Hvorfor klarer jeg ikke dra?

[AnonymBruker]

Jeg har et stort problem. Jeg har hele mitt liv slitt med angst og redsel for å være alene og bli forlatt. Jeg er i et forhold nå jeg har vært i noen år, som jeg vil ut av. Men hver gang vi har hatt et brudd får jeg panikk og blir hysterisk og vil bli sammen igjen. Jeg klarer ikke løsrive meg fra han. Jeg drømmer hele tiden om å date andre, og tenker den tanken ofte. Jeg føler at det må være noe unormalt med meg som gjør at jeg har det sånn her. Folk jeg kjenner har klart å gå gjennom brudd.

Kvinne 32

Anonymkode: c455f...d2b

[AnonymBruker]

Var så redd for det samme, kan dele min erfaring, som står i det nå.

Det tok meg rundt 4 år å dra. I 2 år var det offentlig at vi ikke var sammen mer. Så jeg kjenner til denne. 

Det er over en måned siden jeg har flyttet ut, har ikke vært her hele tiden. Men nå kjenner jeg at det begynner å synke inn. Først føltes det ekstremt sårbart, verden var snudd opp med, det var ingen steder å lande eller føle seg hjemme. Føler meg fortsatt ikke hjemme noen steder, men begynner å bli en vane å være alene. 

Tror du bare må stole på at kroppen vil klare den endringen. Du vil få følelsen av at du vil tilbake, å du vil nok slite med å ikke ønske det å. Å ikke se noen løsning, for du søker trygghet uten at det er noen trygghet å finne/trives med. Men den vil dukke opp igjen, du må bare stole på at det skjer etter en stund som kan bli tung å stå i. Men den kan også være fin. 

Tenk på hva du gleder deg til med å være alene. Tenk på hva som gjør at du ikke trives med hvor du er nå. Gi rom til å sørge for å gi slipp på tingene du liker. Det er så komplisert, men som du også sier, mange klarer det. Du må bare hoppe i det å la hjernen begynne å få gjøre jobben sin. 

Må bare får det til å høres bagateliserende ut. Men tro meg, jeg har sørget, blånektet og gjort motstand, grått høylytt om at exn ikke måtte stoppe bilen utenfor mitt nye hus, for dit skulle jeg IKKE inn. Vet ikke hvor mange ganger jeg ute av det blå har esklamert: Jeg vil ikke flytte, vi kan ikke være fra hverandre! Med: Vi må det, det vil gå bra som svar.

Men nå finner jeg meg plutserlig gående hit og får følelsen av at det er mer naturlig enn å dra hjem til han. Rart, trist, men for det beste. 

Bør du dele med han at du syns det er vanskelig å dra? Vet han det? For her måtte min sette ned foten, vi satte en dato igjen og igjen, men det skjedde når han ble streng, og det hadde gått så latterlig mye tid, var nødt til å gi meg. 

Lykke til! Legg en plan, men mest av alt, stol på at kroppen din som de fleste andre sin, klarer å komme seg gjennom dette 💜

Anonymkode: 94649...435

[AnonymBruker]

Jeg har det helt likt som deg...og står i det samme nå. Rasjonelt sett vet jeg at jeg trenger noe annet i et forhold. Jeg vet at jeg ikke er tro mot verken meg selv eller kjæresten med å fortsette. Men jeg reagerer helt likt som deg. Klarer ikke kutte. Kan tenke helt seriøst og avslappet på at det skal bli brudd. Ser for meg livet sammen med andre. Men når det først blir det så panikker jeg. Kan ikke i se for meg hvordan jeg skulle fått til et brudd. 

Anonymkode: 5bd94...67a

[AnonymBruker]

For det første må du klare deg alene. Du kan ikke tenke på dating nå. Det er galskap. Da min eksmann gikk fra meg ble jeg livredd. Jeg har vært alene i 5 år og sliter fortsatt til tider med vonde følelser. Har heldigvis barn som gjør at jeg ikke føler meg helt alene. Det er dessverre ikke noen vei utenom at et brudd er vondt. Du sier andre klarer det men det betyr ikke at det er lettere for dem enn for deg. De første månedene var fæle, på alle måter. Så går det bedre. Kanskje du har en god venninne du kan snakke om dette med. Det hjalp meg veldig da jeg har liten fanilie og lite støtte derfra. 

Anonymkode: ca59b...801

[Iselinberg]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg har det helt likt som deg...og står i det samme nå. Rasjonelt sett vet jeg at jeg trenger noe annet i et forhold. Jeg vet at jeg ikke er tro mot verken meg selv eller kjæresten med å fortsette. Men jeg reagerer helt likt som deg. Klarer ikke kutte. Kan tenke helt seriøst og avslappet på at det skal bli brudd. Ser for meg livet sammen med andre. Men når det først blir det så panikker jeg. Kan ikke i se for meg hvordan jeg skulle fått til et brudd. 

Anonymkode: 5bd94...67a

Endret 24. mars 2024 av Iselinberg

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg har det helt likt som deg...og står i det samme nå. Rasjonelt sett vet jeg at jeg trenger noe annet i et forhold. Jeg vet at jeg ikke er tro mot verken meg selv eller kjæresten med å fortsette. Men jeg reagerer helt likt som deg. Klarer ikke kutte. Kan tenke helt seriøst og avslappet på at det skal bli brudd. Ser for meg livet sammen med andre. Men når det først blir det så panikker jeg. Kan ikke i se for meg hvordan jeg skulle fått til et brudd. 

Anonymkode: 5bd94...67a

Sender klemmer ❤️

Anonymkode: c455f...d2b