Når sluttet du å feire burdag årlig?

[AnonymBruker]

Jeg har 3 barn. Elste og yngste er flyttet ut. Mellomste gar adresse og seng her men ikke mye å se til. Sånn for å oppklare bosituasjon. 

De to yngste er tidlig i 20-årene elste i slutten.

Jeg kjøper de alle sammen en bursdagsgave. Og kommer på besøk til dem med kake. Det syntes jeg bare er hyggelig.  Den mellomste, insisterer på familiebursdag hvert år. Jeg sa nei i fjor, så da ba han alle søskenbarna sine.  De er mange, og hjem til oss. Har prøvd å si at det ikke er vanlig å feire så stort og at man feirer vanligvis på runde tall og 5 tall er lov om han vil. Og mener neste bør bli tidligst 25år.

Jeg syntes familie bursdag er på vel overtid. Men han ELSKER å feire bursdagen sin, og andres for den saks skyld. 

Så jeg føler meg litt kjip ved å sette ned foten her, det er jo veldig hyggelig,  men veldig kleint å be folk som mener det er på overtid for lenge siden.  Der er vi enige. 

Jeg har tatt praten med han. Men han blir jo så trist.  

Når sluttet du å feire årlig og evnt hvordan feirer du dagen din etter fylte 20år?

Anonymkode: 353b6...035

[AnonymBruker]

Sluttet med familieselskap i tenårene en gang. Er 27 år nå og har enda ikke hatt familieselskap igjen. Før mann og barn feiret jeg med vors og på byen med venner. Nå har jeg en bedre middag med mannen og barnet, og mamma kommer vanligvis innom med en kake. 
 

Å bli invitert  i familieselskap til en voksen som ikke er nærmeste familie hadde jeg blitt litt irritert for tror jeg 😅 Man føler jo ikke at man kan si nei, men det er ikke det jeg ønsker å prioritere i en travel hverdag. 

Anonymkode: 46768...37d

[AnonymBruker]

Ehm. Sluttet å feire bursdagen min med selskap da jeg var 14-15. Har feiret den sporadisk siden, med middag ute o.l. Aldri familiebursdag med utvidet familie, det har jeg vel ikke gjort siden tidlig barneskolen. Bortsett fra da jeg ble 20, men det var fordi mamma ville ha en feiring av meg siden jeg ikke konfirmerte meg. 

Folk er nok veldig forskjellige på hvor festlig de synes bursdagsfeiring er. Men, synes jo at etter 20 bør folk være ansvarlig for egne selskap selv. 

Anonymkode: 17b9a...db3

[Honey Dew]

Sluttet å feire fra jeg ble 12 år.

[AnonymBruker]

Barna mine på 13 og 14 sluttet med familieselskaper da de var i småskolen, og barnebursdager innen sluttet av barneskolen. I stedet har vi "drømmedag" med kjernefamilien hvor bursdagsbarnet kan ønske seg hvilke aktiviteter og hva slags mat/kaker/snacks som skal være en del av dagen. Av aktiviteter går det gjerne i rafting, klatring, ziplining, bading, padling osv. På den måten blir det feiring på både voksne og barnas premisser, da ingen av oss egentlig er interessert i å ha kaffeselskap med storfamilien.

Selv hadde jeg min siste familiefeiring med onkler og tanter og sånt da jeg var 14, og da følte jeg at jeg var langt på overtid. Men folk er forskjellige, da.

Anonymkode: 5c991...2d1

[Veggdyret]

Utover nærmeste familie (mor/far/søsken, og senere kjæreste/mann/egne barn) sluttet jeg før jeg begynte på ungdomsskolen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Barna mine på 13 og 14 sluttet med familieselskaper da de var i småskolen, og barnebursdager innen sluttet av barneskolen. I stedet har vi "drømmedag" med kjernefamilien hvor bursdagsbarnet kan ønske seg hvilke aktiviteter og hva slags mat/kaker/snacks som skal være en del av dagen. Av aktiviteter går det gjerne i rafting, klatring, ziplining, bading, padling osv. På den måten blir det feiring på både voksne og barnas premisser, da ingen av oss egentlig er interessert i å ha kaffeselskap med storfamilien.

Selv hadde jeg min siste familiefeiring med onkler og tanter og sånt da jeg var 14, og da følte jeg at jeg var langt på overtid. Men folk er forskjellige, da.

Anonymkode: 5c991...2d1

Enig. Selv sluttet jeg med feiring når jeg var 10 . Der var vanlig hos alle. Også ble det feiring når vi ble 18. 

Men han er jo så glad i tanter og okler osv. Så han skjønner jo ikke hvorfor de ikke skal komme i hyggelig lag 🤣 han er jo en fin ung mann da. Men syntes det er på tode han finner på noe med kompisene sine eller noe istedenfor 

Anonymkode: 353b6...035

[AnonymBruker]

Som voksen velger han selv hvordan han vil feire. Og står jo da også for invitasjoner, og alt, selv  

Personlig var det slutt på familiebursdager da jeg flyttet til andre siden av landet, 19 år gammel. Frem til det samlet mamma storfamilien hvert år. Jeg fortsatte å markere årlig - som student var det enda en anledning for vors og fest. Så, mot slutten av 20-årene ble det slutt på det og, og er nå kun en rolig middag med mannen, eller besøk av nærmeste familie. 

Har noen venninner som liker å feire årlig, som regel de som er single. Og det er bare kos. Håper virkelig ikke de begynner å føle at det er feil og kleint, slik enkelte her antyder. 

Anonymkode: 69ee6...9df

[AnonymBruker]

Så ufattelig triste liv en del her på Kvinneguiden tydeligvis lever! 

Det er faktisk mulig å kjøpe kake (eller bake en selv, hvis man føler for det) selv om man er voksen altså.  

Anonymkode: e47eb...9a1

[Gjest Luksusbia]

Etter konfirmasjonen

[Stor pike]

Har ikke sluttet. Man burde feire bursdagen sin i takknemlighet for å ha fått et år til. Ikke alle får det. 

[AnonymBruker]

Sluttet med barnebursdag på 10, familiebursdag rundt 13 kanskje. Hadde vennebursdag som 15 igjen. Så ballet det på seg med feiringer i studietida. Droppet 31, men feiret 32. Tror ikke jeg stopper med bursdag, det er jo en feiring av selve livet! 

Anonymkode: 480f6...9a0

[Arkana]

Vi har ikke sluttet. Vi inviterer fremdeles familie som bor i nærheten på bursdagsmiddag og kake og vi får og gir gaver. Livet har nok hverdager allerede.

[AnonymBruker]

Sluttet? Er ingen hos oss som har sluttet. Vi har familieselskap i hver bursdag, men nå er ikke vi så mange da. 

Anonymkode: 067ce...595

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Sluttet med barnebursdag på 10, familiebursdag rundt 13 kanskje. Hadde vennebursdag som 15 igjen. Så ballet det på seg med feiringer i studietida. Droppet 31, men feiret 32. Tror ikke jeg stopper med bursdag, det er jo en feiring av selve livet! 

Anonymkode: 480f6...9a0

Dette er forresten feiringer med venner, ja. Slekta har jeg ikke så mye med å gjøre, så det ville blitt veldig spesielt. 

Anonymkode: 480f6...9a0

[AnonymBruker]

Når du sier «familieselskap» så vet jeg ikke helt hva du mener.

Jeg og alle i familien feirer enda. 2 av 3 søsken er i 30 årene, voksne med barn. Men vi feirer enda med familieselskap, samme går for mine foreldre.

Men familieselskap = alle oss nærmeste; mor, far, søsken, deres partnere og barn, og begge sider. Altså nærmeste familie som feirer dagen sammen.

Anonymkode: a6b65...17b

[AnonymBruker]

I min familie er det vanlig å slutte med bursdagsfeiringer og gaver da vi fyller 18. Har fått en gave ved runde tall av mamma (da jeg ble 20, 25 og 30), men ellers bare en gratulasjon. 
I min samboers familie blir de ikke ferdige. Der ber de inn til bursdagsfeiring selv om det «bare» er en som fyller 36, f.eks. Samboer liker også å varte opp meg på min bursdag, jeg får gave og middag ute. 

Anonymkode: 83ce7...cf1

[AnonymBruker]

Her har vi ikke sluttet, jeg har passert 50. 
 

Pleier invitere familie og venner på kaker etc en søndag rundt bursdagen, gjerne en middag på selve dagen. Vi er ikke så mange, så ikke noe stort selskap. 

Anonymkode: f34ab...b47

[AnonymBruker]

 Vi reiser ut og spiser med de voksne barna og et barnebarn å.  Spontant utenom selve dagen og i stillhet. Uten at kontrollerende tanter fettere og bestemødre får rede på det.Stille og fredelig sånn vi liker det uten høye skuldre og manipulative familiemedlemmer som vil vite ALT. Befriende!

Anonymkode: c0e4e...042

[AnonymBruker]

Jeg er 41 og ikke i nærheten av å slutte med bursdag. Det er fint med anledninger til å samle familien, og vi lar ikke slike anledninger gå fra oss.

Vi er ikke så mange, blir bare 20-25 stk når vi inviterer.

Anonymkode: 8533c...c7a