Du som ble utsatt for overgrep av din bestefar, og nå har fått egne barn...

[AnonymBruker]

Morfar forgrep seg på meg hele barndommen, og nå er jeg gravid med mitt første barn. Jeg går til psykolog og har god oppfølging av psykisk helseteam, men vil bare høre helt spesifikt om det er noen andre her som har vært i samme situasjon, og som synes det var vanskelig med sin egen far og svigerfar som ble besteforeldre til barnet deres. Hvordan gikk det med dere, hvordan taklet dere det? 

Bare så det er sagt - jeg har ingen grunn til å tro at verken min far eller svigerfar kommer til å gjøre noe galt, dette er en ren kroppslig traumereaksjon og kommer ikke til å gå utover noen andre enn meg selv. Ingen reaksjon utad, bare en veldig ubehagelig kvalmefølelse inni meg. 

Jeg får alltid denne reaksjonen når jeg ser et barnebarn på en bestefars fang, og lignende. Noen ganger er det nok å se en eldre mann med et barn under 10 år. Nå skal mitt barn sitte på min pappas fang. Det er så utrolig trist at jeg gruer meg til en i utgangspunktet så fin ting.  

Anonymkode: 98540...8d1

[Josephine]

Nei, jeg kunne aldri mistenkt min far for det, men vi har til gjengjeld et veldig nært forhold. 

Når det gjelder barnets andre bestefedre (ste-bestefar og farfar), ser de barnet kun noen ganger per år, så det er ikke en aktuell problemstilling nå.

Heldigvis er ikke de to ovennevnte menn som jeg ville tenkt på som overgripere, en ansatt i barnehagen derimot... slet jeg litt med. Tvang meg til å prate med ham og se bort fra de litt sære reaksjonene, og han virker helt ok idag.

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg. Jeg var i samme situasjon i barndommen, men jeg har aldri fått hjelp for det(som vil si, jeg går ikke til psykolog og har aldri gjort det, og har heller aldri nevnt det til noen). 
Jeg er veldig på allerten med tanke på barn og voksne. Det skal lite til før man går over grensa mi. F.eks at bestefar har mitt barn på fanget. Da må jeg holde meg i skinnet. Når samme mann vil skifte bleie må jeg bite meg i kinnet. For jeg vet han ikke vil gjøre noe med mitt barn. Ingenting tyder på det, men jeg er likevel i alarmmodus, for man VET aldri. Men jeg har det samme med kvinner. Mormor og bestemor som vil holde, nusse, skifte bleie osv. jeg må virkelig ta meg sammen og tenke at alle er ikke pedofile. 

Da min overgriper levde fikk ikke mitt barn reise dit(hun var 2 år da han døde). Han fikk alltid muligheten til å klå og utføre overgrep om det var 1 til i huset eller 20 til i huset. Han fikk aldri se barnet mitt og barnet mitt skulle så absolutt ikke ut på noe sosiale medier(fremdeles ikke). Jeg er også skeptisk til mannlige barnehagearbeidere, lærere, alt som har med barn å gjøre, men jeg holder det inni meg og tenker at jeg kun er skadet.

Anonymkode: 19e72...a38

[AnonymBruker]

Jeg er utsatt for overgrep av familiemedlem og kan relatere til hva du skriver. For meg ble det uaktuelt med overnatting før barnet vårt begynte å prate, og bleiesituasjoner som liten skjedde med åpen dør eller at jeg var med.. Det går ikke utover noen, det skåner - både meg og barnet mitt. 
 

Senere har jeg blitt mer trygg, nå er det overnattinger og dobesøk med lukkede dører og jeg føler at vi har et forhold hvor barnet mitt kan fortelle meg om noe skjer. 
 

sender en klem❤️

Anonymkode: 9a23d...96d

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært utsatt for overgrep, men det har min biologisk mor. Min far var veldig beskyttene og jeg har nok fått noe av den frykten han opplevde i møte med dette.

Overgrepene min mor og tanter opplevde var så ødeleggende at hun klarte ikke å være mor. Så jeg er nok i overkant skeptisk til andre menneskers hensikter. 

 

Anonymkode: 58716...43f