bbd4...fe9

😂 herlig! Jeg får et rungende ja og en gutt som løper til gangen for å hente sko om jeg nevner bhg jeg også, så vi er ikke langt etter dere!

Synes dette var godt skrevet, foreldre er trygghet og kjærlighet. Dette skal de små kunne stole på, helt ut i det kjedsommelige, så kan heller alle andre være morsomme  

Endret 30. mars 2024 av Anononyma

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Anononyma said:

😂 herlig! Jeg får et rungende ja og en gutt som løper til gangen for å hente sko om jeg nevner bhg jeg også, så vi er ikke langt etter dere!

Synes dette var godt skrevet, foreldre er trygghet og kjærlighet. Dette skal de små kunne stole på, helt ut i det kjedsommelige, så kan heller alle andre være morsomme  

Nettopp! Helt ut i det kjedsommelige  Og jeg tror innerst inne de fleste barn syns foreldre er morsomme, og det er gjensynsglede hver dag også - men jeg kan også forstå at å se meg hver eneste dag, ikke er like spennende som når livet er en fest i helgene med bestefar som bærer, herjer, synger og danser hver eneste gang de ses  

Anonymkode: 6bbd4...fe9

[AnonymBruker]

Jada, det kan være både ensidig og kjedelig til tider, men ville ikke byttet det bort. Vi har vært hjemme tre ganger til de var ca 1,5 til 2 år. Mannen en gang og jeg de to andre. Vi har vært i åpen barnehage, vært ute hver dag, besøkt oldeforeldre og besteforeldre, dratt på biblioteket, lekeland og svømmehall. De fleste hverdagene er likevel like og det kan bli litt ensidig. Den som var mye hjemme fikk gjøre litt andre ting på ettermiddagen når det passet seg. Viktig med litt påfyll fra voksne. Vi jobbet også deltid slik at vi fikk litt andre impulser. 

Det går fort mot august nå og de månedene som kommer gjør ting enklere mtp aktiviteter. 

Anonymkode: bded2...f4f