Lei

[Gjest nirakenna]

Ja, jeg er lei!...

Vi fikk en hærlig sønn i august i fjord, men etter det har ting lissom bare pekt i feil rettning.

Han jobber mye, hele tiden, rettere sakt. Vi har ikke noe kvalitetstid sammen. Jeg ser ikke på den daglige tv- tittingen som kvalitetstid. Vi har ikkenoe å snakke om. Jeg kan gjerne snakke om alt mulig, men han hører ikke etter. Sønnen vår har han ikke tid til heller. Og hlrer knapt etter npr jeg har noe å fortelle. Nå er jeg lei. Jeg gleder meg ikketil noen ting lenger, føler ingen gleder og føler heller ikke at jeg er glad i samboperen min lenger. Jeg gir og gir og gir, men får ikke noe tilbake. Penger er så viktig for han og han ser ikke det at jeg gir blanke i om vvi bor i holmenkollen i bærum eller hvor pokker det måtte være... Jeg bryr meg ikke om biffmiddager på restauranten, og noen dyre gaver har jeg aldri fått så jeg har ikke noen forventinger til det heller.

Jeg lager frokost og middag. Vasker klærne hans og hjelper han med jobben.

[mjau]

Har hørt at menn også kan få en type "fødselsdepresjoner". Ikke det at jeg skal forsvare ham, det er elendig at han ikke tar tak i dette selv, men en av dere må ta initiativ til å løse problemet, og det ser ut til å være deg som gidder å seg at det er et problem. Hva med et samlivs-kurs eller noe lignende. Det er noe du kan gjøre uten ham først, så kan han gå en tur dit etterpå og så en tur sammen. Det kan være tøft å få barn, også for pappaen.. Man glemmer å ta vare på dem som står seg nærmest. lykke til, da.