Hvis du har en dårlig dag...

[AnonymBruker]

Hvis du har en dårlig dag eller er sliten, lar du det gå utover venner da? Eller kollegaer?

Anonymkode: f693a...c02

[AnonymBruker]

Man blir jo påvirka av de rundt seg, men det blir jo liksom litt "if you can't handle me at my worst you don't deserve me at my best"

Anonymkode: 5d456...f97

[AnonymBruker]

Jepp! 

Anonymkode: 71549...b03

[AnonymBruker]

Hvis det skjer, så unnskylder jeg meg alltid etter å ha roet meg ned i 5-10 minutter.

Anonymkode: 5ccf7...011

[Ebbeliten]

Nei. Jeg jobber hjemme. Men det hender jo mannen og ungene får høre det. 🤭

[AnonymBruker]

Merkelig nok har jeg aldri en dårlig dag.

Anonymkode: 28980...15a

[AnonymBruker]

Nei, er veldig bevisst å ikke gjøre det. 

Selv ikke mannen. Men det hender han får en advarsel om at jeg vil være mutt, mulig litt knapp, i og med at akkurat slik-og-slik føles veldig krevende i dag. 

Anbefaler en hard intervalløkt. 

Anonymkode: ecaa5...079

[Trolltunge]

Nei. Jeg er ærlig om det og prøver å la det gå utover ingen. Har en venninne hvor vi gjensidig kan komme med hjertesukk til hverandre, liksom blåse ut, og så føles det ofte bedre etterpå. Vi er flinke til å oppmuntre hverandre, uansett  hva som  står på. Om jeg har en dårlig dag på grunn av sykdom/smerter prøver jeg å ta det rolig og være mest alene. Hender at det går utover familie, ved at jeg er utålmodig og brå om de maser på meg etter at jeg har informert om at jeg har en dårlig dag, men påpeker da selvfølgelig hva som ligger bak, og ber igjen om ro. Sier selvfølgelig unnskyld dersom slikt tar det beste av meg, så de merker det. 

Mest krevende de dagene hvor kroppen virkelig sliter, men hvor det likevel ikke et mulig å bremse opp. 

Jeg er veldig bevisst på å ikke ta slikt utover andre. Være ærlig og ta ansvar for det selv. 

[K.B.]

Profesjonell nok til at man forskåner en uskyldig tredjepart for sånt. Kan jeg være mindre entusiastisk eller kortere? Selvfølgelig, men tror ingen rundt meg noen gang vil oppleve det som dårlig humør.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er helt uakseptabelt faktisk. Man kan kanskje merke at folk har varierende humør. men å la det gå utover kolleger vil jeg si er skriftlig advarsel grunn om det blir en vane.

Anonymkode: 9fbdf...3d5

[AnonymBruker]

Har sjelden hele dager, og HATER å føle meg sur eller oppgitt. Kan nok glippe litt da jeg er en hissigpropp, men mest på døde ting. Fjernkontroll som tuller, pc som ikke gjør det jeg vil via tankeoverføring etc 🤦‍♀️ Merker jeg at jeg er helt på viddene så marsjerer jeg meg en tur alene. Trør på. Da er jeg som regel over det når jeg kommer hjem igjen 😅 På jobb freser jeg støtt og stadig (stor organisasjon hvor jeg ikke er den eneste som irriterer seg på systemet), men der er folk vant til det og som regel enige, så det blir mer latter enn surskap av det.

Anonymkode: 4c1a4...463

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (1 time siden):

Nei. Jeg er ærlig om det og prøver å la det gå utover ingen. Har en venninne hvor vi gjensidig kan komme med hjertesukk til hverandre, liksom blåse ut, og så føles det ofte bedre etterpå. Vi er flinke til å oppmuntre hverandre, uansett  hva som  står på. Om jeg har en dårlig dag på grunn av sykdom/smerter prøver jeg å ta det rolig og være mest alene. Hender at det går utover familie, ved at jeg er utålmodig og brå om de maser på meg etter at jeg har informert om at jeg har en dårlig dag, men påpeker da selvfølgelig hva som ligger bak, og ber igjen om ro. Sier selvfølgelig unnskyld dersom slikt tar det beste av meg, så de merker det. 

Mest krevende de dagene hvor kroppen virkelig sliter, men hvor det likevel ikke et mulig å bremse opp. 

Jeg er veldig bevisst på å ikke ta slikt utover andre. Være ærlig og ta ansvar for det selv. 

Om å "ta det ut" betyr en utblåsning, frustrasjonsprat, så må jeg endre svaret mitt til "ja". Det forholdet har jeg både med mannen og venninner, selv nære kollegaer, at vi støtter hverandre og bruker hverandre på den måten. Men da er det selvfølgelig gjensidig.

Mitt svar gikk på å "ta det ut", som i å ha en elendig dag på jobb, og så komme hjem og skjelle ut mannen for den minste ting. 

Ser det er mulig jeg misforstod HI. 

Anonymkode: ecaa5...079

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Om å "ta det ut" betyr en utblåsning, frustrasjonsprat, så må jeg endre svaret mitt til "ja". Det forholdet har jeg både med mannen og venninner, selv nære kollegaer, at vi støtter hverandre og bruker hverandre på den måten. Men da er det selvfølgelig gjensidig.

Mitt svar gikk på å "ta det ut", som i å ha en elendig dag på jobb, og så komme hjem og skjelle ut mannen for den minste ting. 

Ser det er mulig jeg misforstod HI. 

Anonymkode: ecaa5...079

Mange gjør nok akkurat det. Har en elendig dag, og så kommer de hjem og lar det gå utover partner/barn. Eventuelt venner og kolleger. Jeg oppfattet dette også slik, og dette er jeg utrolig bevisst på å ikke gjøre. Jeg er direkte flau og skamfull om jeg feiler det minste i slikt. 

Ta det ut... altså jeg gjør jo også det ved å fortelle hva som står på, men ikke aggressivt. Det er mer sårbart ærlig. Dette står jeg i/føler jeg nå "utblåsning ", uten aggressivitet. Oppgitt/sårbar er nok bedre beskrivelse. Har som nevnt en veldig god venninne som er min beste sparringpartner og støtte i slikt. Ofte er det via meldinger, skriftlig eller muntlig, så det er mest å bare lette seg/fortelle. Kun i de verste situasjoner oppsøker vi hverandre og gråter litt på skuldrene til hverandre. Dette er gjensidig, og vi er veldig gode på å løfte hverandre opp begge to. Å ha "utlevert" meg til henne og fått noen råd/positive ord/omtanke medfører som regel at jeg er i mye bedre balanse når jeg da tar det opp med mann/barn/dem jeg trenger å ta ting opp med. Hun og jeg er veldig like i hvordan vi takler ting. Buse ut, føle lettelse ved å ikke bære alene, og så klarer vi å tenke positivt igjen. I det minste takle bedre. Min mann krisemaksimerer så fort, eventuelt bare "oppmuntrer" ved å totalt avfeie noe som problem (selv om det altså er det for meg der og da), så bedre å bruke henne som ventil. 😅

Jeg er vokst opp med foreldre som tok slikt ut i aggressivitet, og det er så ufattelig ubehagelig at slik vil jeg bare ikke ha det i mitt hjem. Ikke være slik selv, på noen måter. Jeg blir utrolig lei meg og skamfull om jeg er bare litt krass på hjemmebane på grunn av at jeg har en dårlig dag, selv når jeg allerede har forklart at dette er en dårlig dag. Det finnes ikke ok i mine øyne. 

Endret 25. mars 2024 av Trolltunge

[Gjest WhisperingWind]

Nei. Jeg og kjæresten lytter til hverandre når vi har dårlige dager. Noen ganger for å få innspill, andre ganger bare for å blåse ut. Vi deler alt mht følelse om det så er glede, frustrasjon, sorg eller sinne. 
 

Vi har aldri latt det gå utover hverandre. Vi deler og støtter hverandre. 
 

Samme med vennene mine. Vi deler og lytter, men vi blir ikke ekle mot hverandre.