Lånt penger av mor - kan jeg ikke bruke penger på noe da?

[AnonymBruker]

Jeg er 35 år gammel, enslig og barnløs. Nylig samlivsbrudd og sto litt på bar bakke nå på nyåret. Det var et dårlig forhold som har ødelagt meg mye psykisk og jeg brukte lang tid på å endelig klare å bryte. Fikk mye hjelp av familie og venner.

Havnet i en litt kjip situasjon økonomisk med min mor, og usikker om jeg tenker feil. Vil gjerne høre hva andre her tenker om saken.

Jeg har lånt flere tusen kroner fra min mor.

Først så ble det 20 tusen når vi bestilte oss en ferie sammen, også spurte jeg henne om jeg kunne låne de 20 tusen til ferieturen. Så denne spurte jeg spesifikt om selv. Det var ingen problem. Og vi avtalte at hun skulle få de tilbake når jeg fikk bonus på jobb og feriepengene. Jeg sto uten noen ting, og hadde satt meg selv i en kjipt situasjon økonomisk. 

Senere så skjedde det litt mer dumt. Hunden er blitt syk og det har kostet noen tusen. Forsinkring har dekket mye, men langt fra alt. Så det har kostet endel. I tillegg så har jeg fått problemer med tennene, og har måtte få noe implantater osv. De har også kostet noen tusen. Så det har vært noen dyre måneder nå. 

Oppi dette så har jeg slitt mye psykisk det siste året. Dette forholdet ødela meg fullstendig og jeg har vært sykemeldt mye, og jobbet delvis noe av tiden. Jeg har blitt avvist av DPS flere ganger og fastlegen min skjønner det ikke. Meg og min mor undersøkte dette med privat psykolog, jeg nevnte til henne at jeg vurderte det hvis ikke DPS kunne hjelpe snart. Fikk nok et avslag, men jeg la privat psykolog fra meg fordi det blir for kostbart. 

Min mor sier da at hun kan betale dette. Det kan være et lån, og jeg kan betale henne tilbake når som helst, bare før hennes død. Men ingen hast. Og ikke noe å tenke på.. Så etter litt tenking takker jeg ja til dette tilbudet. Veldig generøst av henne, og jeg startet for en tid tilbake med behandling. 

Privat psykolog er dyrt, og jeg er langt fra ferdig der. At dette kan koste alene 30-50 tusen ser jeg ikke bort fra. Noe min mor også var inneforstått med. Vi pratet om dette forut.

Så min mor var inneforstått med at jeg da ville ha en gjeld hos henne på rundt 50-70 tusen. Vilt mye! Men det var ingen press om tilbakebetaling. Så jeg har prøvd å fokusere på meg og helsa. Ting har gått bedre i det siste, noe hun også har bemerket.

Jeg går over til delvis AAP nå etterhvert og planen er å trappe opp med jobbing etterhvert som behandling løper og livet bygger seg forhåpentlig opp. Men på delvis AAP går man jo også ned i inntekt. Noe jeg også har pratet med min mor om. Og hun da bemerket at ja hun var jo inneforstått med at pengene hun hadde lånt meg ikke ville komme mens jeg gikk på AAP. Jeg ble litt satt ut av kommentaren fordi jeg følte da på et press om tilbakebetaling, selv om hun tidligere sa at det var helt uten frist. Så det var litt kjipt, men ok..

Det som ble litt kjøpere nå, er at jeg fikk tilbud fra noen venner om å bli med på hyttetur i påska. Og min mor bemerket da hvordan jeg skulle ha råd til dette. Også hadde jeg kjøpt en ny ullgenser til denne turen, og det kommenterte hun også. Hun dro opp pengene jeg hadde lånt av henne, og spurte om jeg hadde tenkt på henne og hva hun følte når jeg hadde lånt penger av henne og samtidig gikk å shoppet som hun sa.

Jeg skal jo ærlig innrømme at jeg hadde ullgenser allerede. Så det var ikke slik at denne ullgenser var en ren nødvendighet. Men det var et tilbud, og jeg hadde litt lyst på noe nytt å føle meg bra i. 

Jeg vet jeg skylder henne mange tusen, og med videre behandling blir det jo mye mer. Men, jeg synes det er vanskelig at jeg nå skal ha forbud mot noe gøy frem til den er betalt. Da hadde jeg aldri lånt dem. 

Mener ikke at jeg skal sprade rundt å shoppe som en gal. Men jeg hadde heller ikke trodd at jeg ikke kunne unne meg noe på denne tiden. 

Tenker jeg helt feil? Når hun sa at jeg kunne bruke så lang tid på tilbakebetaling så tenkte jeg at da må jeg kutte ut noe, å legge noe av til henne, men ikke legge av alle mulige midler til henne. 

Hva ville dere tenkt i en slik situasjon? Er jeg en fæl og utakknemlig datter?

Jeg har takket henne for å kunne låne meg disse pengene. Og er virkelig takknemlig for det. Virkelig!! 

Mener ikke å være utakknemlig. Og skjønner det er provoserende hvis jeg har lånt noen penger til mat og de etterpå er å shopper. Men, jeg følte dette var litt annerledes.

Og nei, hun trenger ikke de pengene selv akkurat nå. Det er penger hun arvet i fjor, og som hun er litt usikker hva hun skal gjøre med. Men det er klart at hvis hun plutselig skulle finne utav at hun ville kjøpe seg ei hytte eller noe, så kan de pengene jeg skylder henne komme godt med. Jeg ser jo den..

Anonymkode: 6f9ce...6c3

[AnonymBruker]

Har du lånt, betaler du tilbake når hun vil det. Det er jo helt horribelt at en skal låne penger til ferieturer. Ferie er ikke en nødvendighet.

Anonymkode: d91f8...37d

[AnonymBruker]

Fra en som også låner penger av og til fra mamma: betal tilbake først før du har morro. Eller ha morro uten at hun vet det. Det er problemet når man låner penger av noen man kjenner. Ikke bare er man i økonomisk gjeld til personen men man er også I en typ sosial gjeld. En annen mulig løsning er at dere legger opp en avbetalingsplan. Og så kan du styre med pengene etter det som du vil. 

Anonymkode: cd5af...084

[AnonymBruker]

Når man har så lite penger at man må låne penger for å klare seg, så har man vel kanskje ikke råd til en ferietur/hyttetur. Var vel kanskje det hun reagerte på. 
Hun skjønte jo at du ikke kunne betale tilbake på aap, men da bør du vel kanskje ikke bruke mye penger på tur

Anonymkode: 65776...bd2

[Violetta]

Du må lage en nedbetalingsavtale som du kan leve med med din mor. 

Kan du eventuelt be om at en del av summen gjøres om til forskudd på arv?

[Hedda-78]

Du må jo nesten prate med henne. Minne henne på at hun sa selv at det var greit at det ta tid før du betaler tilbake, og foreslå at dere skriver en tilbakebetalingsplan. Planen må være gjennomførbar, og din mor kan ikke legge seg opp i ditt forbruk utenom så lenge du betaler iht planen. Sørg for å ta høyde for at hun går glipp av renter siden hun ikke lenger har pengene på sin konto. Mitt forslag er at du betaler renter som er like høye som rentene på hennes bankkonto, f.eks 3%.

[AnonymBruker]

Du har lånt penger til ferie 😳 Du hadde ikke råd til den ferien og skal nå sitte og betale på det i lang tid fremover..

Nedbetaling av gjeld kommer før hyttetur og en ullgenser du selv sier at du ikke trengte.

Jeg hadde vært skuffet om jeg var din mor. Mulig ville jeg ikke lånt deg penger igjen når du viser så liten interesse av å betale gjelden din.

Lag en nedbetalingsplan sammen med moren din og frem til den gjelden er betalt får du holde deg borte fra festing og hyttetur.

Anonymkode: c30c9...a27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Fra en som også låner penger av og til fra mamma: betal tilbake først før du har morro. Eller ha morro uten at hun vet det. Det er problemet når man låner penger av noen man kjenner. Ikke bare er man i økonomisk gjeld til personen men man er også I en typ sosial gjeld. En annen mulig løsning er at dere legger opp en avbetalingsplan. Og så kan du styre med pengene etter det som du vil. 

Anonymkode: cd5af...084

Hvorfor? Jeg har aldri lånt penger fra mine foreldre. Eller noen, for den saks skyld. 

Sparer opp i forkant, og har en god buffer. 

Så forstår jeg at alt kan skje på en gang, og at man har maks uflaks. Men å uttrykke at du stadig låner penger, det vitner bare om veldig dårlig selvkontroll. 

Anonymkode: 9dce8...bfa

[AnonymBruker]

Hvis du noen gang skal ha sjanse til å bli kvitt denne gjelden til din mor igjen, så må du kutte ned på alle unødvendige utgifter, og spare/betale ned der du kan. 

Å reise på tur med venninner er greit, hvis de vet at du har lite penger, og tar hensyn til det. Da bør ikke selve turen koste så mye. 
Men nye klær du ikke trenger, bør du faktisk ikke handle. 

Anonymkode: e95a6...7be

[AnonymBruker]

Det stiller seg kanskje litt annerledes med lån mellom mor og datter. Jeg har selv en raus mor som hadde ettergitt et slikt beløp, om jeg hadde havnet i økonomisk uføre (men så har jeg aldri måtte låne penger av verken mamma eller venner).

Når det er sagt synes jeg det er uting å bruke penger på ferieturer, dyre klær etc så lenge man har en ganske stort lånebeløp utestående. Jeg har selv lånt ut tilsvarende beløp til en venn, og skal innrømme at jeg hadde blitt litt irritert om denne vennen hadde prioritert å bruke penger på ferieturer og dyre klær fremfor å  betale tilbake utestående gjeld (men jeg har heldigvis ikke oversikt over hva han bruker av penger til hverdags, så slipper å irritere meg). Det er derfor det sannsynligvis ikke er lurt å verken låne eller låne bort penger til folk man vanligvis har en god relasjon med, for det kan fort bli irritasjon og dårlig forhold. 

Anonymkode: bb3c1...a40

[AnonymBruker]

Sett dere ned og lag en nedbetalingsplan med dn gang. Det jeg ikke skjønner er at du brukte 20.000 du ikke har på ferie. Har mer forståelse for tenner, hund og psykolog. Men du driver og bruker penger du ikke har. Er ganske vanlig at foreldre blander seg bort i hva voksne barn bruker penger på når de har gitt dem et lån. Har hørt om to forskjellige som opplevde det. Begge ordnet med annet lån og betalte foreldre tilbake. Nettopp fordi det fort blir konflikter med private lån innad i familien.

Anonymkode: 0621c...2d1

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon som moren din. Min bror har lånt penger av meg ifm at han måtte flytte. I fjor ba jeg om å få tilbake en del da han fikk feriepenger da jeg skulle pusse opp  og det fikk jeg uten diskusjon. Siden det har det ikke blitt nevnt noe om tilbakebetaling. Det irriterer meg  da jeg ser på livsstilen hans at han har råd til å sette over litt penger til meg hver måned. Jeg vil råde deg til å snakke med moren din om en tilbakebetalingsplan. Ikke bare bruke penger på unødvendige ting i stedet for å betale henne.

Anonymkode: 8f54e...e58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg er 35 år gammel, enslig og barnløs. Nylig samlivsbrudd og sto litt på bar bakke nå på nyåret. Det var et dårlig forhold som har ødelagt meg mye psykisk og jeg brukte lang tid på å endelig klare å bryte. Fikk mye hjelp av familie og venner.

Havnet i en litt kjip situasjon økonomisk med min mor, og usikker om jeg tenker feil. Vil gjerne høre hva andre her tenker om saken.

Jeg har lånt flere tusen kroner fra min mor.

Først så ble det 20 tusen når vi bestilte oss en ferie sammen, også spurte jeg henne om jeg kunne låne de 20 tusen til ferieturen. Så denne spurte jeg spesifikt om selv. Det var ingen problem. Og vi avtalte at hun skulle få de tilbake når jeg fikk bonus på jobb og feriepengene. Jeg sto uten noen ting, og hadde satt meg selv i en kjipt situasjon økonomisk. 

Senere så skjedde det litt mer dumt. Hunden er blitt syk og det har kostet noen tusen. Forsinkring har dekket mye, men langt fra alt. Så det har kostet endel. I tillegg så har jeg fått problemer med tennene, og har måtte få noe implantater osv. De har også kostet noen tusen. Så det har vært noen dyre måneder nå. 

Oppi dette så har jeg slitt mye psykisk det siste året. Dette forholdet ødela meg fullstendig og jeg har vært sykemeldt mye, og jobbet delvis noe av tiden. Jeg har blitt avvist av DPS flere ganger og fastlegen min skjønner det ikke. Meg og min mor undersøkte dette med privat psykolog, jeg nevnte til henne at jeg vurderte det hvis ikke DPS kunne hjelpe snart. Fikk nok et avslag, men jeg la privat psykolog fra meg fordi det blir for kostbart. 

Min mor sier da at hun kan betale dette. Det kan være et lån, og jeg kan betale henne tilbake når som helst, bare før hennes død. Men ingen hast. Og ikke noe å tenke på.. Så etter litt tenking takker jeg ja til dette tilbudet. Veldig generøst av henne, og jeg startet for en tid tilbake med behandling. 

Privat psykolog er dyrt, og jeg er langt fra ferdig der. At dette kan koste alene 30-50 tusen ser jeg ikke bort fra. Noe min mor også var inneforstått med. Vi pratet om dette forut.

Så min mor var inneforstått med at jeg da ville ha en gjeld hos henne på rundt 50-70 tusen. Vilt mye! Men det var ingen press om tilbakebetaling. Så jeg har prøvd å fokusere på meg og helsa. Ting har gått bedre i det siste, noe hun også har bemerket.

Jeg går over til delvis AAP nå etterhvert og planen er å trappe opp med jobbing etterhvert som behandling løper og livet bygger seg forhåpentlig opp. Men på delvis AAP går man jo også ned i inntekt. Noe jeg også har pratet med min mor om. Og hun da bemerket at ja hun var jo inneforstått med at pengene hun hadde lånt meg ikke ville komme mens jeg gikk på AAP. Jeg ble litt satt ut av kommentaren fordi jeg følte da på et press om tilbakebetaling, selv om hun tidligere sa at det var helt uten frist. Så det var litt kjipt, men ok..

Det som ble litt kjøpere nå, er at jeg fikk tilbud fra noen venner om å bli med på hyttetur i påska. Og min mor bemerket da hvordan jeg skulle ha råd til dette. Også hadde jeg kjøpt en ny ullgenser til denne turen, og det kommenterte hun også. Hun dro opp pengene jeg hadde lånt av henne, og spurte om jeg hadde tenkt på henne og hva hun følte når jeg hadde lånt penger av henne og samtidig gikk å shoppet som hun sa.

Jeg skal jo ærlig innrømme at jeg hadde ullgenser allerede. Så det var ikke slik at denne ullgenser var en ren nødvendighet. Men det var et tilbud, og jeg hadde litt lyst på noe nytt å føle meg bra i. 

Jeg vet jeg skylder henne mange tusen, og med videre behandling blir det jo mye mer. Men, jeg synes det er vanskelig at jeg nå skal ha forbud mot noe gøy frem til den er betalt. Da hadde jeg aldri lånt dem. 

Mener ikke at jeg skal sprade rundt å shoppe som en gal. Men jeg hadde heller ikke trodd at jeg ikke kunne unne meg noe på denne tiden. 

Tenker jeg helt feil? Når hun sa at jeg kunne bruke så lang tid på tilbakebetaling så tenkte jeg at da må jeg kutte ut noe, å legge noe av til henne, men ikke legge av alle mulige midler til henne. 

Hva ville dere tenkt i en slik situasjon? Er jeg en fæl og utakknemlig datter?

Jeg har takket henne for å kunne låne meg disse pengene. Og er virkelig takknemlig for det. Virkelig!! 

Mener ikke å være utakknemlig. Og skjønner det er provoserende hvis jeg har lånt noen penger til mat og de etterpå er å shopper. Men, jeg følte dette var litt annerledes.

Og nei, hun trenger ikke de pengene selv akkurat nå. Det er penger hun arvet i fjor, og som hun er litt usikker hva hun skal gjøre med. Men det er klart at hvis hun plutselig skulle finne utav at hun ville kjøpe seg ei hytte eller noe, så kan de pengene jeg skylder henne komme godt med. Jeg ser jo den..

Anonymkode: 6f9ce...6c3

Hva med å lage en slags nedbetalingsplan? Hvor du betaler ned bittelitt hver mnd nå og mer om en stund. Så slipper du mas fra mor og du får bedre samvittighet?

Anonymkode: 5a2da...c7c

[AnonymBruker]

Du prioriterer så klart gjeld. Ellers så misbruker du hjelpen du har fått. Du drar ikke på hyttetur eller ferie når du har gjeld oppover ørene. 

Å pådra deg enda mer gjeld når du ikke er i stand til å betale det du allerede skylder, det er idiotisk fra din side. Men det er ditt ansvar og problem. Når du har såpass stor gjeld, så har du ikke råd til å kjøpe en ullgenser (når du har fra før) og attpåtil til en tur du ikke har råd til. 

Anonymkode: 22fea...8e8

[AnonymBruker]

Moren din lånte deg de pengene for at du skulle gå til psykolog og bli frisk. Hun sa ikke noe om at pengene gikk til regning for hunden eller tannlege, for det var en nødvendighet. At du drar på hytta og føler at du må kjøpe ny ullgenser når du allerede har en liggende fra før, er sløs med penger. 

Anonymkode: d4096...ef4

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor? Jeg har aldri lånt penger fra mine foreldre. Eller noen, for den saks skyld. 

Sparer opp i forkant, og har en god buffer. 

Så forstår jeg at alt kan skje på en gang, og at man har maks uflaks. Men å uttrykke at du stadig låner penger, det vitner bare om veldig dårlig selvkontroll. 

Anonymkode: 9dce8...bfa

Kan love deg at du og jeg har levd helt forskjellige liv. Fint at du er så flink. 

Anonymkode: cd5af...084

[AnonymBruker]

Nedbetalingsplan. Spar en fast sum i mnd, eller hver gang du får penger. Vet at man ikke får mye på AAP, man kan alltid prioritere. F.eks. 1000 kr som man bruker til shopping går til gjeld. Vil så klart ta tid, men da har man bedre samvittighet når man vet at man sakte nedbetaler lånet.. 1000 kr i 20 måneder, 1 og halvt år ca. Det klarer du.

Med så mye i gjeld og dårlig økonomi burde du ikke låne mer til ferie og unødvendige ting. Skjønner at man vil ha det gøy, men da havner man i situasjoner som skaper stress fordi man måtte låne for å ha råd.

Anonymkode: b2ffb...f39

[AnonymBruker]

Ja, det er faktisk slik at når man pådrar seg privat gjeld unner man seg ingen ting før man har betalt tilbake.

Moren din er ikke en bank.

Anonymkode: 5c69a...3e5

[AnonymBruker]

Syns du har vært uansvarlig. Du har lånt mye penger av din mor. Da betaler du henne og ikke låne til ting som kan vente.

Anonymkode: c8cef...d05

[AnonymBruker]

Jeg som har voksne barn selv kjenner jo at det kommer fort en kommentar når dem bruker penger dem ikke har. Var det så lurt og slike ting. Men jeg sier det jo for at jeg bryr meg og ikke vil at dem skal tulle bort penger. Dem kan tulle bort litt penger når dem har råa til det mener jeg.  Og det har dem ikke enda. Må bygge det opp. Er sikkert det mora di mener også. Du gjør jo ting du ikke har penger til. Ja du føler at du vil ha en ny genser men du har jo ikke penger til det når du har privat gjeld. 

Anonymkode: c5811...bcc