Helt utslitt av "ferie" med barn - andre i samme situasjon?

[Gjest Anonymus Notarius]

Jeg tror en del foreldre har kjørt denne trenden med "møte barnas følelser" litt for langt, i kombinasjon med lite grenser. Da får man krevende unger. 

Jeg ville forsøkt å trene mer på at ungene skal leke selv, og løse "konflikter" (da mener jeg ikke virkelige konflikter altså, men typiske ting barn kan bli uenige om) selv. Man trenger ikke "møte barnets følelser" fordi lillesøster fikk en litt lenger gulrot. Da lærer man barna at alt er kriser, tror jeg. 

[AnonymBruker]

Folk får barna altfor sent. Det er grunnen. Jeg fikk to av mine tidlig i 20 årene og en attpåklatt i midten av 30-årene. Gud bedre så stor forskjell det var på søvnbehov og energi. Ikke minst graviditet og fødsel, tiden det tar å komme seg igjen. Milevis forskjell!

Anonymkode: b0f4c...e3f

[AnonymBruker]

Har en på 1 år og 8 mnd og synes ferien har vært slitsom. Synes hun er vanskelig å aktivisere hjemme. Hun holder ikke på med samme ting mer enn 2 minutter. Sover også dupp på 2 timer midt på dagen så synes det er vanskelig å "time" det å finne på ting for dagen blir så oppstykket. Det er koselig med ferie, og vi har kost oss, men jeg synes også det har vært slitsomt. 

Anonymkode: 78d47...82c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det er ikke like lett å nyte ferien med barna hvis de nekter å kle seg om morgenen, nekter å gå ut selv om de trenger det, nekter å gå inn, søler og griser og ødelegger ting med vilje, slår søsknene sine, nekter å gå på do for så å tisse i buksa og sofaen rett etterpå, stikker av fra bleieskift med rumpa full av bæsj, hylgråter fordi bananen knakk osv.

Og hvis man feks skal kose seg og bake med dem og de heller ut hele melposen for gøy mens du har ryggen til i 2 sekunder for å vaske egg ut av håret til lillebror. Eller løper vekk med den plastalinaen dere skulle harmonisk kose dere med mens dere hørte på en pedagogisk lydbok og heller gnir plastalinaen inn i hele sofaen 😅 det må være lov å bli litt sliten av småbarnstiden uten å bli kalt uegnet mor. 

Dette! Det burde stå plakater over kondomer og med fete bokstaver i pakningsvedlegg til p-piller 😅

 

Anonymkode: 110c2...625

Da er det noe alvorlig feil med samspillet og kommunikasjonen foreldre/barn hvis det er normale dager! 

Anonymkode: a0649...72d

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (2 minutter siden):

Jeg tror en del foreldre har kjørt denne trenden med "møte barnas følelser" litt for langt, i kombinasjon med lite grenser. Da får man krevende unger. 

Jeg ville forsøkt å trene mer på at ungene skal leke selv, og løse "konflikter" (da mener jeg ikke virkelige konflikter altså, men typiske ting barn kan bli uenige om) selv. Man trenger ikke "møte barnets følelser" fordi lillesøster fikk en litt lenger gulrot. Da lærer man barna at alt er kriser, tror jeg. 

Enig med deg i at en del nok har misforstått det med å møte følelsene, og ender opp med å skape små diktatorer.

Jeg tenker at man bør møte barnas følelser også når lillesøster har fått litt mer gulrot. Å møte barnas følelser er en balanse mellom å anerkjenne (og sette ord på følelsen), veilede og sette grenser. 

Tror vi er helt enige, bare bruker ulike ord 😉 

Anonymkode: 09386...0af

[Gjest Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Enig med deg i at en del nok har misforstått det med å møte følelsene, og ender opp med å skape små diktatorer.

Jeg tenker at man bør møte barnas følelser også når lillesøster har fått litt mer gulrot. Å møte barnas følelser er en balanse mellom å anerkjenne (og sette ord på følelsen), veilede og sette grenser. 

Tror vi er helt enige, bare bruker ulike ord 😉 

Anonymkode: 09386...0af

Joda, men man må passe på så man ikke lager like mye styr ut av at lillesøster fikk mer gulrot som av at noen dør, for å sette det på spissen. Barna speiler seg i de voksne, og hvis de ser at de voksne lager masse drama for den minst ting barna sutrer over, så lærer jo ikke barna å skille mellom viktige og uviktige ting. De trenger også å lære og takle småting som at noen andre fikk litt mer, man sølte ut drikka eller bananen knakk uten å få sammenbrudd. Og det lærer de jo ikke hvis foreldrene setter like mye himmel og jord i bevegelse for småting som for mer alvorlige ting.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Poenget mitt er at det er utrolig hvor sliten enkelte blir av det normale livet! Her 3 barn selv og var aldri ute av døren senere enn 9 i helgene. Har et barn med adhd så var nødt til å ha struktur. Jeg sov ikke en sammenhengene natt på 6 år,oppe hver dag 0500, Syk mann,ingen avlastning,full jobb.  Ja,jeg synes enkelte klager og syter. Det virker ofte som om de som syter mest ,egentlig aldri virkelig har følt på motstand her i livet. 

Anonymkode: a0649...72d

Har det aldri falt deg inn at folk har ulik kapasitet, ulik helse osv?

Anonymkode: 38fd3...593

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er ikke like lett å nyte ferien med barna hvis de nekter å kle seg om morgenen, nekter å gå ut selv om de trenger det, nekter å gå inn, søler og griser og ødelegger ting med vilje, slår søsknene sine, nekter å gå på do for så å tisse i buksa og sofaen rett etterpå, stikker av fra bleieskift med rumpa full av bæsj, hylgråter fordi bananen knakk osv.

Og hvis man feks skal kose seg og bake med dem og de heller ut hele melposen for gøy mens du har ryggen til i 2 sekunder for å vaske egg ut av håret til lillebror. Eller løper vekk med den plastalinaen dere skulle harmonisk kose dere med mens dere hørte på en pedagogisk lydbok og heller gnir plastalinaen inn i hele sofaen 😅 det må være lov å bli litt sliten av småbarnstiden uten å bli kalt uegnet mor. 

Dette! Det burde stå plakater over kondomer og med fete bokstaver i pakningsvedlegg til p-piller 😅

 

Anonymkode: 110c2...625

Dette er ikke normale barn

Anonymkode: 176d3...a53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Dette er ikke normale barn

Anonymkode: 176d3...a53

Det er ikke helt unormalt for 2-4 åringer å oppføre seg sånn 😅 ikke nødvendigvis alle disse scenariene på en dag, men det er forskjell på barn uten at det nødvendigvis er noen diagnoser inni bildet. Og så er det jo selvfølgelig noen en del som har adhd e.l. 

Anonymkode: 38fd3...593

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (1 time siden):

Joda, men man må passe på så man ikke lager like mye styr ut av at lillesøster fikk mer gulrot som av at noen dør, for å sette det på spissen. Barna speiler seg i de voksne, og hvis de ser at de voksne lager masse drama for den minst ting barna sutrer over, så lærer jo ikke barna å skille mellom viktige og uviktige ting. De trenger også å lære og takle småting som at noen andre fikk litt mer, man sølte ut drikka eller bananen knakk uten å få sammenbrudd. Og det lærer de jo ikke hvis foreldrene setter like mye himmel og jord i bevegelse for småting som for mer alvorlige ting.

Det er nettopp det jeg mener. Om foreldrene setter himmel og jord i bevegelse over noe slikt, møter de følelsene fullstendig feil. Det er "veiledning" som går i fullstendig feil retning. I stedet bør man anerkjenne følelsen og veilede i riktig retning (= det er omtrent like mye, en annen gang får du mest osv.).

Anonymkode: 09386...0af

[Sursøtsaus]

AnonymBruker skrev (På 1.4.2024 den 16.34):

Ja, enig. Dette er et nytt og underlig fenomen. Jeg følger det med interesse, og undrer meg over hva det kan handle om. Har vi en ny generasjon foreldre som tåler mindre? Eller er det pga av at folk får barn senere i livet? Jeg vet ikke 🤷‍♀️

Anonymkode: 08cde...1dd

Jeg synes man skal være forsiktig med å si at en hel generasjon tåler mindre. I dagens bolig- og arbeidsmarked er det ganske privilegert å ha råd til en eller to unger i tidlig tjueåra. Man skal gjerne ha både flere års jobberfaring og mastergrad for å få en greit betalt jobb nå til dags, og de fleste vil gjerne ha en viss økonomisk sikkerhet før de velger å få barn. Å samle jobberfaring og å ta en mastergrad tar jo minst 4 år, noen ganger mer, så skal man opparbeide seg nok erfaring til å faktisk få den nye, bedre jobben hvor man tjener bedre. Da forskyves jo hele prosessen og man er allerede i midten av tjueåra. 

Og boligmarkedet er vanskelig å komme inn i med mindre du har noen døde slektninger som har lagt fra seg en slant til deg, eller du har mamsen og papsen til å hjelpe deg. Det er ikke akkurat fristende å få barn mens du og samboeren bor i en liten to-roms, og det er heller ikke forutsigbart å leie som forelder da du ikke er sikker på om du har tak over hodet når leieperioden er i ferd med å gå ut. Med disse to ganske store problemstillingene er det jo ikke rart at folk venter med å få barn til de er eldre og begge disse tingene er i boks. Og det er ikke slik at så fort du har bygget opp karrieren din så skal du bare forlate den eller trappe ned når du får barn. Du skal gjerne holde på til du er godt i 70-åra, og helst jobbe som om du ikke har barn. På min arbeidsplass f.eks så må foreldre jobbe inn igjen tiden dersom de har måttet kjøre et barn til lege eller måttet hente dem tidligere fra skole/barnehage pga sykdom. Det er heller ikke mye fleks i hjemmekontor på dager hvor barnet er hjemme så da må man skaffe barnepass eller ta egenmelding med sykt barn og stressjobbe når man er tilbake på jobb, når man kunne ha jobbet hjemme. Og storfamilien og landsbyen som pleide å stille opp og hjelpe til før er ofte mer spredd utover i forskjellige deler av landet, så det er ikke bare å lempe ungen hos besteforeldre eller tanter dersom det er behov for å gjøre andre plikter hjemme eller på jobb. Jeg tror nok mye heller dreier seg om to normer som ikke klaffer: Den romantiserte, gamle normen om familielivet med hus, partner, barn og hund, og den nye normen om karriereforeldre som både kan jobbe overtid og helger og dra på heldagsseminarer uten problemer. Det går ikke opp i opp.

[Trinemor78]

Synest livet er enklere i ferier her. Vi blir litt skakkjørt i sommerferien, men barna på 7 og 8 år blir mer opplagt, får sove mer og mindre stress. Om de våkner, så kanskje dere kunne prøvd å legge de senere? 

[AnonymBruker]

Nå er hverdagen i gang igjen, og jeg kjenner jeg savner påsken. Det var så hyggelig å ha god tid om morgenen, spise en rolig frokost (rolig og rolig, men vi har i alle fall tid til å spise sammen), være ute sammen, pusle, bygge lego, tegne og slikt. Jeg savner barna mine, jeg. Vil heller henge sammen med dem enn å være på jobb 😢

Anonymkode: 09386...0af

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg kjenner meg godt igjen i at ferie ikke er det som det en gang var. Med to barn på snart 4 og 6 går det i ett når vi har fri. Men vi har det kjekt også, og i helg/ ferier har man bare familien og ikke jobben også å tenke på, så det blir likevel roligere på en annen måte. Heldigvis sover våre hele natten som regel, så forstår at det er hardt når dere har det i tillegg. 
Bare ett spørsmål ;er det noe som gjør at de våkner hver natt? kan dere kontakte helsesøster for råd? 
Vi prøver også og gi de voksne litt sovetid/ egentid,ved at den andre tar barna tidlig ut på tur /butikk -hva som helst, for at den andre kan få ro. Evt stille aktiviteter i en del av huset + ørepropper. 😊 +at det er mulighet for at en tar en helgetur for å lufte hodet og være sosial.  Jeg har også tatt noen få hotellovernattinger alene for å få litt sovetid når det har vært nødvendig, når jeg har vært helt på felgen, godt investerte penger  

Har dere hage eller nær lekeplass der de to kan være ute alene med litt tilsyn, slik at dere kan drikke en kaffe i ro og fred?
 

Heier på dere og håper dere finner en løsning som kan passe for dere. 

 

Anonymkode: 8fb9e...320

[AnonymBruker]

Huff, dette høres bra ut. Kjenner følelsen av å være helt utmattet etter ferie, for da går det jo i 190! Jeg koser meg med barna mine 3 og 5 år, også når vi har ferie,men det må jo være lov å være sliten, spesielt når man ikke får en hel natt med søvn i årevis. Det er jo gjerne sykdom hos barna, egen sykdom,mye/travel jobb ++og når man ikke har noen som kan avlaste, er det jo ikke noen mulighet for å hente seg inn igjen. 
Flott at du setter ord på det!

Snakker dere voksne om hvordan dere kan få det bedre? Hvem trenger å sove? Bedre at en av dere er på felgen  enn begge to … Kan dere dele på natten? Kan en av dere ta barna ut på lekeplass/ et eller annet så den andre kan sove , og så bytte en annen dag ? Dele barna, så dere ikke er sammen alle hele tiden? Er roligere med bare en, og kjekt for barna å få egentid på sitt nivå med mamma eller pappa.

At det blir bedre når barna blir større, hjelper dere ikke nå, så dere må finne noen «lommer» der dere henter dere inn, ut fra interesser,økonomi og muligheter. 
Har du en venn  du kan overnatte hos, telttur , hotell når det røyner på? Hva gir deg energi og overskudd? Er dere rause med hverandre og snakker sammen slik dere vet hva den andre trenger for å bli en enda bedre mamma/pappa?

Håper dere finner ut av der, før dere møter veggen helt.

ps! At andre ikke har vært slitne av å ha små barn, er ikke noe å tenke på. Du har det som du har det, og er en fantastisk mor for dine barn ❤️

 

 

Anonymkode: 8fb9e...320