Gruer meg til alle helligdager, skilte foreldre langt unna..

[AnonymBruker]

Jeg er voksen, 36 år 🙈 samboer, ingen barn. Bor et par timer unna foreldrene mine, bror i utlandet. De er skilt og alene begge to. Far er dement, og spør alltid etter besøk. Som jo er naturlig.. mor vil jo og gjerne vi er sammen. Heldigvis er de gode venner, så vi kan feire sammen. 

Men jeg gruer meg sånn til alle helligdager, påske, 17 mai, pinse..  og særlig jul. Har begynt å Grue meg alt nå 🙈 i julen reiser mye til besteforeldrene mine i utlandet, så hun er hjemme nyttårsaften. I 2 år nå har jeg feiret jul med samboers familie, i år vil jeg veldig gjerne feire med min egen familie. Men da vet jeg samboer ikke vil være med nyttårsaften, så får jeg ikke noe feiring med mor. Og det bare ødelegger så for meg.. 

Nå i påsken er søskenbarnet mitt med barna sine på felles familie hytte med sine foreldre. Jeg er og vokst opp med det( liten familie), men mange år siden sist.. men jeg klarer bare ikke glede meg for at de er sammen. Bare sjalu og gleder meg til alle disse dagene er over..  

Hvordan takle disse følelsene? Har dårlig samvittighet uansett hva jeg gjør, og ikke noe blir hyggelig.. hjelp!

Anonymkode: 2c403...810