Trenger litt hjelp

[Gjest Gjest_Lilja_*]

Takker for svar Da vet jeg mer Jeg kjenner meg igjen i mye av det :,( Men uff jeg vil ikke ha det sånn og alt er min egen skyld det er jeg som har klart dette selv og få lavt stoffskifte av denne sykdommen er mislykka da :,( Jeg vil ikke ha lavt stoffskifte , vil ikke ta tabletter resten av mitt liv jeg vil ikke ha det sånn da vil jeg heller dø, viss jeg ikke da kan bli helt frisk Da trenger jeg ikke dø

[Gjest Gjest_Amy_*]

Hei!

Høres ut som du har det tøft for tida. Det er sikkert vanskelig at du da opplever å ikke bli skikkelig møtt og forstått av legen din. Som mange her har sagt, kan du jo prøve en annen lege. Kanskje har du en venninne, mor, kjæresten din - en eller annen som kan anbefale en lege. Det er stor forskjell på leger!! Akkurat som det er stor forskjell på oss alle. Kanskje vil du føle deg bedre møtt og lettere kunne kommunisere med en annen lege. I avisa stod det at fastlegeordningen (den er 5 år gammel nå) har vært en suksess. Men man har sett at pasientene stiller krav til legene sine, mange bytter lege dersom de ikke synes de får riktig behandling.

Jeg tenker at det er viktig at du får god oppfølging av legen din siden du står på faste medisiner og fordi du tidligere har slitt mye med spiseforsyrrelse og fremdeles strever med maten og følelsene.

Det er bra at du har begynt hos psykolog . Gi han (eller var den en hun?) en sjanse til. Husk at det tar tid å jobbe med problemer. Psykologen din tåler helt garantert at du forsøker å sette ord på hvordan du opplevde den forrige timen med han/henne. Slik blir dere bedre kjent og kanskje vil det gjøre det lettere å komme inn på det virvarret av tanker du kanskje har. Psykoger skal dessuten vite en del om stoffskifteproblemer! Som mange i tråden har vært inne på, har jo lavt stoffskiftesykdom mange symptomer. Det varierer hvilke man har og hvor strerkt. Saken er at symptomene både går på det fysiske og det psykiske. Lavt stoffskifte kan faktisk ligne depresjon.

Ok, kanskje har du fått stoffskifte-problemer fordi du har rota med maten i flere år. Men prøv likevel å fortell deg selv at javel, men hva kan jeg gjøre nå?

Vi som sliter med lavt stoffskifte må aldri stoppe å ta medisinen! Da blir du dårligere fort. Det tar tid å finne riktig dosering. Kanskje kan du ringe legekontoret og få svarene fra blodprøvene sendt til deg. Les på nettet og kanskje kjøp litteratur om det. Lær om diagnosen din. Kanskje må du bruke medisin resten av livet. Men husk at mange, mange må ta tyroksinen sin hver dag. Dette er en svært vanlig sykdom som man får (flest kvinner) også uten å ha hatt sneven av spiseforstyrrelse! Noen få (tror jeg) kan slutte med medisin etter en stund, men de fleste må ta den resten av livet. Når du får riktig dose, er det stor sjanse for at stoffskifte blir "normalt". Siden stoffskiftet styrer mange prosesser i kroppen, vil du kunne merke dette på mye. Men her må man være tolmodig! Det tar tid å finne ut hvilken dose du skal ha!

Vansker med mat og følelser kureres jo ikke med tyrosksin, men kanskje blir det lettere å jobbe med dette når du føler deg mere pigg.

[Bobeline]

Hvis du synes det er vondt å forstå legen din kan du kanskje ta med noen du stoler på, som kjæresten, en forelder eller en god venn eller venninne til neste legebesøk. Mange synes det er lettere å snakke med legen når de har med seg noen de stoler på. Da er man to som kan huske informasjon som legen har gitt, og man kan sammen i fellesskap stille spørsmål.

Jeg vil fremdeles poengtere at jeg mener det ikke er du som er dum. Det er ikke så lett å forstå leger bestandig. Jeg synes legen din skal sørge for å finne ut om du forstår det h*n sier, ellers gjør ikke legen en god nok jobb. Selv har jeg heldigvis ikke dette problemet, men jeg har blitt overrasket når leger jeg har vært til har snakket til meg med latinske ord og uttrykk når de skal beskrive mitt sykdomsbilde. Siden jeg kan latin, og terminologien som legene bruker, forstår jeg hva de sier. Men det overrasker meg likevel at de snakker slik til pasienter/brukere som de ikke vet om har forutsetninger til å forstå disse fremmedordene eller ikke.

Jeg synes også du skal si fra til psykologen din hvordan du opplevde siste time. Jeg tror det kan være lurt for å få progresjon (komme videre) i samtalene deres. Da vet også psykologen hva tenker, føler og mener om samtalene dere fører, og det er vel det viktigste.

Jeg har også hørt at det er mulig å leve et fullgodt liv med en stoffskifte sykdom. Når medisindosen er rett, tror jeg du vil få det mye bedre symptommessig. Og husk at det er ikke sikkert at det er du som er skyld i sykdommen. Sykdommer kommer ofte uten noen spesiell grunn, og det er ingen som vil ha dem (regner jeg med). Jeg synes ikke du skal gi deg selv skylden for den.

[Gjest Gjest_Lilja_*]

Det er så fint at noen svarer her inne , rart jeg føler dere hjelper meg mer enn hva legen gjør og Psykologen.Det jeg strever med nå er at jeg har fått en ny Psykolog og der var jeg igår og det var så Skummelt der. Og hun har som mål at jeg skal holde meg der jeg veier nå. Men jeg trodde Psykologer skulle hjelpe jeg at man skal få det litt bedre. Da jeg vil litt ned så er ikke det galt for det er ikke farligt for meg nå. Det var jo det før da jeg veide for lite. Men jeg får det jo heller ikke til ennå jeg spiser sunt og trener en del 3 ganger i uka det rikker seg ikke og jeg er sliten så sliten særlig for at det ikke går min vei. Den forrige Psykologen forsto meg og ville hjelpe meg litt ned så jeg skulle få det bedre, da jeg sliter så mye med det at ja man kan gjøre noe dumt med seg selv. Men nå er jeg redd den nye Psykologen det føles som hun ikke har tenkt hjelpe meg, det hun setter som mål og som skal hjelpe meg er feil for meg. Og skal man grue seg sånn til og gå til henne. Jeg hadde en fin Psykolog som forsto meg og nå føles alt håp ute. Jeg vil jo ikke bli mer syk men føles som det er det jeg kommer til og bli da jeg går hos den nye nå :,( Jeg håper også at det går ann bli frisk og slippe ta Levaxin en gang hadde vært bra for meg

Tusen takk for mld jeg får tilbake

[Ling]

Du skriver at du er så sliten, særlig fordi ting ikke går din vei. Du skriver også at du mener den nye psykologen ikke ønsker å hjelpe deg for hun ikke er enig med deg om det du mener er riktig for deg - altså å gå ned enda flere kilo så du kan bli enda mer undervektig enn du er. Du nevner også ved flere anledninger i tråden at du noen ganger skulle ønske du kunne slippe dette livet og dø pga ovennevnte.

La meg få gi deg min ærlige tilbakemelding: Til å være 27 år virker du naiv, uvitende og blokkert for selvinnsikt. Hva er det å hjelpe deg? Vær enig?? Du bør virkelig vurdere hva "hjelp" innbærer. Da ville du kanskje se at "din vei" ikke er den rette i alle sammenhenger og særlig ikke i denne sammenhengen som innebærer at du faktisk er syk. Og du vil heller ikke bli så sliten hvis du sluttet å sloss mot det som ikke stemmer med dine egne oppfatninger.

Og helt ærlig: Hvis du ønsker å slippe dette livet pga dine få kilo i "overvekt" og noen trange klær, da må du virkelig ta deg sjøl et solid tak i nakken! Det er en utakknemlighet og et hovmod som er forkastelig!

Du må komme det ut av den obsessive kokkongen du lever i og ta ansvar for deg selv! Du har sikkert - som alle oss andre - noe å være trist og misfornøyd over og mye å være glad og takknemlig for. Hvis du velger å satse hele livet på noen skarve kilo som du helt klart ikke trenger å miste, er du langt sykere enn du er klar over.

Måtte du finne en langt sunnere vei å gå i livet. Alt godt.

[Gjest gjesta]

Lilja;

Jeg vil anbefale deg å ta en telefon til Mental Helse. Nummeret deres finner du på www.mentalhelse.no

Ingen her inne har kompetanse til å hjelpe deg slik som de kan, og på det grunnlaget stenges denne tråden.

Lykke til!

Mie (mod)