Lei ensomheten og alt det medfører.

[AnonymBruker]

Liten omgangskrets og på kant med nær familie gjør at jeg vurderer og selge alt jeg har og donere bort midlene til veldedighet. Føler livet ikke verdt det lenger. God påske godt folk.

Anonymkode: b71ba...bce

[AnonymBruker]

Kjenner følelsen. ❤️

Anonymkode: e9c3e...b36

[AnonymBruker]

Jeg er nok ikke ensom rent fysisk, men klarer ikke knytte meg til folk og føler meg helt utenfor i alle sosiale settinger. Mange ulike psykiske diagnoser etter omsorgssvikt. Føler det samme som deg! Er jo bare bortkastet å gå rundt og ha vondt inni seg hele tiden, hva er poenget med alt da liksom...

Anonymkode: 86fbd...00f

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er nok ikke ensom rent fysisk, men klarer ikke knytte meg til folk og føler meg helt utenfor i alle sosiale settinger. Mange ulike psykiske diagnoser etter omsorgssvikt. Føler det samme som deg! Er jo bare bortkastet å gå rundt og ha vondt inni seg hele tiden, hva er poenget med alt da liksom...

Anonymkode: 86fbd...00f

Det er dager hvor jeg føler sterkt på at det ikke er noen vits lenger, hverdagen min består av tortur og føler meg som en byrde på familie og venner. Å ha mistet evnen til å kunne være den som stilte opp har tatt fra meg hele ideniteten min, og jo eldre jeg blir jo mindre klarer jeg og jo mer tid trenger jeg på å kunne klare det lille. 

Nå vet jeg ikke hva situasjonen til dere begge er, jeg prøver ikke å minimere psykiske plager, jeg har mine egne som går helt tilbake til brandommen. Men før dere slår inn klokken, ta kontakt med noen og si det rett ut. Dere har fortsatt en sjanse å finne rett verktøy, kanskje dere må prøve et par ganger før dere finner rett person som matcher med hva dere trenger. 

 

Anonymkode: cd276...bb0

[AnonymBruker]

Har alltid vært den som stiller opp for andre men aldri en dritt tilbake. Familien hører jeg fint lite av lenger og "venner" som trenger hjelp hele tiden uten selv og ville stille opp de få gangene jeg har spurt. 

Har også vært så naiv å låne bort penger til noen som har vært litt mindre "heldige" som meg men hadde en illusjon at de ville sette pris på det og betale tilbake. Noe de ikke har gjort.

Nå har jeg ikke ork eller lyst til stille opp for noen og knapt meg selv, kjenner at grensen er så nådd at jeg ikke finner noe glede i livet lenger.

Hadde jeg enda hatt "guts" så burde jeg gjort en ende på det.

Anonymkode: b71ba...bce

[_popcorn_]

Kjære trådstarter,

Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det.

Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her.

Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg til å ta kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113.

Alternativt kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i.

Mental Helse: 116 123 

Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år)

Kirkens SOS: 22 40 00 40

Med vennlig hilsen,

_popcorn_, adm