Noen som har skilt seg fordi de er lei av familielivet her?

[AnonymBruker]

Jeg har mistet meg selv. 24/7 er jeg der for andre. Jeg har aldri hatt noe stort ønske om A4-livet med hus, unger, mann, stasjonsvogn og bikkje, men nå har jeg det. Jeg drømte om å reise, kanskje med en uplanlagt sønn/datter, leve livet litt sånn bohemsk uten masse regler, fotballtrening og dugnader i veket, men akkurat sånn er det blitt. Nå må jeg være lagleder, sette opp kioskvakter, gå på agilitykurs med bikkja, bake 30 boller til 17. mai, og beise hytta til svigermor. 
Jeg vil vekk. Jeg har ingen kjærestefølelser for mannen lenger, vi samarbeider godt, men thats it. Jeg drømmer om en liten leilighet for meg selv der jeg kan være i fred annen hver uke, og ha barna den andre. Kanskje jobbe litt ekstra så økonomien ble bedre. Jeg er så sliten av alt som forventes. Mannen gjør sitt, men alt annet må jeg ta. 
Noen som har gjort det? Stukket av? Hjalp det?

Anonymkode: 7e035...709

[AnonymBruker]

Fin beskrivelse av «det perfekte liv» sett fra innsiden. Skjønner deg godt.

Anonymkode: 98d7c...eb7

[AnonymBruker]

Har ikke gjort det men noen ganger har jeg lyst til å gjøre det. Kjenner meg igjen i alt du skriver. 

Anonymkode: 7f068...644

[AnonymBruker]

Njaa, både og. Her endte det med at jeg har barna 90% av tiden. Så jeg er ikke mer fri. Men jeg er mer fri til å forme familien slik jeg vil.

og det er forståelse for at jeg ikke får vært med på dugnader o.l. Fordi jeg er alene med to barn😅

Anonymkode: 077fe...506

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

 Mannen gjør sitt, men alt annet må jeg ta. 
Noen som har gjort det? Stukket av? Hjalp det?

Anonymkode: 7e035...709

Hva mener du at 'mannen gjør sitt'?

Men alt annet MÅ du ta? Er det noen grunn til at du MÅ ta alt annet?

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

fotballtrening og dugnader i veket, men akkurat sånn er det blitt. Nå må jeg være lagleder, sette opp kioskvakter, gå på agilitykurs med bikkja, bake 30 boller til 17. mai, og beise hytta til svigermor. 

Ikke noe er et must. Du må lære deg å si NEI

Anonymkode: f3d11...51c

[Gjest T-AA]

En kollega av min kone opplevde at mannen hennes gjorde dette. To barn på 3 og 6 og en dag etter frokost sa han bare at «Familielivet var ikke helt det jeg så for meg, så jeg flytter ut.» Ekstremt egoistisk tankegang.

[AnonymBruker]

Omplasser hunden til noen som faktisk liker å gå med den. Bytt til andre aktiviteter for barna med ingen eller lite dugnad. Flytt til et lettstelt rekkehus. Løft blikket og se hvor priviligert du er, og bli voksen. Voksenlivet består av mye arbeid og plikter, og du må sette UNGENE først fram til de blir voksne.

Anonymkode: 5dbf5...263

[AnonymBruker]

T-AA skrev (2 minutter siden):

En kollega av min kone opplevde at mannen hennes gjorde dette. To barn på 3 og 6 og en dag etter frokost sa han bare at «Familielivet var ikke helt det jeg så for meg, så jeg flytter ut.» Ekstremt egoistisk tankegang.

Enig! Om det hadde vært en mann som skrev dette ville det eksplodert her. 

Selg bikkja. Be gubben hjelpe moren sin.  Du må ikke være lagleder, så når årets sesong er over trekker du deg. Kjøp 4 pakker med små boller. Stå i livet ditt som du selv har skapt. Når ungene er voksen reiser du verden rundt. Slutt å klage, ta deg sammen og vær en mor for ungene dine. 

Får lyst til å si det som sies til mannfolk her inne. Er voksen nok til å pule uten dong, så er du voksen nok til å ta ansvar. Men kanskje jeg ikke skal gjøre akkurat det.

Anonymkode: 5a3e5...ef4

[AnonymBruker]

Det er mange som har gjort det. Men det er jo den feige veien å gå, uten tvil. Så det kommer ned til hvilken verdier en har i livet. Samtidig er det vel en del her som du og din mann burde prate om? Lufte ut litt frustrasjon angående dette, gjevnlig. Da uten å ta din samboer, for d er jo ikke hans skyld at du vil bruke livet på å være "fri". Men hvis dere ikke gjør noe med kjæreste livet, går det dunken etterhvert. 

 

Jeg forstår hva du mener og er selv drittlei i perioder. Samboer mener vi skal være med på alt tradisjonelt og jeg hater alt det der. Men har bestemt meg for å ofre alt for ungene. Tar ei kule i panna for dem om det så skulle være. 

Anonymkode: bbb9e...ea8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Nå må jeg være lagleder, sette opp kioskvakter, gå på agilitykurs med bikkja, bake 30 boller til 17. mai, og beise hytta til svigermor. 
Jeg vil vekk. Jeg har ingen kjærestefølelser for mannen lenger, vi samarbeider godt, men thats it. Jeg drømmer om en liten leilighet for meg selv der jeg kan være i fred annen hver uke, og ha barna den andre. Kanskje jobbe litt ekstra så økonomien ble bedre. Jeg er så sliten av alt som forventes. Mannen gjør sitt, men alt annet må jeg ta. 
Noen som har gjort det? Stukket av? Hjalp det?

Anonymkode: 7e035...709

Må du dette? 

Anonymkode: be1b0...794

[AnonymBruker]

Du må verken være lagleder eller beise andre sin hytte… 

 

Hva legger du i at mannen gjør sitt? Høres jo ut som du gjør det meste. Hvorfor MÅ du ta med hunden på agilitykurs?

Anonymkode: 8203d...3e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Må du dette? 

Anonymkode: be1b0...794

Tja de som tar litt ansvar for barna og samfunnet vil nok mene det ja

Anonymkode: 0d22e...5db

[AnonymBruker]

Hvis ungene driver med fotballtrening så er de kanskje 10? Da er du over halvveis til de flytter ut. Etter det kan du gjøre som du vil?

Anonymkode: 3006f...6a1

[AnonymBruker]

Tenker to ting her.

det ene er at du ikke må leve opp til andres forventninger. Om du ikke vil hjelpe svigermor eller ha hun, så dropper du det. Eventuelt lar du mannen ta ansvr for det han mener er viktig. Ungene dine dermot, de må du nesten stille opp for og det innebærer å følge opp mat, skole og aktiviteter. Du trenger derimot ikke være lagleder, men jeg mener at folk som har barn tar sin del av dugnad.

Hvorfor kan dere ikke velge å legge opp livet annerledes, mindre bolig med mindre jobb. Kanskje reise mer nå, be ungene fri og ta de med. Nå skal jeg og ene barnet til Paris i påsken, hvorfor jo fordi jeg trenger noe og se frem imot i hverdagen. ta med deg barna og skap det livet du ønsker.

Anonymkode: b9d9d...25a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tenker to ting her.

det ene er at du ikke må leve opp til andres forventninger. Om du ikke vil hjelpe svigermor eller ha hun, så dropper du det. Eventuelt lar du mannen ta ansvr for det han mener er viktig. Ungene dine dermot, de må du nesten stille opp for og det innebærer å følge opp mat, skole og aktiviteter. Du trenger derimot ikke være lagleder, men jeg mener at folk som har barn tar sin del av dugnad.

Hvorfor kan dere ikke velge å legge opp livet annerledes, mindre bolig med mindre jobb. Kanskje reise mer nå, be ungene fri og ta de med. Nå skal jeg og ene barnet til Paris i påsken, hvorfor jo fordi jeg trenger noe og se frem imot i hverdagen. ta med deg barna og skap det livet du ønsker.

Anonymkode: b9d9d...25a

Ha hund🤣

Anonymkode: b9d9d...25a

[PM75]

Ta med deg familien på backpacking i sommer. Lev litt uten en plan sammen & senk skuldrene. Alt behøver ikke være «striglet» selvom du har familie. 

[Hmmmmmm]

PM75 skrev (59 minutter siden):

Ta med deg familien på backpacking i sommer. Lev litt uten en plan sammen & senk skuldrene. Alt behøver ikke være «striglet» selvom du har familie. 

Unger med som backpacking høres ut som et mareritt da men🤭

[fru Alving]

Hmmmmmm skrev (19 minutter siden):

Unger med som backpacking høres ut som et mareritt da men🤭

Men det er mulig å gjøre litt annet enn A4 familielivet. Du trenger ikke dra til GC eller hytta med svigers om du drømmer om å reise fra by til by i Europa. Du må ikke ha stort hus og hund og Volvo om du blir mer lykkelig med en annen løsning.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Enig! Om det hadde vært en mann som skrev dette ville det eksplodert her. 

 Slutt å klage, ta deg sammen og vær en mor for ungene dine. 

Får lyst til å si det som sies til mannfolk her inne. Er voksen nok til å pule uten dong, så er du voksen nok til å ta ansvar. Men kanskje jeg ikke skal gjøre akkurat det.

Anonymkode: 5a3e5...ef4

Men kanskje du skal det likevel. You kind of just did. 

Jeg synes det virker som du er overarbeidet. Mange krav fra alle kanter, og mye av hovedansvaret for hus og hjem (og alt som følger med der). Da mister man seg selv, helt klart. Selvfølgelig er det ikke annet å gjøre enn å ta seg av barna man har fått, som den over meg prøver å si. Men man kan velge ulike måter å gjøre det på. Og om du har urettmessig mye jobb nå (hvis du har en samboer som gjør livet vanskeligere for deg, heller enn lettere), så kan du helt klart velge bort den byrden og muligens få et mer harmonisk liv. 

Anonymkode: 5f169...4da

[AnonymBruker]

Hvor gammel var du da du traff mannen din? Dersom du var litt for ung, forstår jeg jo dette. Men det er lite å gjøre med det nå.

Dersom du allerede har "levd" før du etablerte deg, så er det bare en midtlivskrise. Og nei, gresset er ikke grønnere på den andre siden. Uansett har du gitt liv til to små mennesker som aldri ba om å komme hit. De fortjener stabile rammer, ikke en forelder som gir opp fordi hun kjeder seg.

Anonymkode: ed2d2...dd1