Kontrollerende vennskap

[AnonymBruker]

Etter mange år sammen har jeg nylig brutt med den jeg mente var min beste venninne. I tiden etter dette bruddet har jeg tenkt mye på hvor giftig dette vennskapet egentlig var. Jeg føler meg dårlig behandlet, men samtidig tok jeg aldri igjen eller satte ned foten (før nå).
 

Hva får folk til å være kontrollerende i vennskapsforhold? Hvorfor lot jeg dette pågå så lenge? Jeg grubler mye på hvordan jeg, voksen kvinne, oppegående og intelligent og (tilsynelatende) velfungerende, tillate at en som skulle være min støttespiller, behandle meg så dårlig? 

Andre som har opplevd slike vennskapsforhold? Hvordan gikk det? 

Anonymkode: 65d17...ebb

[AnonymBruker]

Veldog mange av oss er, eller har vært, i relasjoner som ikke har vært bra for oss. Og mange kvinner lever i farlige forhold hvor de blir kontrollert, og så sitter andre på sin høye hest og dømmer dem fordi de ikke forlater partner. 

Vennskap har nok mange likhetstrekk i at man 'tåler' for mye, aksepeter for mye, og det tar en stund før man innser hvor destruktivt forholdet er for deg.

Det er sikkert forskjellige grunner til at folk fortsetter en dårlig relasjon, men mye av det har nok med å gjøre at vi har mye kjærlighet for den andre personen. Og man aksepterer mye fra en person man er glad i dessverre. Det er vel håpet om at de skal være like glade i oss tilbake, og at 'et par dårlige episoder' ikke bør ødelegge forholdet til en person man er glad i. 

Jeg har selv kuttet ut en forferdelig energityv av ei venninne, hvor 99% av vennskapet besto i å la henne få snakke om sine ting, hjelpe henne, støtte henne.... Jeg var glad i henne, men fikk et noen år nok. Det tok så mye ut av meg at jeg måtte avslutte vennskapet. Hun ble sjokkert, for hun forsto ikke problemet. Jeg forklarte til henne at dette vennskapet går for det meste ut på å være din psykolog og støttekontakt (ofte i forbindelse med at hun stadig hadde nye kjærester, de slo opp med henne og hun hadde det så fælt etterpå). Etter at jeg i klartekst la det frem for henne, begynte hun å si til felles venner/bekjente at jeg var psykisk ustabil. Joda, jeg har en diagnose jeg lever med og har gått til psykolog for i flere år, men det har ingenting med hennes utnyttelse å gjøre. Heldigvis forsto venner og bekjente min side av saken mer enn hennes, og hun flytta kort tid etter til en annen landsdel med nyeste kjæresten.

Nå er jeg veldig varsom med vennskapene jeg har og lar meg ikke bruke på den måten lengre. Litt synd å si det, men jeg har blitt mer hard fordi jeg ga så mye til henne og ble bare brukt. Orker ikke det igjen.

Anonymkode: 1f405...515

[svartkatt]

Vet ikke helt jeg.. men hadde et slags venninne forhold som barn.. det var slekt. Jeg hadde aldri vært så mye med eller nær personen av egen fri vilje. Det var egentlig ikke så ille, og jeg tenkte ikke så veldig mye over det. Jeg hadde venninner som var.. bedre, så jeg kan ikke akkurat si at jeg ikke visste bedre.. Men etterhvert som jeg ble eldre så jeg ting klarere, og tok mer hensyn til meg selv. 

Mye er nok en vane.. og så lenge det er noe positivt der, går det greit.. lojalitet spiller kanskje inn. Og ofte vil man kanskje ikke være for egoistisk, selvom det ikke nødvendigvis er egoistisk å ta hensyn til deg selv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Veldog mange av oss er, eller har vært, i relasjoner som ikke har vært bra for oss. Og mange kvinner lever i farlige forhold hvor de blir kontrollert, og så sitter andre på sin høye hest og dømmer dem fordi de ikke forlater partner. 

Vennskap har nok mange likhetstrekk i at man 'tåler' for mye, aksepeter for mye, og det tar en stund før man innser hvor destruktivt forholdet er for deg.

Det er sikkert forskjellige grunner til at folk fortsetter en dårlig relasjon, men mye av det har nok med å gjøre at vi har mye kjærlighet for den andre personen. Og man aksepterer mye fra en person man er glad i dessverre. Det er vel håpet om at de skal være like glade i oss tilbake, og at 'et par dårlige episoder' ikke bør ødelegge forholdet til en person man er glad i. 

Jeg har selv kuttet ut en forferdelig energityv av ei venninne, hvor 99% av vennskapet besto i å la henne få snakke om sine ting, hjelpe henne, støtte henne.... Jeg var glad i henne, men fikk et noen år nok. Det tok så mye ut av meg at jeg måtte avslutte vennskapet. Hun ble sjokkert, for hun forsto ikke problemet. Jeg forklarte til henne at dette vennskapet går for det meste ut på å være din psykolog og støttekontakt (ofte i forbindelse med at hun stadig hadde nye kjærester, de slo opp med henne og hun hadde det så fælt etterpå). Etter at jeg i klartekst la det frem for henne, begynte hun å si til felles venner/bekjente at jeg var psykisk ustabil. Joda, jeg har en diagnose jeg lever med og har gått til psykolog for i flere år, men det har ingenting med hennes utnyttelse å gjøre. Heldigvis forsto venner og bekjente min side av saken mer enn hennes, og hun flytta kort tid etter til en annen landsdel med nyeste kjæresten.

Nå er jeg veldig varsom med vennskapene jeg har og lar meg ikke bruke på den måten lengre. Litt synd å si det, men jeg har blitt mer hard fordi jeg ga så mye til henne og ble bare brukt. Orker ikke det igjen.

Anonymkode: 1f405...515

Kjenner meg veldig igjen. Min venninne behandlet meg dog mer som en pasient hun skulle helbrede. Og ble frustrert når jeg ikke ville dele tanker og følelser. Det var slitsomt å prate med henne. Jeg føler meg veldig lettet nå, men grubler mye over hva som egentlig skjedde. 

Anonymkode: 65d17...ebb

[AnonymBruker]

svartkatt skrev (32 minutter siden):

Vet ikke helt jeg.. men hadde et slags venninne forhold som barn.. det var slekt. Jeg hadde aldri vært så mye med eller nær personen av egen fri vilje. Det var egentlig ikke så ille, og jeg tenkte ikke så veldig mye over det. Jeg hadde venninner som var.. bedre, så jeg kan ikke akkurat si at jeg ikke visste bedre.. Men etterhvert som jeg ble eldre så jeg ting klarere, og tok mer hensyn til meg selv. 

Mye er nok en vane.. og så lenge det er noe positivt der, går det greit.. lojalitet spiller kanskje inn. Og ofte vil man kanskje ikke være for egoistisk, selvom det ikke nødvendigvis er egoistisk å ta hensyn til deg selv.

Jeg har nok vært redd for å bli alene. Føler meg lirt dum som har latt meg behandle slik, ettersom jeg er voksen. 

Anonymkode: 65d17...ebb

[AnonymBruker]

Hvordan har hun behandlet deg dårlig?

Anonymkode: 2e2a2...9ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvordan har hun behandlet deg dårlig?

Anonymkode: 2e2a2...9ac

Vanskelig å forklare uten konkrete eksempler (vil ikke dele for mye her), men det er oppførsel som får meg til å føle meg dårlig, som et menneske som aldri vil lykkes (uten hennes hjelp), konstant kritikk og kjefting. Jeg har ikke satt grenser i frykt for kjefting. 

Anonymkode: 65d17...ebb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Vanskelig å forklare uten konkrete eksempler (vil ikke dele for mye her), men det er oppførsel som får meg til å føle meg dårlig, som et menneske som aldri vil lykkes (uten hennes hjelp), konstant kritikk og kjefting. Jeg har ikke satt grenser i frykt for kjefting. 

Anonymkode: 65d17...ebb

Kritikk for ting du gjør?

Jeg har ei venninne som jeg hjelper mye. Hun er en person som må ha noe å gjøre, så hun finner seg prosjekter. Male i leiligheten, flytte om på møbler og sånt og da hjelper jeg. Men hun kommer ofte med kommentarer.  F  eks : skulle bære noen poser med ting fra kjelleren. Jeg sa at jeg kunne bære den tyngste pga hun sliter med knærne. Den er vanskelig å bære sa hun. Men jeg tok den. Så revnet håndtaket. Så sier hun: Jeg sa at jeg skulle ta den. Ingen ting ble ødelagt så skjønner ikke hvorfor hun ble irritert 

Jeg skulle bli med henne å hente noe hun hadde kjøpt på finn. Hun kjørte og jeg satt på. Hun viste hvor vi skulle kjøre. Vi kom til ett kryss ble hun usikker og hun sier: hvor skal vi no ? Til venstre tror jeg  sier jeg. Det ble feil. Da sier hun : jaja  det ble feil det. Når Mona sitter på så vet hun alltid hvor vi skal kjøre.  Da svarte jeg: Ta med deg Mona neste gang du trenger hjelp da 

Anonymkode: a26ce...993

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Kritikk for ting du gjør?

Jeg har ei venninne som jeg hjelper mye. Hun er en person som må ha noe å gjøre, så hun finner seg prosjekter. Male i leiligheten, flytte om på møbler og sånt og da hjelper jeg. Men hun kommer ofte med kommentarer.  F  eks : skulle bære noen poser med ting fra kjelleren. Jeg sa at jeg kunne bære den tyngste pga hun sliter med knærne. Den er vanskelig å bære sa hun. Men jeg tok den. Så revnet håndtaket. Så sier hun: Jeg sa at jeg skulle ta den. Ingen ting ble ødelagt så skjønner ikke hvorfor hun ble irritert 

Jeg skulle bli med henne å hente noe hun hadde kjøpt på finn. Hun kjørte og jeg satt på. Hun viste hvor vi skulle kjøre. Vi kom til ett kryss ble hun usikker og hun sier: hvor skal vi no ? Til venstre tror jeg  sier jeg. Det ble feil. Da sier hun : jaja  det ble feil det. Når Mona sitter på så vet hun alltid hvor vi skal kjøre.  Da svarte jeg: Ta med deg Mona neste gang du trenger hjelp da 

Anonymkode: a26ce...993

Ja, ser bare feil ved det du gjør og ignorerer alt annet. Har opplevd lignende dine eksempler også. Jeg har vært underkuet, og hun tålte ikke at jeg satte grenser. 

Anonymkode: 65d17...ebb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja, ser bare feil ved det du gjør og ignorerer alt annet. Har opplevd lignende dine eksempler også. Jeg har vært underkuet, og hun tålte ikke at jeg satte grenser. 

Anonymkode: 65d17...ebb

Min venninne er så lik sin mor, men hun ser det ikke. Hun klager på at moren hele tiden kommer med kommentarer, men hun gjør det samme selv. Kanskje jeg skal opplyse henne om det. 

Hun har ikke mange venninner og jeg føler at når hun har en dårlig dag eller er sliten, så er det jeg som får det. 

Hun holder på å selger ei hytte hun arvet. Hun er i en økonomisk krise akkurat nå pga renteøkning og felleskostnad økning der hun bor. Hun har prøvd å selge hytten i noen måneder. På Mandag skulle noen komme å se på den. Jeg glemte det, så på Onsdag sendte jeg melding og spurte hvordan det gikk og om hun fikk solgt. Da svarte hun : Hørte du nor fra meg på Mandag? Nei,så da skjønner du hva det betyr. Hadde gitt beskjed hvis den ble solgt 

Jeg svarte bare ok. Så var jeg stille helt til på Lørdag. Da ringte hun og sa at hun hadde svart sånn pga hun var sliten etter mye ekstra vakter på jobb de siste ukene 

 

Anonymkode: a26ce...993

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Min venninne er så lik sin mor, men hun ser det ikke. Hun klager på at moren hele tiden kommer med kommentarer, men hun gjør det samme selv. Kanskje jeg skal opplyse henne om det. 

Hun har ikke mange venninner og jeg føler at når hun har en dårlig dag eller er sliten, så er det jeg som får det. 

Hun holder på å selger ei hytte hun arvet. Hun er i en økonomisk krise akkurat nå pga renteøkning og felleskostnad økning der hun bor. Hun har prøvd å selge hytten i noen måneder. På Mandag skulle noen komme å se på den. Jeg glemte det, så på Onsdag sendte jeg melding og spurte hvordan det gikk og om hun fikk solgt. Da svarte hun : Hørte du nor fra meg på Mandag? Nei,så da skjønner du hva det betyr. Hadde gitt beskjed hvis den ble solgt 

Jeg svarte bare ok. Så var jeg stille helt til på Lørdag. Da ringte hun og sa at hun hadde svart sånn pga hun var sliten etter mye ekstra vakter på jobb de siste ukene 

 

Anonymkode: a26ce...993

Passiv aggressiv. Det er ingen god følelse. Kjenner meg veldig igjen! 

 

Jeg sliter bittelitt med at vi nå er over, for vi har så lang historikk. Men det har vært så mye giftig, så jeg angrer ikke. Jeg kunne satt grenser på en langt smidigere måte, DET tar jeg fullt ansvar for (det ble litt brått). Men jeg måtte. 
 

Anonymkode: 65d17...ebb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Passiv aggressiv. Det er ingen god følelse. Kjenner meg veldig igjen! 

 

Jeg sliter bittelitt med at vi nå er over, for vi har så lang historikk. Men det har vært så mye giftig, så jeg angrer ikke. Jeg kunne satt grenser på en langt smidigere måte, DET tar jeg fullt ansvar for (det ble litt brått). Men jeg måtte. 
 

Anonymkode: 65d17...ebb

Det skjønner jeg. 

Min venninne er ikke sånn bestandig. Hun har fine sider også. Men de dårlige sidene sliter litt på meg. Men vi er ikke så ofte sammen som før. Jeg har byttet jobb og har ikke så mye tid og overskudd til venner som før. 

Anonymkode: a26ce...993

[AnonymBruker]

Jeg ble kjent med en mens vi studerte. Og de fleste årene var vennskapet veldig bra. Vi gjorde mye morsomt og hadde det fint sammen. 

Jeg var og er i et forhold mens hun var singel, med en av-og-på kjæreste i lang tid. 

Hun ble mer og mer bitter, og det endret henne som person. Og som venn. Jeg kunne komme hjem etter å ha truffet henne og ikke føle meg bra. Subtil kritikk av meg. Vi jobbet med det samme så mye av kritikken gikk på dette. 

I noen år før vi brøt kontakten tenkte jeg mange ganger at hun ikke var bra for meg. Men vi hadde vært venner lenge og det hadde vært skikkelig bra vennskap også. 

Jeg har det mye bedre uten henne. Og vil aldri ha vennskap som trekker ut energi slik hun gjorde. 

Anonymkode: 81266...0fc