Når er det forventet at vi finner ny partner etter dødsfall?

[AnonymBruker]

Samboer døde i oktober, og første kommentaren om dating fikk jeg to- tre mnd etter hennes død 😮

Min svigerinne sa til meg i går da jeg fortalte at jeg savnet å ha noen som var flink å lage mat, (samboer jobbet som kokk) at jeg måtte skaffe meg ny samboer. Det kan godt hende hun fleipet, men likevel.

Helt merkelig at folk tror det fungerer som etter et samlivsbrudd, og at det bare er å komme seg opp på hesten igjen.

En kollega sa til meg på en jobbfest før påske (med alkohol innabords), at jeg som ikke hadde hatt sex på et halvt år, måtte laste ned Tinder og få meg noe.

De som har spurt meg om dette (utenom min svigerinne), kjente ikke min avdøde samboer eller hadde bare møtt henne en gang eller to, men de kjenner meg så jeg synes det er litt respektløst.

Tenker folk at man MÅ ha partner og at man er ferdig med å sørge etter kort tid?

Hennes gravstein er ikke på plass enda, og jeg glemmer daglig at hun er borte for godt.

God påske🐰🐣

Anonymkode: d6361...fcd

[AnonymBruker]

Kanskje det å finne en partner vil hjelpe deg gjennom sorgen?

Anonymkode: 5060e...aa1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kanskje det å finne en partner vil hjelpe deg gjennom sorgen?

Anonymkode: 5060e...aa1

Det er jo naturlig å sørge over sin elskede, og ikke noe man skal undertrykke eller bli ferdig med i full fart.

Hun ble gravlagt for 5 1/2 måned siden og sorgen har såvidt begynt.

Det siste jeg tenker på er andre damer og jeg registrerer de ikke engang.

Ts

 

Anonymkode: d6361...fcd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kanskje det å finne en partner vil hjelpe deg gjennom sorgen?

Anonymkode: 5060e...aa1

Hvorfor skal en partner bli en som brukes som sorgstøtte på den måten? TS må da få lov til å være alene så lenge han vil uten å få kommentarer på at han må finne seg en ny ei snart? Det er respektløst både overfor ham og avdøde. Kanskje han blir forelsket i ei ny, kanskje ikke. Kanskje han forblir singel livet ut - og trives med det?

Hadde min mann dødd hadde jeg ikke vært på jakt etter noen ny. Kan faktisk ikke tenke meg noe seriøse greier med noen andre enn min mann.

Anonymkode: f98cd...e3a

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok brukt flere tiår, om i det hele tatt, men folk er forskjellige. Har vært sammen i 10 år, vi er 40 nå.  Det er ingen fasit i hverken sorg eller kjærlighet ♥️ 

Anonymkode: 4d4b8...e96

[AnonymBruker]

For noen tomsinger. 

En skal ikke presse frem det å få en ny partner, det er ikke rettferdig for hverken for ny partner eller deg selv..

Gi deg selv tid. Og tenk at dem som sier slikt mener det egentlig bare godt. Men de forstår ikke tapet og savnet. 

Nå må du få tid til å lære deg det å igjen være alene, tillate deg selv å kjenne på tapet og savnet og ikke minst bearbeide det.

Det blir bedre, etterhvert.❤️

 

Anonymkode: 71347...c4a

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Samboer døde i oktober, og første kommentaren om dating fikk jeg to- tre mnd etter hennes død 😮

Min svigerinne sa til meg i går da jeg fortalte at jeg savnet å ha noen som var flink å lage mat, (samboer jobbet som kokk) at jeg måtte skaffe meg ny samboer. Det kan godt hende hun fleipet, men likevel.

Helt merkelig at folk tror det fungerer som etter et samlivsbrudd, og at det bare er å komme seg opp på hesten igjen.

En kollega sa til meg på en jobbfest før påske (med alkohol innabords), at jeg som ikke hadde hatt sex på et halvt år, måtte laste ned Tinder og få meg noe.

De som har spurt meg om dette (utenom min svigerinne), kjente ikke min avdøde samboer eller hadde bare møtt henne en gang eller to, men de kjenner meg så jeg synes det er litt respektløst.

Tenker folk at man MÅ ha partner og at man er ferdig med å sørge etter kort tid?

Hennes gravstein er ikke på plass enda, og jeg glemmer daglig at hun er borte for godt.

God påske🐰🐣

Anonymkode: d6361...fcd

Folk er sykt opptatt av at andre må finne seg en partner . Særlig de som er desperate / needy og ikke klarer være alene selv . Noe så personlig som ny livspartner er et så privat anliggende , at det burde INGEN legge seg oppi . Det skjer når du selv er klar 

[Gjest Blåmonster]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Samboer døde i oktober, og første kommentaren om dating fikk jeg to- tre mnd etter hennes død 😮

Min svigerinne sa til meg i går da jeg fortalte at jeg savnet å ha noen som var flink å lage mat, (samboer jobbet som kokk) at jeg måtte skaffe meg ny samboer. Det kan godt hende hun fleipet, men likevel.

Helt merkelig at folk tror det fungerer som etter et samlivsbrudd, og at det bare er å komme seg opp på hesten igjen.

En kollega sa til meg på en jobbfest før påske (med alkohol innabords), at jeg som ikke hadde hatt sex på et halvt år, måtte laste ned Tinder og få meg noe.

De som har spurt meg om dette (utenom min svigerinne), kjente ikke min avdøde samboer eller hadde bare møtt henne en gang eller to, men de kjenner meg så jeg synes det er litt respektløst.

Tenker folk at man MÅ ha partner og at man er ferdig med å sørge etter kort tid?

Hennes gravstein er ikke på plass enda, og jeg glemmer daglig at hun er borte for godt.

God påske🐰🐣

Anonymkode: d6361...fcd

Ved dødsfall tenker jeg minst 1 år, samlivsbrudd greit med noen mnd å kjenne sikkelig på det som har vært, så mange som ikke bearbeid ting , de er ikke emosjonelt tilgjengelig når de møter nye,  hvorfor ikke jobbe med seg selv litt først? Selv hadde jeg vel brukt lang tid, hvorfor har folk det så travel, livet er et maraton.

Endret 30. mars 2024 av Blåmonster

[AnonymBruker]

Ingen fasit, alt mellom to måneder og aldri..

Anonymkode: fecf1...e61

[Gjest Blåmonster]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Kanskje det å finne en partner vil hjelpe deg gjennom sorgen?

Anonymkode: 5060e...aa1

Det er sånn dere finner folk som utnytter dere , man må være i balanse for å tiltrekke seg andre sjeler i balanse. TS er mer tjent på å fikse seg selv. 

[Juliv]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Samboer døde i oktober, og første kommentaren om dating fikk jeg to- tre mnd etter hennes død 😮

Min svigerinne sa til meg i går da jeg fortalte at jeg savnet å ha noen som var flink å lage mat, (samboer jobbet som kokk) at jeg måtte skaffe meg ny samboer. Det kan godt hende hun fleipet, men likevel.

Helt merkelig at folk tror det fungerer som etter et samlivsbrudd, og at det bare er å komme seg opp på hesten igjen.

En kollega sa til meg på en jobbfest før påske (med alkohol innabords), at jeg som ikke hadde hatt sex på et halvt år, måtte laste ned Tinder og få meg noe.

De som har spurt meg om dette (utenom min svigerinne), kjente ikke min avdøde samboer eller hadde bare møtt henne en gang eller to, men de kjenner meg så jeg synes det er litt respektløst.

Tenker folk at man MÅ ha partner og at man er ferdig med å sørge etter kort tid?

Hennes gravstein er ikke på plass enda, og jeg glemmer daglig at hun er borte for godt.

God påske🐰🐣

Anonymkode: d6361...fcd

Folk rundt deg er ukomfortabel med situasjonen og vet ikke hvordan de skal forholde seg til den. Hadde vært lettere for andre hvis du var i et forhold. Det er ikke ditt problem.
Ta den tiden du trenger, kondolerer. ❤️

[AnonymBruker]

Her tenker jeg at alt er normalt for den sørgende; noen takler overhodet ikke tanken på en ny partner på mange år, mens for andre er det helt nødvendig å bli forelsket på nytt for å klare å leve videre. Man skal derfor aldri dømme en sørgende person for hverken det ene eller andre valget. 

Jeg syns dog det er veldig spesielt å hinte til at du må gå videre etter så kort tid. Det er jo helt absurd! Og utrolig ufølsomt og frekt! Sikkert bare hyggelig ment, men det er ikke slikt man kommer med etter kun et halvt år. 

Anonymkode: 98de3...2d9

[AnonymBruker]

Juliv skrev (2 minutter siden):

Folk rundt deg er ukomfortabel med situasjonen og vet ikke hvordan de skal forholde seg til den. Hadde vært lettere for andre hvis du var i et forhold. Det er ikke ditt problem.
Ta den tiden du trenger, kondolerer. ❤️

Dette. De klarer ikke håndtere det selv, og så overfører de egen usikkerhet til deg ved å si at du sitter på løsningen for å fjerne dere usikkerhet!

Folk er av og til så utrolig korttenkte. 
 

Kondolerer ❤️

Anonymkode: 38293...3e3

[Gjest Sjokoladebanan]

Kondolerer så mye ❤️ Et dødsfall er noe helt annet en samlivsbrudd. Man kan ikke sette seg i den sorgen, og det tapet om man ikke har opplevd det selv. 

Bruk den tiden DU trenger. Det er bedre både for deg og en eventuell partner senere, at du har fått bearbeidet sorgen skikkelig. 

[AnonymBruker]

Kan legge til at vi var sammen i nesten 14 år og hadde ikke barn sammen, men likevel lang tid og mye som bandt oss sammen.

Ts

Anonymkode: d6361...fcd

[AnonymBruker]

Er jo ingen fasit på det. Noen finner seg aldri en partner på nytt. Mens noen har ny innen et par mnd. 

Ingenting er feil eller riktig her. Bare pass på å ikke grav deg ned i mørke med det. Det tenker jeg ikke din avdøde partner hadde ønsket heller.

Du skal jo leve videre, det har bare blitt litt vanskeligere.  Men kanskje finner du de rette tankene som mer hyller det livet hun hadde og dere hadde som kan overskygge den mørke siden av sorgen.

Min mor var limet i familien,  så med hennes død  så mistet vi så mye mer enn bare henne. I tillegg var hun den som altid sa fra både de bra og kjipe tingene. Og jeg kunne ikke se for meg et liv uten henne. Overaskende nok, så fikk jeg ikke den sorgen jeg trodde jeg skulle få. Jeg klarer bare å se alt det fine og alle opplevelser. Også når jeg trenger henne, så hører jeg henne si ting.  Fordi jeg vet jo akkurat hva hun ville ha sagt. Og noe i meg sier at hun ikke tillater meg å ha en mørk sorg

Anonymkode: 63abc...1c4

[Gjest WhisperingWind]

Folk reagerer forskjellig på når noen går igjennom en sånn livskrise. De vet ikke hvordan de skal hjelpe deg eller støtte deg. De klarer ikke å vite hvordan de skal møte deg mht sorgen og synes det er ubehagelig å forholde seg til døden av en partner.
 

Så de prøver å oppmuntre ved å ikke fokusere på hva du har mistet og så fremstår det som noe usympatisk ved at de vil finne en ny kjærlighet til deg. De gjør det fordi de ønsker at du skal være lykkelig, men det er selvfølgelig helt feil nå så kort tid etter. De mener det ikke vondt. De bare vet ikke hvordan de kan gjøre ting bedre for deg. 
 

De skjønner ikke at du trenger å bearbeide, prosessere og sørge. Og gå igjennom noen stadier av bitterhet, sinne, mer sorg, fornektelse, mer sinne og sorg og så aksept. For å så gå videre med fokus på DEG. SÅ evt møte en for noe mer. 
 

Så prøv å se det fra en annen vinkel neste gang de prøver å få deg til å gå videre. De ønsker kun å se deg lykkelig❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Er jo ingen fasit på det. Noen finner seg aldri en partner på nytt. Mens noen har ny innen et par mnd. 

Ingenting er feil eller riktig her. Bare pass på å ikke grav deg ned i mørke med det. Det tenker jeg ikke din avdøde partner hadde ønsket heller.

Du skal jo leve videre, det har bare blitt litt vanskeligere.  Men kanskje finner du de rette tankene som mer hyller det livet hun hadde og dere hadde som kan overskygge den mørke siden av sorgen.

Min mor var limet i familien,  så med hennes død  så mistet vi så mye mer enn bare henne. I tillegg var hun den som altid sa fra både de bra og kjipe tingene. Og jeg kunne ikke se for meg et liv uten henne. Overaskende nok, så fikk jeg ikke den sorgen jeg trodde jeg skulle få. Jeg klarer bare å se alt det fine og alle opplevelser. Også når jeg trenger henne, så hører jeg henne si ting.  Fordi jeg vet jo akkurat hva hun ville ha sagt. Og noe i meg sier at hun ikke tillater meg å ha en mørk sorg

Anonymkode: 63abc...1c4

Du har rett i det du skriver, men sorgen blir litt annerledes når det er noen du bor sammen med og deler alt med, både fysisk og mentalt.

Fremtidsplaner blir knust og du mister en del av deg selv.

Har mistet en bror og det var jævlig, men opplevde det ikke på samme måte, da vi ikke delte det samme som man gjør med en partner.

Min avdøde samboers søsken sier de savner henne, men de merker ikke så mye til at hun er borte i hverdagen, fordi det er ikke noe som er forandret i deres liv utenom at de ikke kan ringe henne, og at hun ikke kommer til bursdagsfeiring.

Jeg lever i dette hele tiden, og da er det vanskeligere å fokusere på andre ting når jeg ser hennes klær, lysestaker og ikke minst hunden hennes som var valp da vi møttes.

Ts

Anonymkode: d6361...fcd

[Majer]

Tror de fleste forventer at man venter i ca 2-4 år? Mulig forventningene har endret seg de siste årene. Men du trenger ikke bry deg om sånne kommentarer. Da det ble slutt mellom exen og meg sa faren hennes at jeg burde prøve meg på venninnen hennes😅 Var jo bare hyggelig ment, men det blir fort feil uansett. Og samboeren din døde tross alt

Endret 30. mars 2024 av Majer

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du har rett i det du skriver, men sorgen blir litt annerledes når det er noen du bor sammen med og deler alt med, både fysisk og mentalt.

Fremtidsplaner blir knust og du mister en del av deg selv.

Har mistet en bror og det var jævlig, men opplevde det ikke på samme måte, da vi ikke delte det samme som man gjør med en partner.

Min avdøde samboers søsken sier de savner henne, men de merker ikke så mye til at hun er borte i hverdagen, fordi det er ikke noe som er forandret i deres liv utenom at de ikke kan ringe henne, og at hun ikke kommer til bursdagsfeiring.

Jeg lever i dette hele tiden, og da er det vanskeligere å fokusere på andre ting når jeg ser hennes klær, lysestaker og ikke minst hunden hennes som var valp da vi møttes.

Ts

Anonymkode: d6361...fcd

Du trenger tid. 
 

Kjæresten min mistet kona til kreft og ble alenefar. Tok han 2 år å åpne seg for kjærlighet, men han visste at kona og han selv ønsket at han skulle finne kjærligheten igjen. Han startet å date litt 1 1/2 år etter hun døde. Da han traff meg smalt det. 
 

Første året for han var steintøft. Så kom sorgen mer i bølger. Nå handler det mer om sorgen for familien de aldri ble og for barnas skyld. Men samtidig så ser han at nå har han mulighet til en ny og annerledes familie og en kvinne som barna kan få morskjærligheten de har savnet.

Hun vil aldri bli glemt og alltid bli elsket. Men livet går videre og det er skjørbart og uforutsigbart. Med det så tar vi begge noe bra og godt når vi får det presentert foran oss. 
 

Når du er klar for det er det ingen som vet, men det har mye å si hvordan du bearbeider sorgen og klarer å gi slipp. Pakke bort hennes ting og etterhvert åpne opp for ny kjærlighet. Og så vil det selvfølgelig avhenge av hvem du møter.

Da han møtte meg ble han sjokkert over hvor fort og hardt han falt. Og hvordan vi bare fungerer så utrolig godt sammen. Med det ble han også litt redd for å miste meg for den sorgen sitter hardt i kroppen. Men han bestemte seg for at det er verdt det. Og vi har det helt fantastisk sammen❤️

Anonymkode: 34bbd...fdc